Protest og politikk tilbake i Høstutstillingen

Sjelden har skiftet av Høstutstillingens jury vært så tydelig som det er i år. Juryene har jobben i to år, og forskjellene fra i fjor er påtakelige. Det synes blant annet ved at politikk og samfunnsspørsmål får en sentral plass. Skulptur har fått et eget rom i første etasje, og de to overlyssalene har fått hver sin distinkte karakter. Jeg liker de grepene juryen har tatt, men det er synd at publikum mister opplevelsen av overlyssalenes flotte arkitektur. Men arkitekturen kan de jo se en annen gang.

Den følgende innvendingen har riktig nok liten betydning, men det er mye som mangler – selv om dette er en høyst vital og samfunnsengasjert utstilling. I fjor etterlyste jeg kunst som forholder seg til pandemien, i år savner jeg kunstnernes tolkning av strømkrisen. I katalogen etterlyser Høstutstillingens jury flere bidrag fra kunstneriske teknikker som grafikk og keramikk, og de vil ha flere eldre kunstnere. 60 prosent debutanter gjør mangelen av etablerte kunstnere så påfallende, at juryen ønsker å gjøre det obligatorisk å sende inn for alle som har fått kunstnerstipend.

En av tidens tragedier – krigen i Ukraina – mangler imidlertid ikke. Men Damian Michael Heinisch er så subtil i sin kommentar, at mange vil gå forbi. Hvis du stopper opp vil du se at de tre landskapsfotografiene har et lite mispass, en forskyvning av fargene som forstyrrer lesingen av bildet. Det er befriende å møte kunst som tolker den brutale invasjonen med så finstemte virkemidler at (propaganda-)krigen blir grundig latterliggjort. Det hører også med at NFT-kunst med dette gjør sitt inntog på Høstutstillingen, med Lars Kjemphols «Saturn fortærer sin sønn». Det skjer samtidig som luften er i ferd med å gå ut av NFT-fenomenet. Uansett, han har satt prisen i kryptovalutaen Ethereum, som tirsdag tilsvarte 16.444 kroner. Det er også noe nytt.