Hans Hamid Rasmussen
«Elva er et annet sted»
Guttormsgaards arkiv, Blaker gamle meieri. Til 4. september
… er et ord som nesten har forsvunnet ut av språket. Men det er det det dreier seg om på Blaker gamle meieri. Kunstneren Hans Hamid Rasmussen har vært både fløter og kunstprofessor, og i sin ungdom hadde han sommerjobb som tømmerfløter på Norges lengste elv, Glomma, som renner rett nedenfor utstillingsstedet Blaker gamle meieri. Det var hjemmet til kunstneren Guttorm Guttormsgaard (1938–2019), og nå huser det hans arkiv. Blant de mange tingene han interesserte seg for er fløtingen av tømmer som foregikk frem til 1985. Da hadde Hans Hamid Rasmussen (født 1963) vært fløter i noen sesonger allerede, og da søkte han om å få følge fløtingen som fotograf. Resten er historie, og den kan du se og høre om når kunstneren holder engasjerte og lærerike lysbildeforedrag om den siste fløtesesongen. Han viser også broderte bilder. I verkstedet viser to kunstnere grafiske teknikker, og oppe på Blaker skanse feirer elleve kunstnerne at det har vært kunstneratelierer der i ti år. Den utstillingen står til 16. oktober, Hans Hamid Rasmussen har andre og siste helg nå.
[ Fam Irvoll elsker motesirkuset. Men synger gjerne ut om bransjens klovner og hønsehjerner (+) ]
Michael Krohn
«Nye malerier»
Galleri MAP, Oslo, til 4. september 2022
Enda en utstilling som bare vises denne helgen: Rockevokalisten (Raga Rockers) og trommisen (Kjøtt) Michael Krohn har stilt ut billedkunst hos Mari-Ann Pettersen før. Denne helgen er eneste mulighet for å se hans nyeste malerier, malt med kraftfulle penselstrøk og sterke farger.
Pettersen har drevet Galleri MAP på Grønland/Tøyen i 17 år, og nå er det snart slutt. I desember truer hun med å legge ned, men før det fyller hun kunsthøsten med utstillinger med flere av galleriets stjerner, som Dagfinn Knudsen og May Irene Aasen, også kjent fra Jokke og Valentinerne.
[ Hvor god er Nikolai Torgersen? (+) ]
Julie Ebbing
«Sammenbruddbasert kunst»
Avistegnernes hus, Drøbak, til 9. september 2022
Julie Ebbing oppfører seg definitivt ikke slik en kvinne skal i henhold til nedarvede holdninger. Hun vil ikke finne seg i tradisjonelle forventninger, og den type holdninger blir det mye kraftfull, engasjert og provoserende kunst av. Visuelt sterkt og vakkert er det også. Julie Ebbing har vært mest kjent som talsperson for Hannah Ryggen Army, et feministisk initiativ som har gjort seg solid bemerket i kunstfeltet. De siste årene har kunstneren trådt frem med en tydeligere profil. I Trondheim er hun en urokråke.
Nå kan hovedstadspublikummet endelig se henne i stor bredde i Drøbak, der hun fyller Avistegnernes hus med en utstilling som hun selv kaller «en ode til glemte heltinner og «gale» kvinner – til kunstens mænader – de «rasende», de «ville», de grenseoverskridende og skremmende.» Hun har beskrevet arbeidene sine som en mellomting av håndverk og hærverk.
[ Trondheim er den kuleste byen i norsk kunstliv (+) ]
Michael O’Donnell
«Look Who’s Talking»
Oslo kunstforening, Oslo, til 30. oktober 2022
Offentlig formynderi og en ukjent historie er tema for kunstveteran Michael O’Donnells utstilling «Look Who’s Talking» i Oslo kunstforening. En buktalerdukke er gjennomgangsfigur i tre installasjoner, der myndighetskontroll, dødsdømtes siste ord, og en katolsk prests bekjennelser er temaene. Sistnevnte forteller historien om det merkverdige sammentreffet da operastjernen Kirsten Flagstad og familien von Trapp (som er kjent fra filmklassikeren «Sound of music») befant seg om bord på M/S Bergensfjord like før andre verdenskrigs utbrudd. Da passerte de Oscarsborg, uten å vite at von Trapp-barnas mor var barnebarnet til han som konstruerte torpedobatteriet som noen måneder senere skulle senke Nazi-Tysklands slagskip Blücher. Von Trapp-familien flyktet fra nazistene, Flagstad ble senere (urettmessig) anklaget for nazisympatier. Utstillingen markerer også skifte av daglig leder i Oslo kunstforening. Elisabeth Byre overtar etter Marianne Hultman, som kommer tilbake for å ha en samtale med Michael O’Donnell 21. september.
Javier Barrios
«Lines and Dots, Squares and Spots »
KB Contemporary, Oslo, til 2. oktober 2022
Den erfarne galleristen Knut Blomstrøm er en av dem som åpnet nytt galleri under pandemien. Hans KB Contemporary har raskt markert seg med en rad gode utstillinger, og Javier Barrios’ utstilling er intet unntak. Hans teknologiorienterte kunstverk markerer seg her og nå, men de frakter samtidig tilskueren langt ut i verdensrommet. Han bruker ulike teknikker, som LED-lys, prismer, CNC skjæremaskiner og 3-D printere, samtidig som kunstverkene har sin base i tradisjonelle teknikker. Møtet mellom vitenskap og natur blir en invitasjon til publikum om å opptre som meddiktere.
Nitja
Diverse kunstnere
«(Everything Is) Not What It Seems»
Nitja, Lillestrøm, til 25. september 2022
Et tredelt timeglass der sanden renner både opp og ned; et Eiffeltårn i en død by; en konstruksjon som kan være alt det den i hvert fall ikke er. Tankespinnet får løpe løpsk i møtet med Nitjas nyeste utstilling, der ingenting er det det synes å være. Timeglasset er som vi er vant til å se det, men i denne sammenhengen ser det høyst merkverdig ut på grunn av et optisk bedrageri. Eiffeltårnet er reist i en øde og forlatt, kinesisk by som kopierer Paris. Og den sorte konstruksjonen kan være alt fra et bilde på de kompliserte sammenhengene som skapes av soppenes lange tråder under jorden, via et bilde på oljepolitikken, til det mørke nettets undergravende struktur. Nitja, eller tidligere Akershus kunstsenter, er flinke til å finne spennende utenlandske kunstnere, og denne utstillingen er kuratert av slovenske Mara Ambrožič Verderber.
[ Middelklassens skarpeste kronikør, Trude Marstein, trår kjente stier i «Egne barn» (+) ]
Vanessa Baird
«The Good Times Used to Kill Me»
OSL contemporary, Oslo, til 24. septembers 2022
Vanessa Baird har en stor fanskare som liker hennes helt spesielle billedverden. Den bygger blant annet på en fiksjonsbasert utlevering av hennes egen kjernefamilie, med tre generasjoner kvinner som portretteres med frustrasjoner og skavanker i det som kan se ut som et miserabelt liv. Miseren formidles med en kritisk, humoristisk undertone, en karakteristisk strek og klare farger, noe som har gitt henne solid oppmerksomhet i utlandet. Til denne utstillingen har hun, i tillegg til akvarellene, malt på porselensboller laget av Tone Westermark Messel. Vanessa Baird bruker også ulike rim og regler i bildene, som denne: «There once was a woman named Jill. Who swallowed an exploding pill. They found her vagina in North Carolina and her tits in a tree in Brazil.»