Er dette den perfekte actionfilmen?

---

6

FILM

«John Wick: Chapter 4»

Regi: Chad Stahelski

USA, 2023

---

Man kunne kanskje ha trodd at regissør Chad Stahelski brukte opp alt kruttet i løpet av de tre første filmene om den sagnomsuste leiemorderen John Wick, men «Chapter 4» klarer faktisk å overgår alt vi har sett tidligere. Han har skapt noe i nærheten av den perfekte actionfilmen her, og det er årevis siden jeg har opplevd noe liknende fra USA. Det bidrar enormt at Stahelski har rekruttert flere av filmbransjens mest kapable og kampkyndige fagfolk, inklusive kampsportlegenden Donnie Yen. Det er en sann fryd å se ham fri dressur, i den typen ikonisk rolle en mann av hans status virkelig fortjener.

Planen var opprinnelig å spille inn to «John Wick»-filmer samtidig, før Covid-komplikasjoner kastet en skiftenøkkel inn i arbeidsskjemaet. Isteden ser det ut til at Chad Stahelski klasket begge manus sammen til et spektakulært action-extravaganza, som så til de grader serverer valuta for billettpengene. Valuta og hodeskudd. Så mange, mange hodeskudd. Ifølge pålitelige kilder på interwebben rakk John Wick å kverke ganske nøyaktig 299 skurker i løpet de tre første kapitlene (opptil flere av dem med en blyant) - og han dobler lett det antallet i løpet av fjerde runde. Resultatet er en frydefull festforestilling for alle som setter pris på rumpesparking i eliteklassen, som er så fordømt elegant iscenesatt og imponerende velkoreografert at «Chapter 4» klarer å opphøye denne formelen til ren action-kunst.

Da vi sist så John Wick (Keanu Reeves) var han travelt opptatt med å deise ned fra taket til The Continental-hotellet, etter å ha blitt skutt av taskenspilleren Winston (Ian McShane). Trolig for å redde ham fra enda større farer. I mellomtiden har Wick kommet seg til hektene i skjulestedet til Bowery-kongen (Laurence Fishburne) og trent seg tilbake opp i nådeløs kampform. Som straff for at det brysomme irritasjonsmomentet Wick fortsatt lever retalierer De høye herrene ved Bordet, og rammer Winstons ømmeste punkt: De jevner The Continental-hotellet i New York til grunnen, dreper portneren Charon (Lance Reddick, RIP) og støter Winston ut i vanære. Deretter overlater de ansvaret med å rydde opp i dette kaoset til den arrogante markisen Vincent de Gramont (Bill Skarsgård). En sadistisk skittstøvel som investerer enorme ressurser for å avlive John Wick en gang for alle, og ramme alle som kjenner ham.

[ «Shazam! Fury of the Gods»: Barnlig glede møter gudommelig vrede ]

Første punkt på markisens dagsorden er å invadere Continental-hotellet i Osaka med en enorm privat-hær, mens Wick, hotelldirektøren Shimazu (Hiroyuki Sanada) og hans ninja-datter Akira (Rina Sawayama) utrydder dem alle. Jokeren i denne kortstokken er en annen gammel venn og kollega av Wick: den blinde, Zatoichi-aktige mesteren Caine (Donnie Yen), som blir motvillig presset tilbake i aktiv tjeneste for å beskytte sin egen datter. I mellomtiden oppdager Winston et smutthull i lovverket til De høye herrene, som kan tillate John å utfordre markisen til duell i Paris og vinne tilbake friheten hvis han mot formodning overlever.

Veien dit er imidlertid lang (som sagt, nærmere tre timer!), og en nådeløs hinderløype som sender Wick fra Japan til Berlin - der han nesten blir hengt av sin adoptivsøster Katia (Natalia Tena) og må hamle opp med Killa. En burlesk kombinasjon av superskurkene Pingvinen og Kingpin, spilt av action-veteranen Scott Adkins (helt ugjenkjennelig under en fetdrakt og mye latekssminke). Wick fotfølges dessuten av en mystisk vagabond (Shamier Anderson) med testikkelbitende kamphund, og en enigmatisk agenda.

[ «Succession sesong 4»: Slutter aldri å fascinere ]

Det er flere sekvenser her som vil gå rett inn i action-historien, inklusive en vanvittig hyllest til dataspillet «Hotline Miami», et brutalt basketak i trafikken foran Triumfbuen og en lang kamp som utspiller seg opp de bratte siderappene til Sacré-Coeur - som jeg fortsatt ikke helt begriper hvordan de klarte å iscenesette uten å risikere livet til flere dusin stuntmenn. Også litt artig å se at den slimete markisen setter opp et provisorisk hovedkvarter ved plaskedammen bak Fondation Louis Vuitton-bygningen. John Wick får så latterlig mye juling at han til tider blir actionfilmens motsvarighet til Wile E. Coyote; mens han meies ned av komisk mange biler, skytes utallige ganger på kloss hold, slenges ned fra store høyder og triller ned lange trapper gjentatte ganger uten å ta nevneverdig skade av det. Ok, han er utstyrt med skuddsikker, skreddersydd kevlardress, men allikevel. Au.

Keanu Reeves ser ut til å ha trent seg grundig opp for denne rollen, som krever ekstreme fysiske prestasjoner fra en mann som nå er bare to år fra å fylle seksti. Det er knapt noen i bransjen bortsett fra Tom Cruise som er villig til å satse så hardt for å underholde oss. «John Wick»-serien har funnet det perfekte balansepunktet mellom svart humor, slapstick-voldsomheter og en eksentrisk mytologi, som er plassert så fjernt fra vår egen verden at vi kan sette pris på de hemingsløst brutale action-sekvensene uten å ta det enorme antallet dødsofre særlig seriøst. Men enkelte ting her får en utilsiktet tyngde av at Lance Reddick uventet døde noen dager før verdenspremieren, noe som er ekstra påfallende med tanke på hans skjebne i filmen.

[ Slik ser du filmene som kjempet om årets Oscar ]

Regissør Stahelski hevder at dette er ment å være slutten på «John Wick»- odysseen, og det er vanskelig å forestille seg hvordan han vil ha en sjanse til å overgå «Chapter 4». Serien fortsetter uansett videre med avlegger-filmen «Ballerina», der Ana de Armas spiller en leiemorder-kollega. I løpet av året kommer også kabelserie-sidesporet «The Continental», med blant andre Mel Gibson på rollelista. Gjerne for meg, men det er tvilsomt om de klarer å nå i nærheten av de samme mesterlige action-høydene som vi er vitne til her.

P.S. Bli gjerne sittende helt til rulleteksten er over, for etterpå kommer en ekstra bonusscene som nøster opp noen løse tråder. Eventuelt åpner opp for enda en avlegger. Åpent for tolkning.