Cruise holder koken

---

5

FILM

«Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One»

Regi: Christopher McQuarrie

USA, 2023

---

Oppdrag utført! Etter sju globetrottende actioneventyr er «Mission: Impossible»-serien fortsatt i storform, og «Dead Reckoning Part One» følger formelen trofast. Så ja, folk vil med jevne mellomrom vrenge av seg usannsynlig realistiske gummimasker uten å bli bustete på håret. Hemmelige beskjeder vil selvdestruere etter fem sekunder. Atombomber med tikkende digitalklokke vil bli desarmert i siste liten. Og Tom Cruise kommer naturligvis til å kraft-spurte kjempefort på ujevnt underlag igjen. Mye av moroa med denne serien er å se Thomas Cruise Mapother IV trosse all sunn fornuft og personforsikringspriser for å utføre livsfarlige stunts, noe som strengt tatt ikke er tilrådelig for en mann som akkurat har rundet 61 år.

[ Tom Cruise og hans umulig oppgaver: Vi har anmeldt alle sammen ]

For å være ærlig husker jeg fint lite av plottet i disse filmene, men har veldig klare erindringer av å se Cruise klamre seg til skroget av et militærfly halvannen kilometer over bakken, holde pusten under vann over seks minutter i strekk og henge etter fingertuppene på utsiden av verdens høyeste skyskraper. Hans gradvise metamorfose fra å være en ung spradebasse til seriøs karakterskuespiller og videre til dødsforaktende våghals har vært en av de mer uvanlige karriereretningene for en Hollywood-skuespiller, men behovet for å tangere tidligere bedrifter er trolig en av årsakene at Cruise forblir en av de siste vaskeekte filmstjernene vi har igjen.

Cruise er en snodig skrue, men det er lett å respektere hans helhjertede dedikasjon til å yte sitt ytterste, og konstant overgå seg selv med stadig villere stunts. Noe som denne gangen involverer slåssing på taket til Orientekspressen i full fart gjennom Innsbruck (vel å merke filmet i Åndalsnes), villmannskjøring i en kanarigul Fiat baklengs ned Spansketrappen i Roma og det velpubliserte motorsykkelhoppet fra Helsetkopen. Selvfølgelig litt ekstra gøy at hele filmens klimaks er spilt inn i Møre og Romsdal. Heia insentivordningen! Nasjonalpatrioter vil muligens bli skuffet over at dette stuntet er forflyttet til Østerrike i filmens handling, akkurat som Preikestolen på en eller annen måte endte opp i India i forgjengeren «Fallout». Men sånn er det nå å lage storfilm.

[ I «Mission Impossible: Dead Reconing Part One» er Norge blitt Østerrike. God reklame, mener bransjen ]

«Dead Reckoning Part One» har flaks med timingen, siden historien involverer en dagsaktuell trussel: en kunstig intelligens som har utviklet selvbevissthet. Litt spesielt at det som for bare noen år siden ville ha vært usannsynlig sci-fi nå er en del av hverdagen vår. Ethan Hunt (Cruise) sendes ut på spesialoppdrag for å finne de to halvdelene av en kodenøkkel, som åpner opp vraket til en russisk ubåt som skjuler kildekoden til en AI-algoritme kalt Enheten. IMF-sjefen Kittridge (Henry Czerny) gir klar beskjed om at Ethan ikke kan ta saken i egne hender og «go rouge» denne gangen, sånn som han gjør i hver bidige film. Så det er selvfølgelig akkurat hva han gjør nok en gang, for å forhindre at stormaktene får kontrollen over denne allmektige, kunstige intelligensen.

Hunt får som vanlig oppbakking av sine trofaste makkere Benji (Simon Pegg), Luther (Ving Rhames) og Ilsa (Rebecca Ferguson), men må dessuten håndtere uromomentet Grace (Hayley Atwell) – en profesjonell tyv som har fått i oppdrag å rappe denne MacGuffin-nøkkelen for en gammel kjenning. Hunt og gjengen har dessuten en gruppe spesialagenter i hælene, under ledelse av Jasper Briggs (Shea Whigham), samt den mystiske skurken Gabriel (Esai Morales) og hans fargerike håndlanger Paris («Guardians of the Galaxy»-kjenningen Pom Klementieff).

Som vanlig er alt dette mest et påskudd for å skyfle Cruise trygt mellom spektakulære actionsekvenser i elegante omgivelser, med det er et skikkelig godt påskudd. «Dead Reckoning Part One» er en av de sommerens få storfilmer som ser ut som den kostet like mye som budsjettet (rundt 290 millioner dollar). Actionscenene er ikke like hardtslående som dem vi nylig så i «John Wick 4», men holder som vanlig et veldig høyt nivå – ikke minst fordi Cruise utfører flesteparten av dem selv. Etter sju filmer er det ikke fritt for noen gjentakelser, og ingen kan beskylde dette for å være dypsindig historiefortelling. Men som Benji sier på et tidspunkt: «detaljer har en tendens til å bare komme i veien».

[ Pixars «Elemental» lever ikke opp til forventningene ]

Cruise er fast bestemt på å gi oss valuta for billettpengene, noe som betyr at filmen bare er et kvarter unna tre timer – men er så kjapt og effektivt iscenesatt at den gjerne kunne ha vært enda lengre. Som tittelen understreker er dette bare den første halvparten av historien, så alt peker videre til en fortsettelse. «Dead Reckoning Part Two» startet opptakene i fjor (på blant annet Svalbard), og skal etter planen komme rundt disse tider allerede neste år – men det gjenstår å se om manusforfatterstreiken kaster en skiftenøkkel i sendeskjemaet. Jeg vet ikke het hva Cruise akter å gjøre for å overgå dette; kanskje hoppe fra Den internasjonale romstasjonen på trehjulssykkel eller surfe ned Grand Canyon på et akebrett.

Cruise uttalte nylig at han håper på å spille inn «Mission: Impossible»-filmer fram til han er på alder med Harrison Ford i «Indiana Jones and the Dial of Destiny», så vi får håpe at han ikke splatter inn i rotorbladene på et helikopter eller noe sånt innen den tid. Ingen andre der ute er så nådeløse i sin dedikasjon til å underholde oss, og har vært like konsekvente når det gjelder å levere varene – så forhåpentligvis hoder Cruise koken en god stund til.