---
KUNST
Nikolai Torgersen
«96 notes on how scaring a little boy can make him abandon reality (for ever)»
Galleri Fineart, Oslo
Til 11. september
---
Det er grunn til å spørre hvor god Nikolai Torgersen er, for det er mange kunder der ute som er veldig ivrige etter å kjøpe kunsten hans. Så interessert er de at en håndfull overnattet utenfor Galleri Fineart på Aker Brygge før utstillingsåpningen sist uke. I løpet av noen timer var 110 originalarbeider og 1.400 digitale trykk solgt. Det var rød lapp ved hvert eneste kunstverk. Ifølge Aftenposten regnet galleriet med at resten av trykkopplagene ville bli solgt innen kort tid. Galleriets bruttoomsetning ligger rundt 12-13 millioner kroner. Kunstneren får antagelig halvparten. (Fineart vil ikke avsløre provisjonssatsen de opererer med.) Det er ikke verst for en 32 år gammel kunstner som knapt nok har noen kunstutdanning, og som for få år siden var mer opptatt av neste dose dop enn å uttrykke seg med pensel og blyant.
[ Hun gjør byene bedre. Nå hedres Nina Sundbye med Norges største pris ]
Én viktig grunn for at Nikolai Torgersen selger så bra, er at han lager kunst som folk skjønner hva er. Han er teknisk dyktig, han lager tiltalende motiver, og han fyller bildene med enkel symbolikk og elementer fra populærkulturen. Hovedmotivet er dyr. Gjengivelsen er troverdig og akkurat passe sentimental til at det snakker til publikums bløtere sider. Han er bedre på å tegne dyrenes fjes enn kropper. De blir fort mer unøyaktige og kanskje litt raskt utført. Og så setter han dyrene inn i sammenhenger som publikum kan dikte videre på. For eksempel opererer han med spøkelser som folk med litt historie kan knytte til Donald Duck-bladenes Spøkelseskladden.
Ved siden av dyremotivene tegner og maler han landskap og interiører. Det er relativt tradisjonelle motiver med et realistisk grunnlag og surrealistiske overtoner. Enkel symbolikk i form av tomme stoler og tallerkener i nakne interiører snakker om savn, (moren døde for elleve år siden). Savn og ensomhet kan også leses inn i de store landskapene utført med kullstift. Der er hovedelementet gjerne en tom vei eller sti som leder inn i det ukjente. Kulltegningene er etter min mening utstillingens beste verk. Her viser han evne til å bruke teknikken til sin fordel, med god variasjon mellom grovere utførte partier og mer finstemt detaljering. Men, hvis vi skal sette dem inn i en sammenheng, så er det enkleste å konstatere at han er langt unna Sverre Mallings kvaliteter.
[ Ed Ruscha «L.A. Restaurants»: Enkelte kunstverk kan være så kjedelige at det blir interessant ]
Torsdagens ekstatiske hype i Galleri Fineart var ikke første gang Nikolai Torgersen har skapt feber. I desember i fjor skal nettsidene ha brutt sammen da samme galleri la ut en serie digitale trykk. Og i september i fjor ble det hysteriske tilstander da han stilte ut hos Guttestreker, en hypet kunstnerduo som også omsetter for millioner. Da var det kø rundt kvartalet, i gråvær og regn.
Nikolai Torgersen er den siste i en serie av unge, mannlige billedkunstnere som kommer fra intet og omsetter for millioner av kroner. I likhet med Ma$arati, duoen BroOslo (hvorav «Jonny Hurts» har gått solo) og duoen Guttestreker har han minimalt med tradisjonell, anerkjent kunstutdannelse. Men han har talent, både for kunst og mytebygging. Det har han brukt til å bygge opp karrieren.
[ Lena Trydal malte kongen i helsetrøye: – Nå vet alle at jeg er kunstner ]
Han dukket opp første gang med Instagram-kontoen Emogutt tidlig på 2010-tallet. Så forsvant han inn i narkotikarusen, og det som kunne blitt en god karriere falt i grus. For snart to år siden ble han nykter. Siden har det gått i ett med ekstremt lange arbeidsdager i atelieret. Rusavhengigheten er byttet ut med arbeidsnarkomani.
Om suksessen er fortjent, er opp til andre å bedømme. Men når en kunstner som for ett år siden bare var kjent blant en veldig liten krets, selger ut en gigantutstilling hos landets største galleri på mindre enn et døgn, da snakker vi om en usedvanlig hype. Han har fått noen sentrale aktører med seg. «Hofforganet» Subjekt har skrevet åtte saker om ham det siste året. Og Nikolai Torgersen har brukt narkomanbakgrunnen for alt den er verdt, sist i A-magasinet for en drøy uke siden. Og folk elsker en taper som har lagt problemene bak seg. Når han i tillegg lager dyktig utførte bilder som snakker til publikums sentimentale sider, ja da er suksessen et faktum.
Nikolai Torgersen er glad i lange titler. I likhet med innholdet i bildene viser det at han ønsker å kommunisere. Det lykkes han med. Som sagt er det ingen tvil om at han behersker det han gjør. Men han har fortsatt en del å gå på. Landskapsmaleriene hans er ganske slapt komponert, og detaljeringen kunne vært bedre. Men i all hovedsak behersker han det mangfoldet av kunstneriske teknikker – tegning, maleri, skulptur, installasjon og materialbilder – han har kastet seg over. Hvis han legger tempoet til side (alle utstillingens kunstverk er laget i år) og gir seg bedre tid til å jobbe med detaljene, da kan dette bli et interessant kunstnerskap over tid. Så langt er det først og fremst en sjarmerende hype. Han har talent nok til at vi forhåpentligvis får se at luften ikke går ut av ballongen.
[ Inger Johanne Rasmussen overbeviser med et vakkert, fargesterkt og velordnet univers ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen