Pop i uke 17: Nye og gamle stjerner

Jonathan Floyd

Jonathan Floyd gir ut sin første EP denne uka, men er allerede relativt godt etablert i den nye norske popmusikken. Han var med på vårt eget eksklusive «9 av 90»-utvalg av artister før høstens Bylarm: «Svært fengene, velprodusert pop og R’n’B fra oslogutten som vekker oppsikt med singlene «Perlene» og «Danser på kanten»», sto det da. To måneder etterpå ble han kåret til årets nykommer under P3 Gull. Han oppgir Michael Jackson og The Weeknd som sine store favoritter, og har den samme sansen for skamløs fengende pop.

[ Pop i uke 16: Sigrid utvider horisonten ]

Den første EP-en lener seg tungt på allerede utgitt materiale, som de to nevnte singlene, og tittelsporet «Heartbreaker», avslutningslåten som han framfører sammen med Arif. Den såkalte fokuslåten er «Nikotin», men den mest inntrengende av de nye er «Skygge», der Floyd akkompagnert av akustisk gitar synger om «å finne lyset i det som er bra», som han beskriver som et budskap han gjerne skulle gitt en yngre versjon av seg selv. Litt av det samme som på singelen til Sigrid og Bring Me The Horizon, som vi fortalte om på denne plassen i forrige uke.

Karpe deler ut en million

En av årets største hitlåter er Karpes «PAF.no», som låner tittelen fra nettstedet til Patel Abdelmaguid Foundation. Dette er fondet de opprettet for å gi bort alle inntektene fra sine innspilte verker til gode formål for flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Siden starten i august 2020 har 1.7 millioner kroner strømmet inn i fondet. Den første millionen deles ut nå, og fordeles på ni organisasjoner.

Den største utbetalingen, 363.000 kroner, går til Verdige Smil, som jobber for barns grunnleggende rettigheter til å utvikle seg. Med midlene fra PAF vil Verdige Smil bygge to skoleklasser, et aktivitetsrom og en lekeplass i Sierra Leone. De andre utdelingene støtter aktiviteter fra Oslo (Ung Bjørndal) til Syria (Foreningen Fotballbaner for jenter og gutter i Kobanê og Raqqa). Fordelingen er gjort av et uavhengig styre der Magdi og Chirag ikke er med selv: – Tusen takk til et fantastisk styre som har lest tusenvis av tips, gjort masse research og snakket med ekte mennesker om ekte prosjekter. Vi vet det er en tøff og tidvis vond oppgave å måtte velge, sier de i en uttalelse,

Röyksopp

21 år er gått siden Röyksopp ble det nye store innen elektronisk popmusikk. Torbjørn Bruntland og Svein Berge sa farvel til albumformatet med «The Inevitable End» i 2014. De hadde mange andre måter å utforske musikken på, men vi hørte vel ikke så mye til dem. Med «Profound Mysteries» er de omsider tilbake, med sine store fantasier om mysteriene i lydens verden - og utenfor. «Det vi ikke vet overskygger enormt det vi ikke vet», er mottoet for konseptet, der de forener jordnær pop med helt speisa soniske eksperimenter. Vi skrev om deres samarbeid med Allison Goldfrapp på «Impossible» tidligere i år. Susanne Sundfør setter som alltid sitt sterke preg på sangene hun er med på, spesielt «The Mourning Sun», som bygger seg opp til en stor, stemningsfull meditasjon. Astrid S setter sin spiss på «Breathe». Mest imponerende er likevel «How The Flowers Grow» med britiske Pixx, som er en stor bølge av vellyd.

[ Pop i uke 14: Wet Leg, Jack White, Metteson, Klossmajor, Høyer/Baksasas  ]

Jeg må også få si at jeg ikke klarer å høre på det nye albumet til Röyksopp uten å sende en tanke til den tyske synth-pioneren Klaus Schulze, som lagde en rekke framtidsrettede album på 70-tallet, og som døde tirsdag, 74 år gammel. Det er ikke så langt som man kunne tro fra hans «Moondawn» fra 1976 til «Profound Mysteries» i 2022.

Ole Kirkeng

En av dem som kom fort inn og gikk fort ut igjen i det store spellemann-ståket, i ett minutt av en tre timer lang sending, var Ole Kirkeng, som stakk av med bronseharpa i countryklassen. I veldig skarp konkurranse med album fra hedersmennene i Hellbillies, Hayde Bluegrass Orchestra og Johan Berggren fikk Kirkeng Spellemannprisen for EP-en «Rocking Chair». Han er raskt tilbake med singelen «Still On My Mind», som er slentrende country av beste sort, med stemningsfullt munnspill, steelgitar av Geir Sundstøl, og en sørgelig historie om store savn.

[ Pop i uke 13: Noen av de beste sangene så langt i år ]

Willie Nelson

Willie Nelson kan også sies å ha viss forbindelse til countrymusikken. 1. mai fyller han 89 år. Det er lov å roe ned tempoet i en slik alder, så dette er hans første utgivelse med nye innspillinger på fem måneder, og hans 72. studioalbum totalt. Denne gangen er det hans egne sanger som spiller hovedrollen, og fine sanger er det også. Albumet er produsert av hans trofaste følgesvenn fra senere år, Buddy Cannon. Et par coverlåter er med, Leonard Cohens «Tower Of Song» og The Beatles’ «With A Little Help From My Friends». Den nydelige åpningssangen «I’ll Love You ‘Till The Day I Die» har han fått fra Chris Stapleton og Rodney Crowell. Stemmen er fortsatt i fin form, nylonstrengene er godt stemt, det er bare å ønske god fornøyelse.

Siv Jakobsen

Siv Jakobsen har blitt en favoritt på disse sidene i senere år med albumene «The Lingering», «Nordic Mellow» og «A Temporary Soothing». Sistnevnte ble Spellemann-nominert i den såkalte «Indie»-klassen, og viste at Jakobsen var på bort fra de mer rendyrkede visesangen.

Et nytt album er på vei, og først kommer nå singelen «Most Of The Time». Åpningslinjene «I fly high as kite/just so I can sleep all right» tar oss i inn i drømmepopen, der hun finner roen i et delikat lydlandskap. Hun jobber nå med Hans Olav Settem, som var med på å produsere den Spellemann-vinnene EP-en til Beharie, og Simen Mitlid, som har gitt ut en rekke album som artist på egen hånd.

Janove

Ukas «billettsalget starter i dag»: 16. oktober spiller Janove Ottesen i Den Norske Opera, alene med et flygel. I samme slengen skal han også til Grieghallen og Olavshallen. I god tid før, 1. september, kommer albumet «Fullmånehymner», som også tar sangene ganske langt ned: – Jeg ville lage musikk som senker pulsen, som er personlig og som kan passe godt inn i høst og vinter, uten å bli melankolsk, sier Janove. Singelen «Lev seint, lev sant» kommer nå. Den lever opp til tittelen, tar den tida den trenger med smakfulle pålegg av strykere og kor.

,