---
4
FILM
«Shazam! Fury of the Gods»
Regi: David F. Sandberg
USA – 2023
---
Forarbeidet med oppfølgeren startet en knapp uke etter at «Shazam!» hadde premiere tilbake i 2019, men et eller annet skjedde året etterpå som ledet til flere utsettelser. Etter å ha hoppet rundt sendeskjemaet et halvt dusin ganger har nå endelig «Shazam! Fury of the Gods» premiere, og slippes ut i en postpandemisk verden der folk flest muligens har mistet litt av entusiasmen for denne typen kostbare superhelt-kinofilmer. I mellomtiden har dessuten Warner Bros. bestemt seg for å totalrenovere hele DC-superhelt-universet, etter mageplasket med fjorårets «Shazam!»-avlegger «Black Adam» og den offentlige henrettelsen av «Batgirl».
Marvel-veteranen James Gunn har nå fått gullnøklene til dette universet, og planlegger en rekke filmer og kabelserier fremover. Hvorvidt «Shazam» er en del av disse fremtidsplanene gjenstår å se, men «Fury of the Gods» gjør et godt argument for hvorfor han skal få sjansen til å leve videre en stund til. De fleste foran og bak kamera er tilbake, inklusive den svenske regissøren David F. Sandberg – som nok en gang tilfører «Shazam!» mye entusiasme, litt oppfinnsomhet og en kledelig sans for uskyldig humor. Han har mange tallerkener å sjonglere på tynne pinner denne gangen: inklusive et stort ensemble av rollefigurer – flere av dem portrettert av et dobbelt lag av skuespillere, avhengig av alder og superkrefter.
Så det er ikke fritt for at «Fury of the Gods» føles litt mer overlesset og kaotisk enn forgjengeren. Men fortsatt gjennomført underholdende og oppriktig sjarmerende. Mot slutten av første film delte tenåringen Billy Batson (Asher Angel/Zachary Levi) ut superkrefter til alle sine fem fostersøsken, som har hatt middels hell med å holde orden i hjembyen Philadelphia. De ble hyllet som helter etter klimakset i «Shazam!», men er nå avvist som tapere - og får ingen respekt selv etter en velkoordinert redningsaksjon under en spektakulær kollaps av Benjamin Franklin-broen.
[ «Everything Everywhere All At Once» triumferte under Oscar. Se alle vinnerne her ]
Billy lider av inntrengersyndrom og får dårlig selvtillit av å sammenlikne seg selv med de andre superheltene i dette universet (men kan trøste seg med at mange av dem er i ferd med i bli arbeidsløse). Han sliter med å holde søskenflokken samlet som en velfungerende superhelt-enhet, og er så redd for å miste dem at han holder for hardt i tøylene. Siden Billy nå er noen måneder unna myndig alder er han dessuten urolig for å bli dyttet ut av fostersystemet og inn i voksenlivet. Noe som betyr at han må flytte fra de godhjertede adoptivforeldrene Rosa (Marta Milans) og Victor (Cooper Andrews).
Som tittelen antyder står disse superhelt-søsknene snart ovenfor en mye større trussel: Hesperidene. Den greske mytologiens nymfe-søstre, som tradisjonelt hadde ansvaret for «kveldens og solnedgangens gylne lys» - men i denne fritolkningen er mer ansvarlige for masseødeleggelser, hellig vrede og store aldersforskjeller. Søstrene Hespera (Helen Mirren), Anthea (Rachel Zegler) og Kalypso (Lucy Liu) setter ikke nevneverdig pris på at disse umodne jyplingene har fått utdelt familiens guddommelige krefter.
[ «Dancing Queen»: Danselykke etter oppskrift (+) ]
Så de har bortført den grinete trollmannen Shazam (Djimon Hounsou), reparert den magiske staven hans og akter å zappe bort superkreftene deres. Kalypso markerer seg som den militante ekstremisten i familien, som er villig til å gå veldig langt for å forsikre at menneskeheten kjenner sin beskjedne plass i dette magiske økosystemet. Noe som inkluderer å konstruere en ugjennomtrengelig kuppel over Philadelphia, og plante et magisk frø som gjør byen til en postapokalyptisk krigssone oversømmet av mytologiske monstre. Et høyere budsjett tillater større digitale masseødeleggelser og flere spesialeffekter, men David Sandberg sørger for at fokuset forblir på familiedynamikken og de unge hovedpersonene.
Det merkes til tider at Sandberg må tøyle sin skrekkfilmbakgrunn og groteske instinkter av hensyn til en familievennlig aldersgrense (filmen har fått niårsgrense her hjemme), mens han lener seg lengre mot fantasy-elementene - komplett med en mektig «Game of Thrones»-drake, minotaurer og mannevonde enhjørninger. Tonen er mer eller mindre uforandret siden sist, der fokuset fortsatt er på barnlig moro og uskyldig ablegøyeri. Problemet er at de unge skuespillerne har blitt fire år eldre siden sist, og står i fare for å vokse rett ut av dette universet.
[ Det er nye tider for de glade gallerne i filmen «Asterix & Obelix i dragens rike» ]
Hovedpersonen Billy Batson er nå snart atten år gammel og nærmest voksen, men Zachary Levi overspiller ham fortsatt som en keitete umoden, sukkergira sjuåring. Hans «jeg er bare en bedårende naiv guttunge fanget i kroppen til en helsestudiopumpet førtiåring»-schtick føles litt mer endimensjonal og krampaktig denne gangen.
Kontrasten skurrer desto mer hver gang hans yngre motsvarighet Asher Angel tar over rollen, og gjør en betydelig mer dempet og mindre karikert innsats. Det er heller ikke helt urettferdig å kritisere «Shazam! Fury of the Gods» for å ende i den typen likegyldig datagrafikkejakulasjon som har kjennetegnet så mange av DC-universets superfilmer, men sånt var nærmest programfestet frem til James Gunn tok over styringen. Så på mange måter er dette en etterlevning fra en tapt tidsalder, som senere i år vil bli avsluttet med «The Flash» og «Aquaman and the Lost Kingdom». Hva som skjer etterpå et fortsatt uvisst, men en obligatorisk bonusscene midtveis i rulleteksten antyder at Shazam kan bli med på reisen et stykke videre.
