Jean-Jacques Beineix død: Han lagde filmsensasjonen «Betty Blue»

Han lagde ikke mange filmer, men regnes likevel som en av de store europeiske filmregissørene. Jean-Jacques Beineix døde torsdag hjemme i Paris etter lang tids sykdom. Dødsfallet bekreftes av Beineix’ familie, melder franske medier. Han ble 75 år gammel. For mange ble fransk film på 1980-tallet ensbetydende med den fargesterke og dramatiske filmstilen kalt «cinéma du look», som Jean-Jacques Beineix nærmest på egen hånd etablerte i stor skala da han langfilmdebuterte med thrilleren «Diva» i 1981. Fem år senere kom «Betty Blue – 37 °C om morgenen», som gjorde både han og skuespilleren Beatrice Dalle verdensberømte. Bare den ikoniske plakaten i seg selv ble en av de mest opptrykte i filmhistorien, etter at «alle» skulle ha den på veggen hjemme.

«Betty Blue – 37 °C om morgenen» fikk en Oscar-nominasjon, og ble selve symbolet på den dristige, eksistensielle og fargerike franske nye filmbølgen. Den dampende samleiescenen som åpnet filmen sjokkerte på en måte som gjorde den til en magnet på publikum, og en energisk kombinasjon av sex, Gabriel Yareds melankolsk musikk og Chili con Carne ble en suksessoppskrift som ikke overskygget historiens alvorlige skildring av depresjon, destruktivitet og sammenbrudd.

[ Dette er de beste filmene på Netflix akkurat nå ]

Handlingen om forfatteren og håndverkeren Zorg (Jean-Hugues Anglade) som i starten deler et strandhus med den frittalende og intense Betty (Dalle), skal preges av hennes store humørsvingninger. For Beatrice Dalle, som blant annet jobbet som modell da Beineix oppdaget henne og ga henne rollen, ble filmen et voldsomt gjennombrudd som siden har vært med å prege et turbulent liv og en brokete karriere.

Heller ikke Jean-Jacques Beineix har vært upåvirket over all viraken rundt filmene hans. Med «Diva» ble han en registjerne over natten etter at han i en årrekke hadde jobbet som assistent for en rekke av Frankrikes mest betydningsfulle regissører. Den reklameinspirerte bruken av farger og kontraster framhevet thrillerhistorien om mopedbudet Jules som er så besatt av en Jessye Norman-inspirert operastjerne at han ulovlig tar opp en av hennes konserter i smug. Samtidig virvles han tilfeldig inn i et kriminelt komplott. Operaarien fra filmen, som musikalsk bidro til mange nye operafans, bidro til «Diva»s kultstatus, og nettopp blandingen av såkalt høykultur med popkulturens mer folkelige elementer skulle prege oppfattelsen av «cinéma du look»-uttrykket. Også kommersielt fikk filmen en rekke priser.

[ 2021: Dette var fjorårets beste filmer (+) ]

Jean-Jacques Beineix delte kritikere og publikum, og mange mente at hans visuelle stil både var spekulativ og kunstig. Samtidig ble «cinéma du look» i stor grad tilegnet han, og filmskapere som Luc Besson («Subway», «Nikita») og «De elskende på Pont Neuf»-regissør Leos Carax, i år aktuell med «Annette» på norske kinoer, var tungt inspirert av Beineix.

Mellom «Diva» og «Betty Blue» lagde han det som på mange vis er hans nøkkelverk, den absurde og viltvoksende «Månen i rennesteinen» med Gérard Depardieu og Nastassja Kinski. Visuell, kompleks og over toppen pretensiøs, ble den buet ut under premieren i hovedkonkurransen i Cannes. Beineix har sagt at hans senere avgjørelse om å ikke lage flere filmer hadde sin start allerede da.

[ Sovekupé Nr. 6: Med vodka på kjelen (+) ]

Etter «Betty Blue» lagde han «Roselyne et les lions» («Roselyn og løvene») i 1989, og i 1991 foregikk innspillingen som på grunn av uforutsette hendelser skulle komme til å prege han som filmskaper og menneske. «Snøen på Pyreneene» («IP5: The Island of the Pachyderms») fikk premiere året etter, og skulle bli det franske skuespillerikonet Yves Montands siste film. Montand spilte inn det som er filmens berømte dødsscene, men bare to dager etter disse opptakene døde han i virkeligheten, og Beineix ble urettvist delvis holdt ansvarlig av en fransk opinion som satte dødsfallet i sammenheng med innspillingen.

Det skulle gå nærmere ti år før han igjen lagde en spillefilm, den svarte thrillerkomedien «Mortal Transfer», som han besøkte Norge med under premieren i 2002. Filmen fikk 18-årsgrense, noe Beineix personlig klaget på overfor datidens norske filmsensurmyndigheter.

«Mortal Transfer» ble hans siste spillefilm, og med unntak av noen enkelte dokumentarfilmer og oppdrag som produsent har han vært borte fra den offentlige filmscenen siden da. Men det dramatiske og lekende fargespillet som preger hans beste filmer, og som skulle inspirere en hel generasjon av franske filmskapere, vil leve videre gjennom hans eksklusive og innholdsmessig eksplosive filmkatalog.