Hun vant den store prisen på Bylarm

Swank Mami ble Årets stjerneskudd i konkurranse med 12 nominerte, og over 40 andre norske artister til sammen på det omfattende programmet på Bylarm 2023. Hun fikk 500.000 kroner i premie, og ekstra oppmerksomhet med på kjøpet. Begivenheten var riktignok ikke noe som ble nevnt på Kveldsnytt når norske gutter har vært ute og løpt, men i musikklivet er dette en av årets viktigste utmerkelser. Ikke minst økonomisk. Blant tidligere vinnere er Girl In Red, Metteson, Isah og Jonas Benyoub, så Umal Moses (som Swank Mami egentlig heter) fra Lørenskog er i godt selskap

Swank Mami ga ut sine første låter i desember i fjor. Hun ble kåret til Månedens Urørt i NRK P3 i februar. Til P3 forklarte hun artistlivets personlighet slik: «Umal lager musikken, Swank fremfører. For mens Umal er litt mer sjenert, er Swank fylt av selvtillit». «Hun har hatt en enorm utvikling på kort tid», mener juryen. Likevel var seieren var uventet. Andre kom bedre promotert til Bylarm, derved med større forhåndsomtale, mange med flere utgitte låter. De spilte på større scener med større show, med band og dansere bak seg.

Swank Mami var helt alene på scenen da vi så hennes konsert på Indigo, to timer før prisen var kunngjort. Hun har fått to av de minste lokalene til sine to opptredener disse dagene, men så er dette også klubbmusikk som passer best på tette dansegulv. Det var lite som minnet om den typiske avmålte bransjestemningen her. Hun har derimot venner og fans foran scenen, som kan sangene og hjelper dem til nye høyder. Sanger med eksplisitte tekster, der låtene også støtter opp om det dristige lydbildet.

Dette med å kåre offisielle vinnere av Bylarm har bare pågått siden 2018. Før handlet det om uoffisielle vinnere, snakkiser, den ene artisten som media og bransje flokket seg rundt, og ville snakke med først. Askil Holm «vant» Bylarm i 2002, ikke Ane Brun, Gåte, Thomas Dybdahl, eller Span med Jarle Bernhoft. Det gikk bra med alle likevel.

Etter denne konserten med Swank Mami ser jeg, som en komplett kontrast, folkrockgruppa Sliteneliten, for andre gang på Bylarm i år. Fra scenen morer de oss med å fortelle at de to ganger på to dager er blitt omtalt av Dagsavisen som ei gruppe uten store popambisjoner, og sier at de skal spille to poplåter for å motbevise det. Men uansett hvor fengende disse sangene er: Sliteneliten kunne aldri vunnet Stjerneskudd-prisen. De spiller ikke på lag med tidsånden, selv om innholdet i sangene deres er aktuelt nok. De er like spennende å se på som de andre, med en umiddelbar spilleglede som smitter over på publikum.

Sliteneliten kommer ikke til å «breike i Statene» for å bruke et gammelt Bylarm-uttrykk, på noe som alltid har vært popmusikkens fremste mål her i landet. Men det er plass for alle i dette store spillet. Litt med den samme holdningen, bare med helt annen musikk, er Kristine Blir Rapper, som jeg også spanderer på meg å se en gang til. Lørdag også toppløs på prekestolen i Kulturkirken Jakob. Høyere går det ikke an å komme på denne festivalen.

I de siste timene er det også plass til de høyst personlige sangene til den amerikanske visesangeren Kara Jackson, som står alene i den store Kulturkirken. Og den samisk-norske lydkunstneren Elina Waage Mikalsen i den langt mindre St. Edmund Kirke, med sang, feltopptak og toner fra en ombygd suohpponstuole, en vevstol som er omgjort til en slags theremin. Vanskelig å beskrive med ord, ingen sjanser blant Årets stjerneskudd hun heller, men med på berike den mangfoldige Bylarm-opplevelsen.

Bylarm 2023 var mindre enn før. Det er noen år siden det store teltet på Youngstorget, og anmeldelser av alle konsertene i egen festivalavis. Musikken sprer seg på andre måter i 2023. Det er også lenge siden Bylarm har hatt så få kjente artister på programmet som i år. Om ikke gamle Bylarm-navn som Kaizers og Karpe er aktuelle kunne vi kanskje tenke seg oss at nyere suksesser som Michelle Ullestad og Beharie kunne trukket et større publikum til alle artistene som er ukjente for de fleste. Nå var det bare Jonas Benyoub som fikk en halvtime i forbindelse med at han sendte Stjerneskudd-prisen videre.

En liten ettertanke: Fredag tok jeg en avstikker fra Bylarm for å se Undertakers Circus feire 50 år med albumet «Ragnarock». Fullt hus på Parkteatret. Hadde det vært Bylarm i 1973 kunne de vært stjerneskudd den gangen, svingende soulprog fra et av de første rockebandene med norske tekster. Men de hadde ikke så mange kanaler å gjøre seg kjent i, og forsvant etter noen år. Gruppa solgte vinylutgaven av «Ragnarock» på konserten, antydet at det var få eksempler igjen nå, og at den kommer til å være verdt 5.000 kroner om noen år. Sangeren Thor Greni advarte publikum: Hvis ikke alle platene var solgt etter konserten kom de til å henvende seg til Sindre Finnes med denne investeringsideen. Vi får håpe at noen av artistene fra Bylarm 2023 kan vise den samme spillegleden om 50 år.