Helgens nye låter: Sivert Høyem ruster og Lille Caesar kvitter seg med gamle vaner

Sivert Høyem tetter gapet etter massiv turnering med Madrugada, og ser fram mot nytt soloprosjekt. «The Rust» er en låt som står ut i den etablerte delen av rocken denne helgen, mens både Hkeem og Mall Girl i hver sin ende av spekteret viser nye takter nå når høsten for alvor er i ferd med å feste grepet. Her er noen av de beste og mest interessante nye låtene akkurat nå.

Sivert Høyem går solo igjen

---

5

LÅT

Sivert Høyem

«The Rust»

---

Madrugada er akkurat ferdig med en monsterturné som brakte dem til noen av denne sommerens største festivaler. Vokalist Sivert Høyem har imidlertid hatt flere ting å sysle med. «The Rust» er første låt fra et nytt soloalbum som kommer tidlig neste år. Den er umiskjennelig Høyem, og i den grad man skiller mannen fra bandet er låten et eksempel på en intensitet og en personlig tilnærmelse som ikke kommer like tydelig fram i låtene han skriver for bandet. Dette er en ballade, en lang lunte som brenner med uslukkelig kraft, om forhold og biler som ruster på like ubønnhørlig vis, eller «The rust that eat the soul» som han synger.

Dette er så mørkt og seigt og storslått gotisk som det bare kan bli når innspillingsstudioet er et gammelt menighetshus – Zoar – ute i havgapet i Vesterålen. Han har med seg Christer Knutsen (Madrugada) samt Børge Fjordheim (Cloroform, Janove, Morten Abel) på trommer, som for øvrig har hatt fast plass på soloplatene til Høyem. Albumet som kommer i januar vil få tittel etter innspillingen, «On An Island», men vi kan vel tenke oss at det er noen indre øylandskap i sikte også.

Mall Girl som trio

---

4

LÅT

Mall Girl

«All I Should Have Said»

---

Mall Girl har vært blant favorittene innen den smartere gitarpopen helt siden vi så dem på Bylarm for noen år siden. Fjoråret debutalbum «Superstar» bekreftet da også at de på sin egen måte er et slags superband, i hvert fall for de få. Siden sist har det skjedd endringer både i musikalsk retning og innad i bandet. Bassist Eskild Myrvoll spiller også i en rekke andre fremadstormende band, da innenfor den tyngre rocken, som Daufødt, Blodkvalt og gromtrioen Kanaan. Nå har han valgt bort Mall Girl, som fortsetter som en trio med vokalist Bethany Forseth-Reichberg, gitarist Iver Armand Tandsether og den meritterte trommeslageren Veslemøy Narvesen. Øvrig mannskap leies inn. De har tatt lydbildet et gir ned, men på et stemningsmessig nivå er dette rene cruisekontrollen.

«All I Should Have Said» er et langstrakt, atmosfærisk og lengtende nytt spor som peker fram mot neste album. Forseth-Reichbergs gode stemme er sentral i miksen, og gitaren er gjenkjennelig og lett hypnotisk i lydbildet som fra plateselskapets side betegnes som «midwest emo», altså den svevende og vokaldistinkte gitarrocken fra 1990-tallet som var en fjern fetter til matterocken, en merkelapp Mall Girl har brukt om seg selv før. Jenta fra det amerikanske kjøpesenteret er blitt eldre og modnere, men fascinasjonen er fortsatt intakt.

Heave Blood & Die fra Tromsø

---

4

LÅT

Heave Blood & Die

«Things That Hurt»

---

Heave Blood & Die var noe av det morsomste som kom ut av Tromsø da de i 2018 vant Urørt-finalen, ga ut Heave Blood And Die Vol. 2» og inntok scenen på Tons of Rock med bekmørk, skitten og nattfarget doom-metall. Siden har alt blitt mye lysere. Nå er det 80- og 90-tallsrocken i skjæringspunktet mellom synthrock og harvende gitarer, eller mellom New Order og The Jesus & The Mary Chain om du vil. «Things That Hurt» er hardere enn vi ved forrige korsvei, noe som kanskje vil bekreftes når albumet «Burnout Codes» kommer.

Vokalen er nydelig, delt mellom Karl Løftingsmo Pedersen og Marie Sofie Langeland Mikkelsen. Begge på synt, Pedersen på gitar sammen med Jonas Helgesen Kuivalainen, mens Kenneth Mortensen og Eivind André Imingen spiller henholdsvis trommer og bass. Låten vitner om at det nye sounden er i ferd med å sette seg, men fine detaljer drukner tidvis i et litt for monotont øs.

Hkeem og Oslo

---

5

LÅT

Hkeem

«By til by»

---

Stovners største stemme går tett, ømt og nært innpå i sin nye låt «By til by». Det er en ballade som svulmer av nostalgi, med et lett og stemningsfullt akkompagnement under en sår vokal om å lengte etter den ene i mengden. Som artist og nå dommer i «Norske Talenter» er han vant til å se tusen ansikter foran seg, men det er bare ett han ser etter. En klassisk metafor fra en artist som tør å by på seg selv og synge om ensomhet på en direkte måte.

Abdulhakim Hassane, bedre kjent som Hkeem, er i det hele tatt ikke redd for nye utfordringer. I fjor sto han på scenen i sitt eget teaterstykke «Abdul = Hkeem» på Rommen Scene, et par steinkast fra der han vokste opp. Kastel-produserte «By til by» er begynnelsen på enda et nytt kapittel, og denne gangen er den enkle produksjonen med på å løfte både stemmen og budskapet fram en EP som vil få tittelen «Oslo er kald». «By til by» høyner forventningene til denne.

Punk med Combos

---

5

EP

Combos

«Turning Up The Bass»

---

Det morsomste med The Combos nye EP er at nøkkellåten «Turning Up The Bass» river og sliter i hengslene til helvete i den grad at bassen nærmest drukner i den hissige vokalen og gitarøset. Det er bare en ting å gjøre, skru opp bassen så den matcher de grådige trommene, og skru det hele ytterligere til elleve og bortenfor.

Skatepunk med beinpipene lappa sammen med hardcore blir ikke bedre enn med Combos, bandet fra Trondheim som har gitt sjangeren nytt håp. «Turning Up The Bass» er kanskje det råeste du hører i år, en EP hvor et par av enkeltlåtene høres ut som klassikermateriale. Låten «Sommergutten Flykick» kom tidligere i år som en forsmak på denne utgivelsen med fire låter. «Molly» åpner med en kilevink et sted mellom melodisk punk og et svært hardt sted, og så går det slag i slag til den litt oppskriftsmessige «Platypus Boys» avslutter det hele. Men før det to helt sikre stikk hvorav «Turning Up The Bass» er høydepunktet, en perfekt komponert punkpigg av en låt som kutters struper raskere enn du kan rope Combos.

Lille Caesars gamle vaner

---

4

LÅT

Lille Caesar

«Gamle vaner»

---

Lille Caesar fikk en aldri så liten hit med låten «Brenner», en av flere låter han har sluppet siden han begynte å synge på norsk og gi ut singler i et relativt høyt tempo. Skal vi gjette vilt blir «Gamle vaner» enda større. Her drar han ikke bare med seg fansen som har funnet ha gjennom alt fra talentprogrammer på TV til TikTok, men også et langt bredere publikum. Fortsatt født i 2005, men som artist er Adam Gryting erfaren nok til å bære vekten av en kommende hit.

Gryting-familien er stor og musikalsk, og her er Jakob Gryting både medkomponist sammen med Adam og produsent. «Gamle vaner» handler om mye av det samme som de øvrige norske låtene hans har gjort, om å stå opp for seg selv og sitt. Etter en effektiv oppbygning har den et refreng og et stort og mektig arrangement som vil smelte det som ikke brant opp under «Brenner».

Simen Mitlid med Ea Othilde

---

4

LÅT

Simen Mitlid med Ea Othilde

«Norwegian Black Metal»

---

Simen Mitlid har opparbeidet seg en hengiven liten fanskare på alternativpopens skrå bredder. Han er en såkalt singer-songwriter som med klimprende gitarer, fengslende og lett naivistiske tekster og lass av forsiktig personlighet, lett fester seg i bevisstheten. Om en måneds tid kommer hans femte album, «Fredsvenn». Denne helgen kommer forsmaken «Norwegian Black Metal».

Det er langt fra Satyricon dette, snarere er tittelen en av Mitlids små skruballer ved siden av låttitler som «You Left Your Keys (on the Floor)» og «A Very Successful Band Rehearsal». Det er en låt som ikke ligger langt unna skotuppene, og han får fin drahjelp på vokal fra Ea Othilde, en annen Oslo-artist og låtskriver som overbeviste fint under Bylarm nå nylig. Kanskje utvider ikke Mitlid repertoaret eller fanbasen i veldig stor grad med denne låten, men i den rike undergrunnen av popartister med noe på hjertet er den med og befester Mitlids posisjon som en av de mest sentrale. Og er du allerede hekta, kan du bare glede deg til å høre «Fredsvenn».

Anne Naustdal, nå som Anna Lille

---

4

LÅT

Anna Lille

«Stealing the Scene»

---

Haley Shea fra Sløtface - som veltet Øyafestivalen i sommer - har vært delaktig på denne låten, både som medkomponist og sikkert også som moralsk supporter. Det høres, for når 19 år gamle Anne Naustdal fra Eid nå tar steget fra ut fra MGP Jr.-duoen Vilde og Anna som vant med «Vestlandet», er det med en debut som lever opp til tittelen «Stealing the Scene». «I’m so tired of playing the ekstra to all your leading roles», synger hun, og tar grep selv.

Dette er en lett jagende poprocklåt som viser at Phoebe Bridges har enda en fan i Sogn, produsert av Hans Olav Settem som vant Spellemannpris for arbeidet med «Beharie // Beharie», av nettopp Beharie. Mange gode krefter går sammen rundt Anna Lille, og vi kan skjønne hvorfor. Stemmen og låten i seg selv minner om Sigrid, noe som viser hvilken teft Naustdal har som låtskriver. Det er fortsatt et stykke opp til det virkelig smeller, men som en første låt i et landskap med sterk konkurranse makter hun å skille seg ut på den gode måten.