Kultur
Det går på nestenlivet løs under vikingkampene i Valhall. Metal og lek i skjønn forening på Midgardsblot i Borre.
Mode Steinkjer
Blot til lyst på Midgardsblot
Det skåles i bukkehorn blant metalfans og vikingpilegrimer ved gravhaugene i Borre. Festivalen Midgardsblot samler publikum fra hele Europa.
– Vi liker å danse. Vi ser at noen her gjør det også, påpeker Ella Marie Hætta Isaksen fra Valhall-scenen i Midgard, der hun skuer ut over et ansiktsmalt publikum kledd i svart eller flagrende vikingkjortler mellom henne og den store Gildehallen.
Isaksens band ISÁk er et litt annerledes følge enn de som vanligvis trekker til Midgardsblot. Plakaten toppes av store band innen ekstrem- og vikingmetall, blant dem norske Enslaved, Kampfar og Einherjer, samt færøyske Tyr og britiske My Dying Bride. Men det er en første gang for alt. En samisk elektropop-gruppe er ikke det man forbinder med en festival der musikken er hentet fra den hardeste og mest brutale flanken, og pausene imellom fylles med vikinger som med hjelmer, brynjer og sverd deljer løs på hverandre så skjoldene skvetter bortetter.
– Vi er veldig glade for at Midgardsblot har sluppet til den samiske musikken, sier Isaksen fra scenen, og poengterer senere i konserten at de ikke er alene.
