Kultur

Nytt album med Brenn: Sola skinner, og jeg er så glad

Den lille grupperingen som kaller seg Brenn gir ut et album som høres ganske svært ut.

5

Brenn

Vandrer på solskinn

(Brenn)

Brenn hadde en god start på livet i solskinnet i 2019, fra de ble Bylarm-favoritter på vinteren til de bekreftet det gode inntrykket på Øya på sensommeren og ga ut et særdeles sprekt debutalbum den samme høsten. «De er en berg-og-dalbane av frydefulle, halsbrekkende øvelser i det vi pleide å kalle rock», skrev vi om plata.

Edvard Smith Save og Rémy Malchére-Pettersen er midt i 20-årene nå, men holder fast på sine energiske teenage kicks. Det nye albumet har 11 låter på en halv time, med et pågangsmot som er tydelig inspirert av de beste utskeielsene i rockhistorien.

Igjen har Edvard Smith Save og Rémy Malchére-Pettersen gjort det meste selv i studio. Denne vante arbeidsmetoden deres kan ha vært en fordel i tida som har gått. Det er likevel ingen tvil om at band i gjennombruddsfasen er blant dem som har tapt mest på pandemien. To år uten å få vise seg fram på konserter er tungt, spesielt for en sceneattraksjon som Brenn. «Å herregud dette året/jeg peller i det samme såret/å herregud jeg er så bored», synger de til å begynne med i «Jeg blir så dum». Misnøyen er lett å forstå, men det høres heldigvis ut som de morer seg med å gi uttrykk for den.

Brenn spiller skurrende punkrock og grunge i en salig blanding. Sanger om forvirring, frustrasjon og prestasjonsangst. Vi har hørt det før, men alle generasjoner trenger at noen gjør det om igjen. Om ikke Brenn fant opp kruttet, så er de i stand til å få det til å brenne sterkere enn de fleste andre. Dessuten er mye av dette er framført med en god porsjon humor, som ikke er selvsagt i dette spillet. Som ironien når de sier «kødda» etter et stillere mellomspill på gitar i «A ye», og bare øser på igjen.

Mest hardcore er «Bråkmaker», der rapperen Skalla fyrer opp intensiteten med et eget vers. Kjartan Lauritzen kommer inn med karakteristisk selvironi i «Du lar meg henge». «Kvalm» skiller seg ut ved å være langsommere og vare lenger enn de andre sangene, men også denne spiller seg stort opp etter hvert. Her er få pauser fra de kraftkrevende prestasjonene.

Til slutt kommer tittelsporet «Vandrer på solskinn». Om den er så inspirert av «Walking On Sunshine» med Katrina & the Waves som de hevder, så er det likevel et stykke igjen til «Reiseradioen», med den påtrengende elektriske attityden og «Jeg vandrer på solskinn/men blir brent og lagt inn». Men, like fengende kan det være likevel. Dette er attraksjonen til Brenn, som både appellerer til den rene poplysten, og samtidig har så harde kanter at man hører ekstra godt etter.

The Dogs pleier å være først ute med ny plate i nye år. I 2022 er de forsinket på grunn av overbelastning i vinylpresseriene. Nå er det derfor Brenn som kommer først i mål. De nærmeste ukene er det nye plater fra Honningbarna, deLillos og Madrugada, så det går an å gjenta det gamle slagordet om at «rocken va’kke død». I mellomtida er «Vandrer på solskinn» fullt på høyde med det Måneskin og mange andre driver med. (Dette var et forsøk på underdrivelse). Plateomslaget må for øvrig ikke forveksles med Santanas «Caravanserai», men skulle noen ta feil er begge disse albumene fulle av musikk av beste merke.

Brenn: Vandrer på solskinn





Mer fra Dagsavisen