Superstjerner klare for afrobeat-fest på Øya

Saken er oppdatert i forkant av Øyafestivalen

Noen ganger føles det som det er en viss rettferdighet i verden. I et klima der britisk og amerikansk musikk har dominert det store fellesrommet og hitlistene, har det endelig blitt rom for en musikksjanger som tradisjonelt har hatt trange kår i vesten. Afrobeat har de siste to-tre årene fått et solid fotfeste innen populærmusikken, med det resultat at noen av sjangerens største artister nå utfordrer det bestående på deres egne premisser. De sanker Grammy-priser, sprenger konsertarenaene og er blitt ettertraktede samarbeidspartnere for det være seg Beyoncé eller Drake. Med Wizkid, Ayra Starr, Oxlade og Rema i front, velter nå bølgen inn over Norge for alvor.

Aller først ut var Flavour på klubben Rockefeller i Oslo lørdag 8. juli. Chinedu Okoli som 39-åringen egentlig heter, må tåle betegnelsen veteran i denne sammenhengen. Han nyter uansett godt av afrobeat-bølgen som har tatt et vestlig og særlig ungt publikum med full kraft. I hitlåten «Nwa Baby – Ashawo Remix» fra 2010 hører man formelig sjangerens brytningstid. Sangen kunne vært produsert i Sør-Afrika, og det var også derfra den vokste internasjonalt samtidig som den ble hyllet i hjemlandet som noe av det ypperste innen nigeriansk «highlife».

[ Det kokte på Slottsfjell med Rema, Arif, Highasakite, Lil Nas X - se bildene fra årets festival (+) ]

Lagos og Nigeria

Skal vi forstå hvordan det kan ha seg at afrikanske artister ikke bare herjer på listene, men også toppen av festivalplakatene i år, må man til Lagos i Nigeria. I Afrikas raskest voksende by med over 21 millioner innbyggere, finner man over tusen plateselskaper og langt over femti radiostasjoner. Siden 1960-tallet har byen vært en smeltedigel for profesjonalitet, spekulanter, lykkejegere og innovative kunstnere i en salig blanding.

I dag leter noen hundre produsenter med og uten skrupler etter gullbilletten til det vestlige musikkmarkedet. Passene er stemplet med afrobeat mikset med hiphop, reggae, vestafrikanske Joruba-sjangre og såkalt afro-fusion, paraplybetegnelsen på musikken som de siste tiårene har oppstått gjennom diasporaen fra Vest-Afrika og til andre afrikanske land som Nigeria og til Europa og da spesielt England og London.

[ Les sakene og se bildene fra Tons of Rock (+) ]

Ayra Starr og fenomenet Wizkid

Allerede omsetter musikkbransjen i Nigeria for flere titalls milliarder norske kroner. Da har man ikke engang tatt høyde for en betydelig omsetning på piratmarkedet. «Alle» leter etter den neste Wizkid, den nye Burna Boy og den kommende Davido, bare for å nevne tre av de aller største artistene ikke bare i Afrika, men i verden akkurat nå. I en svært mannsdominert bransje er også kvinnelige artister i ferd med å vinne respekt og betydelige markedsandeler. Når Ayra Starr kommer til Øyafestivalen i august, kan det være som en av verdens kommende superstjerner. Hun har vokst opp i Benin og i Nigeria under navnet Oyinkansola Sarah Aderibigbe.

Etter en gryende karriere som modell valgte hun å satse på musikken som 16-åring, og ble plukket opp av det ledende Lagos-selskapet Malvin Records. Gjennom sin på alle måter rå og direkte måte å angripe det utvidede afrobeat-begrepet på, er hun en av de raskest voksende artistene i sjangeren akkurat nå.

Ayra Starr står i enden av en lang tradisjon. Highlife og afrobeat ble allemannseie allerede på 1960-tallet, da blandet med vestafrikanske rytmer og koringer, vestlig jazz, funk og psykedelisk rock. «Highlife»-miljøet feiret livet, dansen, rytmene og ikke minst musikerne selv som var virtuoser på scenen. Og det var først og fremst på scenen og ikke i studioene at denne musikken utviklet seg og vokste, selv om populariteten gjorde at plateprodusentene inntok Lagos og de andre storbyene og sørget for at arven ble ivaretatt på bånd.

Flavours hit «Nwa Baby – Ashawo Remix» som garantert vil bli spilt på Rockefeller, er for eksempel en nyinnspilling basert på hiten «Sawale» som opprinnelig ble innspilt av «Cardinal» Rex Lawson, en av afrobeatens pionerer som døde bare 32 år gammel i en bilulykke da han var på vei til en av sine mange konserter.

Ikonet Fela Kuti

Mange forbinder fortsatt afrobeat og «highlife» med en annen pioner, den legendariske Fela Kuti (1938-1997) og etter hvert arvingene hans, sønnene Femi og Seun Kuti. Fela var ikke bare spydspissen innen afrobeat og en av kontinentets aller største og mest innflytelsesrike stjerner, han snakket også nigerianske myndigheter midt imot. Han ble en folkets politiske kraft i en tid da undertrykkelsen og brutaliteten preget hverdagen. Når Wizkid som den største av de nigerianske artistene besøker Norge denne sommeren, er det med en rekke hits hvor innflytelsen og også samplingene fra Fela Kuti er framtredende. I musikken riktignok.

Tekstmessig holder Wizkid seg i likhet med mange av hans kolleger med utspring fra Lagos seg unna politikken. Dagens afrobeat er i hovedsak ren underholdning, ofte med skildringer av pur festing, voldsom kjærlighet og med eksplisitte seksuelle referanser og beskrivelser. På settlisten hans står selvsagt hiten «Joro», som løst kan oversettes som nytelse. Den er avledet av Fela Kutis udødelige «Zombie».

32-åringe Wizkid – Ayodeji Ibrahim Balogun – er i løpet av et par små år blitt en av de største artistene fra det afrikanske kontinentet noensinne. Han har for lengst sanket Grammy-priser og slått rekorder for afrikanske artister på sosiale medier når han avslutter Øyas første dag på hovedscenen. At han er årets desidert største navn på festivalen i Tøyenparken, er likevel ikke opplagt for alle. Generelt regnes afrikanske artister fortsatt og feilaktig som en del av den såkalte «verdensmusikk»-nisjen.

[ Stor guide: Slik blir festivalsommeren 2023: Fra Slottsfjell til Øya ]

Øyafestivalen og afrobeat

Øyafestivalen har ikke mindre enn fire andre navn på plakaten som alle har utspring i den massive nigerianske musikkindustrien. Av dem er Ayra Starr en stjernebooking, et av de heteste navnene innen afropop eller pop i det hele tatt akkurat nå. Verdenshiten «Rush» har 200 millioner avspillinger på Spotify, men bak den har 21-åringen en etter hvert rik katalog både på egen hånd og sammen med andre.

På kamerunske Libiancas vondt selvransakende monsterhit «People» bidrar Ayra Starr sammen med Omah Lay, en annen fremadstormende nigeriansk artist som er booket til Øyanatt og ikke hovedfestivalen. Målt i universell gjennomslagsstyrke er han likevel en av festivalens største og mest sentrale navn uavhengig av hvilken scene han er plassert på. I tillegg til voldsom platesuksess kan han skilte med musikk i filmen «Spider-Man: Across The Spider-Verse» og samarbeid med Justin Bieber. Han inntar Oslo sammen med Wizkids DJ, afropop-veteranen DJ Tunez. I tillegg har Øya booket Oxlade, nok en fremadstormende artist med Nigeria og Lagos som opphav. Ikuforiji Olaitan Abdulrahman som han heter, er ved siden av noen kontroversielle feider over en pikant video mest kjent for låta «Away» og ikke minst «Ku Lo Sa», som han først utga på egen hånd og så i en nyinnspilling sammen med Camilla Cabello.

[ Nytt PJ Harvey-album: Ned i en lummer drømmeverden (+) ]

Byr opp til glede og dans

Omah Lay er en av få afrobeat-artister som har flagget sine politiske meninger, og da spesielt mot politibrutalitet og korrupsjon. En artist som Burna Boy har gått mye lenger i så måte, men Omah Lay forklarte nylig til BBC hvorfor han helst holder seg unna politikken: «Det er så mye å gråte over, så mye å være forbanna for, særlig hvis man er en svart person og særlig hvis man er en gutt fra Afrika, fra Nigeria», sa han, og argumenterte for at han heller vil få folk til å glemme virkeligheten for en liten stund gjennom å gi dem glede og dans.

Nigeria er Afrikas mest folkerike land, men også et av de mest politisk turbulente og voldelige, noe som ikke minst kom til overflaten nå under valget tidligere i år da den politiserte volden ble fordømt av det internasjonale samfunnet. Norske myndigheter har de siste fem årene frarådet nordmenn fra å reise til Nigeria. Selv om musikken også fra de største artistene har undertoner som kommenterer de samfunnsmessige og politiske forholdene, fordommer og politisk og sosial kontroll, er det sjelden politikken kommer direkte til syne i tekstene.

Rema som spiller på Slottsfjell onsdag 12. juli er i så måte av samme oppfatning som Omah Lay. Han er dessuten en av mange som viser at afrobeat-artistenes tekster ikke skygger unna grafiske skildringer av sex. Det er tekster som en amerikansk eller britisk artist – enda så eksplisitte de kan være – neppe ville kommet unna med. En kommentator i kulturtidsskriftet Afrocritic slo nylig fast at også videoene til nigerianske artister i det siste har tatt etter vestlige (hip hop-) videoer hvor kvinnekropp, nakenhet og «twerking» er blitt det sentrale blikkfanget. Dette står i kontrast til tidligere da videoer til afrikanske artister i langt mindre grad viste seksuelt innhold. Det er en kommersialisering i bransjen som flere nå stiller seg kritiske til.

[ Helgens låter: Ferien fortsetter med nye sommerlige låter fra Hannah Storm, Synne Vo, Label, Kira Dalan-Eriksen, Hillari og Saksa (+) ]

Rema på Slottsfjell

Når Rema synger «Switch off that television oh, hm-hm/Netflix, not what I came here for oh, hm-hm», er det bare opptakten før han går rett på sak. Det kan bli interessant å se et pur ungt Slottsfjell-publikum synge med på Remas låter, men at det virker, sier suksessen hans alt om.

Remas «Calm Down» fra årets album «Rave & Roses Ultra» – med gjestespill fra blant andre 6lack og Chris Brown – har over 430 millioner avspillinger på Spotify alene. Da skal man ha i mente at den svenske strømmetjenesten ikke nødvendigvis er den største på det afrikanske kontinentet der de nigerianske afrobeat-artistene har et betydelig publikum. I hjemlandet har kanskje piratomsetningen tradisjonelt vært den ledende kanalen til folket, men den nye musikkappen Boomplay er i ferd med å revolusjonere afrikansk musikk på hjemmemarkedet. Akkurat nå ligger Omah Lays nye hit «Reasons» som nummer en på Boomplays liste, med 15 millioner avspillinger på svært kort tid. Det vil nok ha doblet seg før han kommer til Norge.