---
ROMAN
Lars Saabye Christensen
«Vrakeren»
Cappelen Damm
---
«Vrakeren» er en roman, men kan også kalles en fiksjonskledd biografi som hele veien reflekterer over biografiens og erindringens utfordringer. Den er pakket inn i en thrilleraktig atmosfære som fører tanken til Maigret og Georges Simenon. I alle fall i åpningen, som byr på en forfølgelsesscene fra Paris. Etter hvert vokser det fram en komplisert historie med røtter i Gabels gate 19 på Skillebekk. Også kjent som leiligheten der forfatteren selv, Lars Saabye Christensen vokste opp.
Rett overfor denne leiligheten ligger Gabelshus hotell, som også blir en viktig scene for møter, samtaler og hemmelig overvåking. Sentralt i romanen står to menn, som forfølger hverandre gjennom de mange sidene. Den ene er forfatteren Jørgen Ribe som bor i Gabels gate. Den andre er mannen som strever med å skrive hans biografi. De har begge sine sår, merker og hemmeligheter som avsløres og tildekkes gjennom en langsom opprulling av Jørgen Ribes livshistorie.
Det er mye å glede seg over for enhver pasjonert leser av den unike litterære begavelsen fra Skillebekk, Lars Saabye Christensen, som i høst fyller 70 år. Å bevege seg inn i boka kaller raskt på gjenkjennelsens gleder. Disse rommene har man vært i tidligere. For «Vrakeren» er stappfull av Lars Saabye Christensen på sitt beste, men også litt av hans nestbeste. Til tider blir romanen på 690 sider i overkant omstendelig, og kanskje litt gjentakende. Derfor er det vanskelig å plassere den blant hans aller beste.
Men for noen setninger og paradokser denne forfatteren kan by på. Han løfter alle trivielle, blankslitte setninger, og gir dem en tvist så lander nye og friske på papiret. De lyser opp teksten gjennom hele romanen, paradoksale, originale og kloke. «Jeg vet ikke hva som kommer over meg, sannsynligvis det jeg ikke kommer over». Denne typen språklige sprell utøver forfatteren med ledighet og eleganse gjennom hele romanen. Man skulle tro at Lars Saabye Christensen kanskje hadde brukt opp sitt språklige arsenal, men nei da, i høstens bok gjør han all tvil til skamme. Her er også stadige hint til annen litteratur, til kjente rekvisitter og figurer fra forfatterens tidligere verker.
Romanen åpner som nevnt i Paris med en forfølgelsesscene. Fortelleren i romanen støter tilfeldig på forfatteren Jørgen Ribe, som i dette året 1997 framstår som en mager og herjet mann som tydelig har fått seg en knekk. Inntil nylig var han en feiret forfatter. Ja, han vakte oppsikt allerede med sin debutbok «Mellom hotellet og tiden», som han i 1976 fikk Tarjei Vesaas debutantpris for.
Ikke helt ulikt forfatteren Lars Saabye Christensen som samme år debuterte med «Historien om Gly», som han fikk samme pris for. Det hilses og nikkes i denne romanen, til fortid og nåtid, til nesten glemte låter, dikt og rekvisitter fra Lars Saabye Christensens mangslungne forfatterskap. Verken klokkene, frisørene. pikkoloene eller Muggaparken er glemt. De lyser opp i teksten som morild.
[ Lars Saabye Christensen: «Min kinesiske farmor»: Fint om farmors reise ]
Fortellerstemmen tilhører Bendik Ries, en tidligere badevakt på Frognerbadet, med røtter og barndom i beste borgerlige vestkant. Han har gjennom det meste av livet ført en omflakkende tilværelse, som en periode førte han rett inn i et fengsel i Paris. Men den gangen på 1960-tallet, som badevakt, reddet han livet til Jørgen Ribe da han med eller mot sin vilje havnet på bunnen av stupebassenget. Plutselig var badevakten en helt. Men dagen etter denne bragden inntraff katastrofen da et barn på seks år druknet på hans vakt. Kanskje var han et øyeblikk for opptatt av å sole seg i glansen fra beundrende pikebarn. Bendik Ries føler at han aldri har fått fortjent takk fra forfatteren for at han reddet livet hans.
De mest lysende og beste partiene i romanen er fortellingen om oppveksten og ungdommen i Gabels gate på 1960- og 1970-tallet. Unge Jørgen Ribe kjenner tidlig på det Lars Saabye Christensen kaller «ulykkeligheten», denne følelsen av ensomhet og utenforskap. Så skjer det overraskende at en ny familie, Michelle Simonsen med sønnen Carl og datteren Alice, flytter inn i gårdens fjerde etasje. Da Jørgen Ribe treffer Carl Simonsen oppstår umiddelbart en følelse av noe gjenkjennelig, et hemmelig fellesskap. De to møtes jevnlig i gårdens kjellerbod der de forsegler vennskapet med en pakt om aldri å si noe om hva som skjer i boden. På loftet i samme gård holder faren, Halfdan Ribe til med sin merkelige hobby. Han jobber med en miniatyrmodell av Slottet – som skal passe inn i en fyrstikkeske. Til sønnen Jørgens undring blir han aldri ferdig.
[ Helene Floods «Enken» vil glede enhver tilhenger av blodløs krim (+) ]
Moren Venke Ribe er den store overvåkeren og kontrolløren av språklig oppførsel slik det sømmer seg i Gabels gate. Det hører med til historien at unge Jørgen får sommerjobb i i modneriet hos Banan-Matthiessen på Filipstadkaia, der faren er daglig leder. Men han drømmer hele tiden om å bli «vraker», mannen som vraker de uspiselige bananene. Men det kan man bare bli ved å ta tiden til hjelp. Et av flere gåter i romanen er hva som skjedde på stupebrettet for timeteren, der Jørgen Ribe sto sammen med Carl Simonsen. Enda mer dramatikk skal det bli i denne romanen der det gåtefulle og hemmelige fyller sidene helt til slutten.
Lars Saabye Christensens «Vrakeren» framstår som et imponerende og intrikat verk, der erindring og glemsel bytter på hovedrollene.
