Endelig seier: Overrasker med nytt album på 60-årsdagen

---

5

Morten Abel

Endelig seier

Commercial Animal/Warner

---

Morten Abel feirer 60-årsdagen sin med albumet «Endelig seier», som kommer uten forvarsel på selve fødselsdagen. Her finner vi en sang, eller rettere sagt en monolog, som heter «Søte drømmer (Skeptisk)». Han forteller om å være femten år, skulke sommerjobben på brislingfabrikken, ikke orke tanken på å søke på gymnaset, dagdrømme om å bli sjømann, og komme seg videre i livet likevel: «Det va oktober og eg rusla bort te musikkhandler Stokke, for å se på gitarer og trommer og sånn. Det hang ein lapp på døra. Sangar søkes. Eg va skeptisk, men kor vanskelig kan det ver å synga?»

Han prøver seg på «Mighty Quinn», en Manfred Mann-låt («eller va det Dylan?») Nå var det de i bandet som var skeptiske.

Denne fortellingen går over i den ordentlige fanesangen «Underbart», som fortsetter fortellingen om Abels liv i mer poetiske vendinger. «Eg var så lur, så lur ein gang/Nå var det min tur te å synge min sang/Og flaggene vaiet i folkehav/og dansen den varte heile våren». En sang jeg tolker som en beskrivelse av hvordan han fant seg selv. Disse to sammenhengende sangene kommer som en påminnelse om hvor innholdsrikt livet hans har vært. Tre ganger har Morten Abel vært i startfasen av en ny karriere, og gått helt til topps.

Men ikke til å begynne med. Da sang han i gruppa som kalte seg Catrix. Selv må jeg innrømme å ikke huske dem, selv om jeg var til stede da var i finalen i NM i rock i Trondheim i 1980. – Der ser du hvor sterkt inntrykk vi gjorde, sa Abel en gang jeg snakket med ham. Catrix ble uplassert i konkurransen, sammen med Vazelina Bilopphøggers. The Kids ble nr. 2. Bergensgruppa Allison vant og forsvant.

[ Pop uke 41: Den fine lyden av oktober  ]

Catrix skiftet navn til Mods, og dukket opp igjen et år senere, med debutalbumet «Revansj». – Det er forskjellige ting som opptar oss, sånn som i «Tore Tang», som er om en gammel fyr som folk oppfattes som litt av en original. Det finnes mange som ham, innerst inne er de vel temmelig ensomme der de går alene. Men det er ikke noe spesielt budskap som ligger bak, blir bare inspirert til å skrive om forskjellige ting, rett fra hjertet og leveren, forklarte sangeren som i 1981 var kjent som Morten Abel Knutsen til Nye Takter. Debutalbumet «Revansj» gjorde det godt lokalt, men var bare en moderat suksess på nasjonalt nivå. Da gruppa tok farvel med sitt publikum i hovedstaden med en konsert på Ridderhallen var alle åtte samlet (publikum altså).

Etter at Mods forsvant i 1984 gikk det uvanlige mange år uten observasjoner av Morten Abel igjen. Først mot slutten av 1989 kom det første albumet til The September When, til en passelig nysgjerrig mottakelse blant publikum og kritikere. Med oppfølgeren «Mother I’ve Been Kissed» gikk det mye bedre. De ble et av 90-tallets største band. Så ble også de oppløst.

Etter et kort mellomspill med gruppa Peltz ble Morten Abel soloartist i 1997. Med en rekke album som gjorde ham til Norges største popstjerne. Han solgte over en halv million eksemplar til sammen av de engelskspråklige soloalbumene sine. Den siste av disse, «Some Of Us Will Make It», kom hakk i hæl med samleplata «Gje meg litt merr» av Mods i 2006. En større salgssuksess enn Abels egen utgivelse dette året, og den første indikatoren på at Mods var i ferd med å ta igjen det tapte – uten at hovedpersonen virket synlig interessert.

[ Prudence: Norges beste band dag-for-dag i ny bok ]

Abel påsto at han ikke hadde noe forhold til Mods lenger. Det vi diskuterte i intervjuet i 2006 var en eventuell gjenforening av The September When. – Vi får vente til disse Mods-greiene har roet seg, sa Abel da. Det roet seg egentlig aldri med Mods. Men The September When ble gjenforent i 2008, lagde et nytt album, og spilte i Oslo Spektrum. Dette var ingenting mot det som skulle komme. Under åpningen av Stavanger som europeisk kulturby i 2008 framførte Morten Abel «Tore Tang» for første gang siden 80-tallet. Gruppa ble langt om lenge overtalt til å komme sammen igjen, og sjokkerte rockenorge med å selge ut Viking stadion med 25.000 tilskuere i 2012. Siden har de gjort det om og om igjen, gjerne to kvelder i samme slengen.

Som soloartist innledet Morten Abel enda en ny fase i livet med å begynne å synge norsk igjen på soloalbumet «I fullt alvor» i 2015. Da han ga ut «Bare prøv deg sjelefred» for et år siden ble det beskrevet som avslutningen av en albumtrilogi med norske tekster. Det nye albumet som plutselig blir sluppet løs på 60-årsdagen høres ikke ut som noe avgjørende brudd med den rekka. Kanskje har han bare innsett at det ikke er noen grunn til å endre denne formelen nå. Albumet har uansett nok av originale tanker som tar ham et skritt videre nå som han går inn i voksen alder.

[ Morten Abel begynner å bli gammel, men er like god ]

Albumet begynner med tittelsangen, med drivende krautrockaktige poptoner. Hva slags seier «Endelig seier» beskriver må være gjenstand for dyp diktalanlyse, for Morten Abel er heller ikke denne gangen veldig tydelig i tekstene sine. Det er i alle fall en sang som treffer tidsånden: «Det kommer et krav fra skyttergraven/gjør deg klar for krig i fredstid». Det kommer en slags eksplosjon midtveis, avløst av kortvarig undring, og en feiring av en ny start med «ny vår» og «kjærlighet i lufta». «Endelig seier» er kanskje bare to ord som forsterker euforien i musikken.

Krigen kommer tilbake i «Intet nytt under solen» (intet er i tittelen her, altså er det ikke Arne Bendiksen og Åse Klevelands gamle slager). «Intet nytt under solen min venn/for alt eg vet er det krig uti verden/send alle soldater hjem», synger han, men det er mer en kjærlighetserklæring enn en protestsang.

Abel omtaler sitt nye utspill som et politisk album, med oppvekstvilkår, familieforhold, skolesystem og samfunnsinnordning som bakteppe. Han legger til at han er mer enn gjennomsnittlig interessert i hvordan samfunnet drives og virker, og hvordan demokratiet og kapitalismen utvikler seg. Heller ikke dette er veldig opplagt i sangene. Både «Du er som eg» og «Lillebror» henvender seg til en bror, med referanse til far i den første, mor i den andre, men på en innforstått måte som bare mottageren av sangen kan forstå. For oss andre er det «bare» to gode sanger.

Da er det enklere med «Skitne Johnny», en mer sosialrealistisk sang om lokale utskudd: «Hør sirenene, hør effekten/av et ubehag i ditt nabolag». Jeg får assosiasjoner til Tore Renbergs romaner om Hillevågsgjengen. Ubehaget fortsetter i «De middelmådiges heltedåd», som omtaler en som «komme fra det fremmede landet/der nede var du ingenting verd/du som trodde du va endelig framme/for du ville ikkje forsvare deg mer». Det er heller ingen lett underholdning i «Den absolutte indre stillhet». En stor ballade, men en vanskelig tekst, fordi heller ikke denne gir bort meningen umiddelbart, og fordi den kommer med en referanse til en kniv og «gjør ende på ditt liv». Den høres ut som en forlengelse av selvmordstemaet i «Så kom regn» fra det forrige albumet. Den vakre, forsiktige pianoballaden «Soloppgang» helt til slutt forteller om å synke ned i havet, «sove med fiskene og døde menn». Jeg har så mange spørsmål, som det heter.

Sangene tar tydeligvis tak i mange vanskelige tanker. Men de er flotte å høre på. Albumet er produsert sammen med Janove Ottesen, Rogalands nest største popstjerne gjennom tidene. På plata spiller også Øyvind Blomstrøm, Christian Wallumrød, Nikolai Hængsle og Thomas Galatin. Sistnevnte har også vært med som produsent.

[ Janove Ottesen med lav puls under fullmånen ]

20. oktober fortsetter feiringen når Morten Abel starter en rekke med fem konserter i Stavanger Konserthus, med Stavanger Symfoniorkester i ryggen. 4. november er han i Oslo Spektrum, der med Kringkastingsorkesteret. Etter ti ganger Karpe og tre kvelder med Vazelina Bilopphøggers er det ikke lenger uvanlig at norske artister fyller Oslo Spektrum. I 2002 hadde byhallen vært brukt som konserter i ti år, men etter at a-ha innviet arenaen i 1991 og Sissel Kyrkjebø hadde noen julekonserter der, ble Abel den første norske artisten som fylte stedet, ikke bare én kveld, men to på rad. Uhørt for en norsk artist den gangen. Han hadde Kaizers Orchestra, på full fart mot toppen i norsk popmusikk, som oppvarmingsband.

De kommende konsertene skal være første gang Abel blander alle kortene sine, og framfører materiale fra Mods, The September When, kanskje til og med det mer flyktige bandet Peltz. Da har han en av landets mest omfattende repertoar å velge i. Hadde jeg i likhet med Morten Abel gått med hatt hadde jeg tatt den av meg for ham, men sier i alle fall gratulerer med dagen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen