Helgens nye låter: Sosissene punker opp «Julekveld i skogen» og Fangst slentrer «Gatelangs»

---

5

LÅT

Sosissene

«Julekveld i skogen»

---

En av de virkelig store julesangklassikerne her til lands er «Julekveld i skogen», om det julehulkende gamle ekteparet i den vesle stua i skogen. «Bare armod var å spore på de gamles julebord/all den julemat de eide var en muggen fleskesvor», heter det blant annet i Rolf Just Nilsens udødelige versjon som første gang var å høre på NRKs «Søndagsposten» i 1963, ledet av Otto Nielsen som også komponerte melodien. Teksten om den hjemkomne Amerika-sønnen som skaper jul i stua var det Astow Ericson som skrev, og den er også opprinnelig rå nok til å bære en herlig punkrockversjon som lanseres denne helgen av prosjektet som kaller seg Sosissene.

Bak navnet skjuler det seg en brokete gjeng ledet av Backstreet Girls-trommeslager Jonas «Amazonas» Kjærnsrød. Her finner vi Backstreet-kollega og gitarist Petter Baarli, Egil Stemkens (Hellbillies) på gitar, Håkon Oftung (Jordsjø) på orgel og Petter Pogo (Valentourettes og Senjahopen) på pedal steel. Og ikke minst hele 13 norske bassister som deler på vokalen. Blant dem Andrej Nebb som Jonas Amazonas spiller med i De Press, og Knut-Oscar Nymo fra Oslo Ess.

Samarbeidsprosjekter som dette kan ofte bli pretensiøse, men akkurat her treffer gjengen planken med kjærlighet til sangen og en uhøytidelig tilnærming til både teksten og måten melodien lar seg rocke opp på. Gitarharvene og energien har et særlig ekko fra Backstreet Girls som drivkraft, mens produksjonen generelt er leken og variert og hvor de ulike versene preges på nydelig punka vis av skiftende vokal.

Rolf Just Nilsens «Julekveld i skogen»-versjon vil fortsatt stå støtt, men har man behov for å punke opp jula med rotnorsk boogierock har Sosissene levert årets julegave til alle rockere. Kommer også ut på vinyl, da med en versjon av Anne Grete Preus’ «Når himmelen faller ned» som låter en smule annerledes enn både Preus’ egen og Fay Wildhagen og Skaars versjon som kom for en uke siden.

[ «Fairytale Of New York» lever - men Shane MacGowan er død (+) ]

---

5

LÅT

Fangst

«Gatelangs»

---

Fangst gjorde en helhjertet opptreden på Øyafestivalens hovedscene i sommer, og nå kommer en like helhjertet singel fra det nye albumet «Fangst Sinatra» som kommer i februar. «Gatelangs» er umiskjennelig Fangst, en urolig, tung og lett paranoid låt som buldrer drømmende med innslag av kvasse og lekne gitarer og vokalist Johannes Fjelstads særegne stemme som akkurat som på forrige singel bokstavelig talt går en «lang lang vei», her med kjærlighet i sikte. Fjeldstad har bakgrunn fra Hvitmalt Gjerde, mens bandet ellers teller tidligere Honningbarna-bassist Lars Emmelthun, den jazza trommeslageren Dag Markhus og gitarist Stian Guldbrandsen som også spiller i Death By Unga Bunga.

«Gatelangs» er skrevet og produsert av bandet selv, og føyer seg sterkt inn i bandets musikalske kronologi som blant annet ble samlet opp på albumet «Føniksinstituttet» (2022). «Gatelangs» er av en seigere og tyngre art, men preges tydelig av de ulike medlemmenes bakgrunn og en fascinasjon for det dronende og røffe under en finstemt melodisk vokal.

---

5

LÅT

Zupermaria

«Løper for livet»

---

Det er en god uke for og fra Bergen dette. Zupermaria er ute med nok en låt hvor hun graver dypt med en tekst om livet når det blir litt for mye, og man «Løper for livet» med en klaustrofobisk følelse som hun setter gode ord på: «Vil ikke ta stilling til det her/Stiv i nakken, klamme hender/Ulveøyne fra alle kanter. Lettere før Når jeg loffet rundt i slitte sneakers/Nå ser jeg alt/Har nye sko, men frykten tar meg».

Tematisk følger den «Høyt over byen» som kom tidligere i år, og markerer i likheten med den et lite retningsskifte for Maria Træbakken siden debutalbumet «Ka har du gjort nå, Maria» fra 2020. Dette er pop med mye personlighet og fin bruk av den bergenske dialekten. «Løper for livet» framstår som en lett angsbiterst og litt småpunka gitarlåt som er skrevet av Amund Valde og henne selv, og som ikke minst smitter med drivende vers og refreng som nærmest roper på et stort publikum.

---

5

LÅT

Marie Sahba

«One Last Time»

---

Da Marie Sahba ga ut «Give Me A Sign» tidligere i høst skrev vi her at «musikalsk er dette en produksjon som slår det meste». Nå slipper hun nok en singel fra det som skal bli albumet «Billion Years x Milyard Il», nærmere bestemt en ballade hun har kalt «One Last Time», og som igjen overbeviser oss om at hun har noe stort på gang. «One Last Time» er enda en sang om sorg, om det å miste en som står deg nær. For Sahbas del handler det om faren, og låten som på litt abstrakt vis handler om livet etter døden, er skrevet for helt andre klubbgulv enn de hun tidligere har laget låter for.

Sahba har produsert sammen med Martin Vinje, som også er med som låtskriver, og de bygger «One Last Time» pent opp som en tilsynelatende ordinær popballade før den brytes av et voksende og melankolsk mektig parti med ordløs sang og vokal. Stemningsmessig reflekterer dette Sahbas iranske bakgrunn sammen med Javid Afsari Rad fine strengespill på saz. «One Last Time» er en låt med mange atmosfæriske lag, og en fornemmelse av etterklang både av liv og musikalske formasjoner, det hele formidlet med inderlighet og personlighet.

---

5

LÅT

Hillari

«Blind Then»

---

Årets Urørt-vinner Hillari Alison Conlu har hatt et år helt utenom det vanlige. Idet hun slipper årets siste låt har hun rukket å fylle 19 år, og har både EP-en «How is Your Soul?» på samvittigheten, konserter på Øya, Bylarm og Oslo World, og hyllester fra både inn- og utland som følge av at hun er et lysende RnB-talent, og slett ikke bare i norsk sammenheng. Tidligere i år etter å ha sett henne opptre, slo vi fast at Hillari skaper sjelfull musikk for sin egen generasjon. Når hun nå slipper «Blind Then» er det imidlertid ting som tyder på at all aktiviteten og viraken koster. Låten handler ifølge utgiveren om relasjonene og vennskapene hun mistet som følge av at hun prioriterte musikken.

Det er en voksen ballade med en tekst som griper, en varm og stor RnB-låt hvor Hillari synger med autoritet og smerten over å måtte plukke opp bitene fra det knuste på egen hånd, og her viser hun hvilken bredde og følsomhet hun har i vokalen, svevende og fint insisterende over et sløyt og melankolsk hip hop-beat. Låten er skrevet av Hillari i samarbeid med blant andre Morten Gillebo, som også har produsert sammen med amerikanske Sonic Major. Den slippes samtidig med nyheten om at hun er plukket opp av det amerikanske gigantselskapet United Artist Agency, som i tillegg til folk som Wiz Kid og Cardi B har Aurora i stallen. Kombinasjonen brennhet ny musikk og et stort taktisk karrierehopp vil garantert skaffe henne mange nye venner selv om hun åpenbart har mistet noen umistelige underveis.

[ Sterk hyllest til Anne Grete Preus (+) ]

---

4

LÅT

The Impossible Green

«Carnivorous Arms»

---

Melodisk rock blir knapt større enn hos The Impossible Green, som denne helgen viser at det gror godt også i rockebyen Trondheims undergrunn. «Carnivorous Arms» hamrer valsende og urovekkende fra et hjerte som rister i takt med teksten og males blodrød med hammondorgel og koring. Johannes Konstad Breviks gitarer og andre strenger er viltvoksende over det stramme kompet fra bassist Markus Margido Drazkowki Teksum og trommis Adrian Ahtola. Mathias Angelhus har en nesten insisterende og stor stemme som fyller ut et bredbeint, likevel variert og finurlig lydbilde.

Låten er i spilt inn live i Nyhavna Studio i Trondheim og er ubeskjedent produsert av Brynjar Takle Ohr, primus motor i El Cuero og nå også gitarist i Trondheims store stolthet Spidergawd. Ingen overraskelse at han vektlegger gitarene og strengene i denne produksjonen. Den antyder også at allerede før debutalbumet kommer viser bandet til et unikt særpreg innenfor en klassisk og velprøvd sjanger.

---

4

LÅT

Isah + Aella Arietta

«Selmas sang»

---

Isah har hatt et godt år, både som prissanker, albumdebutant med «Instrument» og som samarbeidspartner og tolker av andres sanger. Gjennom «Hver gang vi møtes» ble han en kløpper til å gjøre andres sanger til sine egne, mens vi på diverse scener har sett han opptre sammen med artister som Hillari og Emma Steinbakken. Nå gir han ut en ny versjon av «Selmas sang» fra TV-serien «Snøfall», sammen med 12 år gamle Aella Arietta som spiller en av rollene i årets «Snøfall 2».

Dette er en sang som har en stor appell, og er Eva Weel Skrams udiskutabelt største hit med over 22 millioner runder på Spotify. Hennes fine og tandre, og likevel stjerneklare versjon bli her hakket mer kontant med to stemmer som fint utfyller hverandre. Bortsett fra at vokalene til særlig Isah, men også Arietta, naturlig nok gir den et annerledes preg, er den bare minimalt «modernisert» med antydende hip hop-beats og fine harmonier. En fin produksjon av Mads Brodin og Morten Gillebo, men den er neppe original nok til å true originalens posisjon.