Jazz nok for alle, og folkefester attpåtil

I forhold til jazzens alminnelige rykte som musikk for spesielt interesserte er jazzfestivalene ualminnelig godt synlig i kulturbildet. Maijazz i Stavanger, Bodø Jazz Open, Jazzfest i Trondheim og Nattjazz i Bergen er allerede overstått. Også langt mindre steder har hatt fått sitt, med Polarjazz på Svalbard, Vossajazz, Soddjazz på Inderøy, Balejazz i Balestrand, for bare å nevne noen. I september får også Bærum sin jazzfestival.

[ Plutselig var Kongsberg verdens mest omtalte sted. Av helt gale grunner. ]

Men nå er det Kongsberg det gjelder. Groovebyen som har hatt et vondt år, som i fire dager forhåpentligvis får mange fine plaster på sårene, med liv og røre som byen heller ikke har opplevd på et par år, av pandemiske årsaker. Festivalen har også vært hemmet av protester mot sponsoren Kongsberg Gruppen. Siden sist har bedriften som før var kjent som Kongsberg Våpenfabrikk selv valgt å trekke seg som sponsor, slik at fred og fordragelighet senker seg over jazzmiljøet. Ikke nødvendigvis musikalsk fred og ro, da …

En av hovedprofilene på Kongsberg i år er Anja Lauvdal, som i fjor fikk festivalens jazzpris på 200.000 kroner. Derfor er hun tilbake med tre konserter i år, først med bestillingsverket «Cosmic River», som blant annet er inspirert av Numedalslågen som renner gjennom Kongsberg. Aller først ut onsdag ettermiddag er likevel Stian Carstensens med sitt «Musical Sanatorium». Konsertene med fjorårets storslagne suksessalbum ble satt på vent under pandemien, men er nå å høre i rask rekkefølge på jazzfestivalene på Kongsberg, i Oslo og Haugesund.

[ Stian Carstensen danser med hjernen i sitt "Musical Sanatorium" ]

En av artistene som ofte vender tilbake til Kongsberg er trommeslageren Gard Nilssen, som på sin Facebook-side forteller om å låne sin bestefars Volvo stasjonsvogn, råne oppover fra Skien, og parkere bak Smeltehytta, de mange av de mest spennende konsertene fant sted. «De årene ble kjempeviktige for meg», skriver en av landets mest profilerte musikere, som fikk «livets kick» av internasjonale legender som Wayne Shorter, Ornette Coleman og McCoy Tyner, men også norske Maria Kannegaard, Atomic, Sidsel Endresen og Jøkleba (trio med Per Jørgensen, Audun Kleive og Jon Balke, vår anm.) I år er Gard Nilssen på programmet med nye svensk-norske Unionen, med Ståle Storløkken, Petter Eldh og Per «Texas Johansson.

Noen av reisene sine gjorde Gard Nilssen med kompisen og pianisten Eyolf Dale, som fortalte oss dette en gang vi snakket med ham på Kongsberg: – I Norge er vi privilegerte som har så mange festivaler på det nivået vi har. Inngangen min til musikken er definert av festivaler. Vi var en gjeng fra Skien som dro til Kongsberg i tenårene, bodde på campen, slukte alt og sto med foldede hender og ba om autografer etterpå. Det største jeg så var Jøkleba. Alt hørtes ut som det var på liv og død. I voksen alder har det å spille her selv vært noe å strekke seg etter, mente han.

Jeg trekker fram disse vitnesbyrdene fra Gard Nilssen og Eyolf Dale fordi de sier noe om jazzfestivalenes vedvarende appell. I arkivet vårt har vi et bilde fra det som het Byorkesterets hus, fra 2003. Dette viser huset utenfra, mens trioen Samsa’Ra (Bugge Wesseltoft, Bjørnar Andresen og Paal Nilssen-Love) spiller innendørs i et svært varmt lokale, og «gjorde furore på ein Kongsbergfestival der folk nesten sto oppå kvarandre i avantgarde-stovene», som vår reporter Roald Helgheim uttrykte det. Gard Nilssen sto rett innenfor døra. De som ikke kom seg inn fikk med seg litt av det som skjedde gjennom åpne vinder. En av dem som kikker inn er trolig Ingebrigt Håker-Flaten, selv en av landets beste bassister.

De største jazzfestivalene kappes om å ha de mest prominente åpningstalerne. Til Molde kommer utenriksminister Anniken Huitfeldt, den femte høyest rangerte personen i norsk offentlighet. På Kongsberg er det stortingspresident Masud Gharahkhani som tar på seg oppgaven, rikets nest høyest rangerte person etter kongen. Molde og Kongsberg har ganske like festivaler, på mange måter. Molde har likevel noen større internasjonale stjerner, noen flere konserter, og nyter fortsatt godt av et høyere tilskudd fra Kulturrådets ordning for festivalstøtte: 6,6 millioner kroner mot Kongsbergs 3,8 millioner. Man får mye jazz for 2,8 millioner ekstra.

[ Chris Holsten: Alle årets mest spilte sanger synges på norsk  ]

De fleste jazzfestivalene er også folkefester, der antallet mennesker som er på fest langt overskrider det billettkjøpende publikum. Likevel har Kongsberg bevart sin sentrale posisjon for de mest jazzinteresserte, med et program som forener gammelt og nytt, fra inn- og utland. Jazzfestivalene blir av og til kritisert for å sette artister som ikke spiller jazz på plakatene sine, med det ironiske spørsmålet «men er det jazz». Chris Holsten, en av Norges mest avholdte popartister, er klar for åpningskvelden på Kongsberg. Siden blir det Hellbillies, Wig Wam og Bjørn Tomren. Molde har også Chris Holsten på plakaten, i tillegg til Sigrid, Bernhoft og hjemmefavoritten Ane Brun.

[ Melissa Aldana groover i gruvebyen ]

La oss derfor oppklare en populær misforståelse enda en gang: Det er ikke slik at disse konsertene går på bekostning av jazzen. Det er mer enn nok jazz til alle. Meningen med å ha dem der er både å selge så mange billetter at de kan subsidiere smalere jazzkonserter, og å gjøre jazzfestivalene mer akseptable for allmennheten. Men det er også lenge siden musikkinteresserte enten hørte bare på jazz, pop eller klassisk. Man må benytte anledningen til å høre Hellbillies så ofte man kan. Hellbillies burde spille på alle norske festivaler, uansett sjanger.

Saken fortsetter under videoen

De største entusiastene, og mange av musikerne, har ei ukes pusterom mellom Kongsberg og Molde. I rosebyen er amerikanske John Zorn «artist in residence», med en rekke konserter i forskjellige sammenhenger. En artist som i Molde i 1998 provoserte meg såpass med lydnivået på sin konsert med trioen Painkiller at jeg siden bare har våget meg på hans juleplate «A Dreamer’s Christmas». Den er det ikke funnet plass til på programmet i Molde i sommer.

Sildajazz i Haugesund har fått et solid oppsving i senere år. I år starter det der med selveste Pat Metheny 10. august. Pat Metheny åpner også Oslo Jazzfestival 13. august. Vi kommer tilbake til saken. Til jazzen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen