---
HVEM: Ole Martin Hafsmo (48)
HVA: Regissør og podkast-skaper
HVORFOR: Dokumentaren «Skitbyen» på NRK forteller historien om Berit, som er fattig, trygda og en ukuelig optimist.
---
Yo! Hvordan skiller Skitbyen seg fra andre historier om fattigdom?
– Det her er jo bare en historie om en familie som er delvis trygda og har levd under fattigdomsgrensa. Men mora mi er ikke av dem som har det verst. Jeg kommer jo sjøl fra dette miljøet, og opplever at alle historiene om fattigdom er tragiske. Det handler ofte om vold og overgrep, formidlet med fiolinmusikk og dyster stemme. Det jeg har prøvd å gjøre er å si at denne gjengen har et verdig liv, som er bra. Til og med bedre enn andres liv.
Har podden fått noen konsekvenser? Du forteller for eksempel om en kommunal blokk i Trondheim hvor alt virker helt krise?
– Jeg har fått mye meldinger fra folk som jobber i kommunen. Men foreløpig er det enkle svaret nei. Eller, det virker som om de får bedre internett i blokka. Om det er på grunn av podkasten veit jeg ikke.
Heisen brenner stadig vekk, liksom. Noen må jo reagere på det?
– Ja, og du må ha legeerklæring for å kjøre heisen. Men nei, det kan ikke være sånn. Jeg tok en heis på Aker Brygge for litt siden. Der var det oppslag om at det skulle serveres nydelig fiskesuppe fra en lokal restaurant på generalforsamlinga. Haha. Sånn er det ikke hos Hans.
[ Helseopprør i Nord-Norge – ordførere truer med boikott ]
Hvordan er det å lage dokumentar om sin egen mor?
– Det er jo litt kleint. Men jeg synes resultatet er bedre enn kleinheten. Så det er verdt det.
Du måtte sikkert stille mye spørsmål du egentlig visste svaret på fra før?
– Det er veldig mye jeg ikke veit fra før også. Så det har vært litt som en vanlig dokumentar. Jeg fikk et påskudd for å sette meg på toget og dra å prate med mora mi. Det har vært veldig gøy.
Det handler jo om fattigdom, dette. Hva er det som er feil i hjelpeapparatet som mora di møter?
– Hvis du spør mora mi, så vil hun si veldig mye. Men det er nok noe med at det oppleves veldig regelbasert. Det er så veldig mange som ikke passer inn i det komplekse regelverket.
Hvordan da?
– Jeg har ikke noen formel for hvordan å være både streng og fleksibel. Det er jo problemet. Men min jobb er heldigvis ikke å løse problemene. Jeg viser bare hvordan det oppleves fra innsida.
[ Er vi på vei inn i en emokrati? ]
Er podden en suksess?
– Jeg aner ikke. Den er ganske høyt på Podtoppen. Og produsenten min er veldig happy med tallene. Men jeg er vant til andre tall, på fjernsyn. Der er det gjerne hundretusener og opp mot millionen i Norge. Jeg har jo vært med å lage The Fox med Ylvis, som har 1,1 milliarder visninger, og da blir kontrasten til norske lyttertall stor. Haha.
Nå, noen faste spørsmål. Hva gjør du når du skeier ut? Hvis du drar til Trondheim og henger med familien, for eksempel?
– Da bestiller vi pizza fra nærmeste bule. Den må være nær, for ingen av oss har førerkort, og vi må hente den sjøl. Så kjøper vi en sixpack med øl, og så sitter vi i en gammel skuvseng og drikker øl og spiser dårlig pizza. Det er det vi har råd til når vi er sammen.
Er det noe du angrer på? Du må jo ha tenkt litt på om The Fox var verdt det, da du hørte den for førtitusende gang, for eksempel?
– Ja, haha, det er jo et stort, sjølbebreidende hat. Hvis ungene mine vil ha meg ut av rommet, så spiller de The Fox. Da får jeg en fysisk reaksjon og forlater rommet. Alle burde ha en far som har laget The Fox.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Kona mi. Fordi hun er utrolig kul. Og veldig underholdende. Og kanskje det hadde blitt et lite kyss på kinnet etter hvert også? Hvem veit.
Helt til slutt … åssen går det med Berit nå?
– Hun har det veldig bra. hunn har blitt invitert til en fin konferanse for nasjonens ordførere og sånne ting.
Haha, men funker det bra i den nye leiligheten i drabantbyen?
– Det er visst veldig lytt, der. Så hun og naboene har klaga. Det er åpenbart materiale til en sesong to der.
[ Mímir Kristjánsson: – Det fattige folk trenger er mer penger ]