Krigshistoriker Antony Beevor: – Jeg trodde at Putin overdrev

I «Russland: Revolusjon og borgerkrig, 1917-1921» skildrer Beevor det han og andre historikere kaller «Europas selvmord» – og begynnelsen på tragedien som har vært Russlands historie i 100 år.

Beevor selv kaller dette for selve «skapelseshistorien». Forfatteren av bestselgende andre verdenskrig-bøker som «Stalingrad» og «Berlin» vender her tilbake til da all elendigheten startet: Første verdenskrig, den russiske revolusjonen og den grusomme borgerkrigen som formet Sovjetunionen.

Antony Beevor satte punktum for Russland-verket like før den seneste akten i tragedien begynte: Russlands uprovoserte invasjon av nabolandet Ukraina. Samtidig ble Beevor diagnostisert med beinmargskreft.

– Det er en uhelbredelig variant, men den kan behandles. Så det er ikke en dødsdom på den måten det en gang var. Jeg går for tiden på cellegift og har det relativt bra, sier han til TT.

Putin = Hitler

Beevors bok om den russiske revolusjonen ble utgitt i sommer, og kommer på norsk 19. oktober. I den anledning kommer Beevor på en liten Norgesturné: Mandag 24. oktober holder han foredraget «Vendepunktet for Holocaust» på Litteraturhuset i Oslo. Tirsdag 24. oktober møter han tegneserieskaper og Russslandviter Kristian Krogh-Sørensen til samtale på Deichman Bjørvika, og onsdag 25. oktober møter han NRK-veteran Ole Torp til samtale på Litteraturhuset i Fredrikstad.

Nylig var Beevor på bokmessen i Göteborg for å fortelle om boken. Samme dag som han landet der, kom nyheten om at Russland står overfor «en delvis mobilisering» med umiddelbar virkning.

– Jeg bekymrer meg ikke for den saken. Russland har ikke våpen til 300.000 nye soldater. De har ikke uniformer til så mange en gang.

Antony Beevor legger ikke fingrene mellom når han snakker om president Putin. Han kaller ham for «psykisk ustabil» og sammenligner ham med Hitler.

– Men om Putin blir myrdet, så tar noen i hans krets plassen. Enten noen som er minst like ille som ham, eller til og med verre, tror forfatteren og historikeren.

Antony Beevor er motstander av å trekke historiske paralleller. Likeledes er han av den oppfatning at historien aldri gjentar seg. Han anser det som lite sannsynlig at president Putin, i likhet med tsar Nikolai II, vil bli styrtet, at dagens russiske borgere ville gjøre en revolusjon og at Russland vil bli kastet inn i en ny borgerkrig.

– Er det én ting russerne frykter, så er det borgerkrig. Det var derfor så mange russere gråt da Stalin døde. De gråt av frykt for at det skulle bli en ny blodig borgerkrig.

Den russiske borgerkrigen er den verste krigen Beevor har skrevet om. Og han har forfattet bøker om den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig. Men vitnesbyrdene om hensynsløs umenneskelighet fra krigen mellom de tsartro og bolsjevikene tar ganske enkelt prisen, mener han.

– Om jeg skal beskrive det med ett ord, så er det skrekk.

Utslette Slangeøya?

At Russlands invasjon av Ukraina ikke har gått som Putin så for seg, overrasker ikke Antony Beevor. Ideen om Russlands sterke og høyt utviklede hær hviler ifølge Beevor på minnene om den overlegne Røde armé som verden så ved utgangen av andre verdenskrig.

– Det Russland har å komme med i dag når det gjelder våpenkraft duger ikke til annet enn å rulles frem på Den røde plass en gang i året. Et krig mellom Nato og Russland skulle være raskt unnagjort.

Antony Beevor tror at de kommende månedene vil være begivenhetsrike og på en eller annen måte avgjørende for fremtiden. Han tar ikke like lett på Putins trusler om atomvåpen like lett som visse ledere i vest.

– En demonstrasjon av et eller annet slag fra Russlands side er ikke helt utenkelig. Det kan være å utslette Slangeøya eller et annet sted som er blitt symbolsk for Ukrainas motstand, funderer han og legger til:

– Men det vil ikke kineserne like.

Splittelse i vest

Det som skjer nå mener Antony Beevor avhenger av hva som blir Ukrainas og president Zelenskyjs neste trekk. Å gå inn for å ta tilbake Krim, som Zelenskyj ser ut til å ha bestemt seg for, kan snu ting – og muligens avslutte krigen.

– Krim er et symbol på Russland som dateres tilbake til Katarina den stores dager. Hvis Putin tror at Russland kan miste Krim-halvøya kan det være noe for Ukraina å forhandle med, og det vil være løsningen. Men i slike tilfeller ligger det ett eller flere år frem i tid, sier han.

Antony Beevor var en ung offiser stasjonert i Tyskland under den kalde krigen, og det vi ser nå mener han er opptakten til en ny. Det er kaldt og blir kaldere for hver dag. Høsten er allerede her og forfatteren har blitt forkjølet. Vi går en kald vinter, fryktet av mange, i møte.

– Vi vil nok se en splittelse i Vesten. Frontlinjeland som Finland, Estland, Latvia og Litauen vil ikke gi etter. Men land som Tyskland, Frankrike og Italia vil trolig gjøre det når energikrisen viser seg. Men jeg tror ikke det endrer seg så mye. Det viktigste er at frontlinjelandene og USA står fast og fortsetter å støtte Ukraina, fastslår forfatteren og historikeren.

Fire spørsmål til Antony Beevor

* Ble du overrasket da Russland invaderte Ukraina?

– Jeg trodde at Putin overdrev og det trodde de fleste. De som trodde at Russland virkelig skulle gå inn i Ukraina, og som hadde rett, kan jeg telle på én hånd. Det samme gjelder dem som har hatt rett om den motstanden som Ukraina har mønstret.

* Hva skiller 1900-tallets kalde krig fra det vi nå ser opptakten til?

– Under den gamle, kalde krigen kunne man likevel stole på at de kommunistiske lederne holdt løfter og avtaler. Men når det kommer til Putin og Kinas president Xi Jinping kan man ikke stole på noe av det de sier. De er forberedt på å bryte alle løfter og avtaler så lenge det er i deres interesse.

* Var det rett beslutning av Finland og Sverige å felles søke om medlemskap i Nato?

– Ja, definitivt. Sverige har hatt sine grunner til nøytralitet tidligere, og Finland har hatt sine grunner til sin forsiktige behandling av Russland. Finland har vært svært sofistikert og har ignorert mange trusler fra Russland. De har ventet på riktig tid, og det er nå.

* Du tilegner «Russland: Revolusjon og borgerkrig, 1917-1921» til Ljubov Vinogradova, hvem er det?

– Hun har vært min researcher i 28 år. Min russisk er ikke bra nok for arkivstudier. Hun var bare 21 år da jeg fikk tips om å få hjelp av henne da jeg skulle forske rundt «Stalingrad». Jeg merket med en gang at vi hadde samme måte se historien på. Hun var vekstbiolog og på vei mot en doktorgrad. Men hun skiftet løp og har i dag skrevet to historiske bøker om kvinnelige russiske jagerpiloter og snikskyttere under andre verdenskrig.

Fakta: Antony Beevor

* Militærhistorisk forfatter. Født i 1946 og har en bakgrunn som offiser i britiske forsvaret.

* Begynte forfatterkarrieren med et knippe romaner før han begynte å skrive historiske verk. Hans mest kjente tar for seg slaget om Stalingrad, de siste kampene om Berlin, invasjonen av Normandie og Ardenneroffensiven.

* I sin nyeste bok «Russland» skildrer han første verdenskrig, den russiske revolusjonen og den påfølgende borgerkrigen.

* Antony Beevor er gift med forfatterkollegaen Artemis Cooper. De har to barn, Nella og Adam.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen