Ny bok: Da popverdenen kom til Drammen

Anders Palm

Lyd og ulyd i Drammenshallen

Nettavisen forlag

Bob Dylan, Bruce Springsteen, Elton John, Bon Jovi og Whitney Houston er noen av artistene som gjorde sine første opptredener i Norge i Drammen. Queen med Freddie Mercury spilte bare der. Paul McCartney, Neil Young, Dire Straits og The Clash fant også veien, selv om de bare hadde spilt i Oslo før. Bare Michael Jackson ble for stor for Drammen i denne æraen.

Nå kommer forfatteren Anders Palm med boka «Lyd og ulyd i Drammenshallen», med undertittelen «en komplett oversikt over alle konsertene i Drammenshallen 1979 – 1990». Den handler om 99 opptredener med store internasjonale stjerner. Forfatteren var selv på rundt 20 av disse, både som publikum og sikkerhetsvakt. Han forteller at han brakk håndleddet i kaoset foran scenen på U2-konserten i 1984.

[ Bruce Springsteen: Kjernekar mot kjernekraft ]

Drammen fikk sin nye idrettshall i 1978, landets største innendørs arena den gangen. De første showene i hallen var med Senegalballetten og New Jordal Swingers (hver for seg) i 1978, men boka handler om de store internasjonale besøkene som kom etterpå. Dem skulle det bli mange av. Anders Palm går gjennom alle disse, konsert for konsert. Her er det lagt ned et formidabelt arbeid, med bilder, settlister, publikumstall, presseomtaler og erindringer fra publikum. En tidsmaskin til 80-tallet.

27. april 1979 kom Boney M til Drammen. Konserten var satt i stand av mange av byens idrettslag i fellesskap. Det gikk såpass bra, med 3.500 i salen, at det ledende byrået Gunnar Eide Konsertdireksjon begynte å legge sine største arrangementer til Drammen. Før Drammenshallen hadde Ekeberghallen vært Oslos storstue for popstjernene, med ABBA, David Bowie, Genesis og Beach Boys blant de besøkende. Ekeberghallen hadde tilnærmet like stor kapasitet, men kunne ofte være vanskeligere å få leid på grunn av alle idrettsarrangementene. Supertramp hadde spilt i Ekeberghallen i 1977, men høsten 1979 kom de til Drammenshallen, og trakk 5.000 mennesker. Med dette var spillestedet etablert for det neste tiåret.

[ Whitney Houston: En stemme for historien ]

Det er rart å se at Bob Marley bare trakk 3.000 mennesker i 1980, året før han døde. Dette var den første konserten i Drammenshallen jeg var på selv, og jeg kan skrive under på at vaktene som forsøkte å forhindre publikum fra å danse hadde sine problemer denne kvelden. Kapasiteten for konsertene i Drammenshallen var lenge 5.700, men steg til 6.000 mot slutten av perioden, for konserter uten sitteplasser i salen. Stolene hadde ofte utløst farlige tilstander når publikum slo seg løs for an scenen.

Drammenshallen er ikke et sted man lengter tilbake til. Lydkvaliteten var ofte en utfordring. Vi som hadde vokst opp på «de små klubbene» syntes også at hallen var litt for stor for sitt eget beste. Nå vekkes likevel nostalgiske minner om tida da man kunne oppleve verdens største artister sammen med «bare» 5.000 andre. Det måtte en AC/DC-konsert i 1986 til for at jeg skulle forstå sjarmen med så store stevner. Min gamle Nye Takter-rapport derfra er for øvrig gjengitt i den nye boka.

[ AC/DC: Highway To Drammenshallen ]

Når jeg først hadde flyttet til Oslo for å være i begivenhetens sentrum husker jeg det var litt upraktisk å dra til Drammen for å se de aller største artistene. Så innså jeg at mange hadde kommet fra Nord-Norge eller Sverige for å være til stede, og så kunne jeg skamme meg litt. Da Paul McCartney la åpningen på sin europaturne til Drammen, kalte han dette litt spøkefullt for en prøvekonsert «off Broadway» på en pressekonferanse i forkant av turneen. Drammen var ikke veldig godt kjent i utlandet. Der sto også noen av verdens største artister på scenen og fortalte sitt publikum at de var glade for endelig å være i Oslo.

Det er interessant å se på publikumstallene i Drammenshallen for disse årene. Hele 4.700 kom til Joan Armatrading i 1981. Thin Lizzy solgte derimot ikke mer enn 2.000 billetter til hvert av sine to besøk. Hallen ble et stusslig syn for artister som bare samlet et par tusen mennesker. Sannsynligvis førte avstanden fra Oslo til at de bare alminnelig interesserte ikke tok turen. De alminnelig interesserte er de som utgjør flertallet når artister nå spiller for titusener, på langt større arenaer både inne og ute i Oslo.

[ Bob Dylan er 80 - en av vår tids største stemmer, en av våre lengste saker ]

I 1981 ble Bob Dylan den første som solgte ut hallen to kvelder, med 11.000 besøkende til sammen. Dire Straits klarte det samme i 1986. En annen rekord i historien om Drammenshallen har a-ha, med sine fire utsolgte konserter i 1986. Den siste av disse ble en veldedighetsopptreden for Landsforeningen mot kreft, Amnesty og Stiftelsen for ørkengjenvinning, som kunne fordele 800.000 kroner mellom seg etterpå. Den nye generasjoner av 80-tallsartister hadde ikke like stor appell til å begynne med. The Cure trakk 4.000, Depeche Mode bare 3.000. Det hadde ikke skjedd i dag. Mot slutten av tiåret steg publikumstallet til 6.000 for George Michael og AC/DC.

Interessen fra publikum på 80-tallet virker mer preget av artistenes seneste bedrifter enn den ville vært for de samme navnene i dag. 5.000 hadde kjøpt billett for å se Stevie Wonder i 1981, rett etter suksessalbumet «Hotter Than July». 2.000 kom for å høre ham i 1989. Det var gått hele fem år siden «I Just Called To Say I Love You». Eric Clapton mistet også taket på massene i disse årene. Han trakk bare 3.000 i 1985, og ved inngangen av 90-tallet var han degradert til Skedsmohallen. I 1992 kom hans populære «Unplugged»-opptreden i MTV, og i 1995 fylte han Oslo Spektrum to ganger. Sånn kan man også følge artistenes publikumstekke gjennom stedene de spilte. 11. mai 1989 skulle Bee Gees spilt i Drammenshallen. Denne konserten, med en av tidenes aller største popgrupper, ble avlyst på grunn av sviktende billettsalg. Det er nesten ikke til å tro i dag, med det sier litt om grundigheten i boka at den har med billetten som beviser det!

I november 1990 spilte Iron Maiden i Drammenshallen, som oppvarmingsgruppe for Kiss. Den første av fem konserter med Maiden, som gjorde dem til hallens flittigste brukere disse årene. De var også der i 1986, som ble det store metalåret, med Twisted Sister, Dio, Judas Priest og AC/DC i tillegg. Konserten i 1986 fikk ekstra stor oppmerksomhet siden oppvarmingsgruppa W.A.S.P. ble nektet å opptre, da rykter om et utagerende sceneshow hadde kommet dem i forkjøpet. Iron Maiden kom tilbake en siste gang, i november 1990, og satte kroken på døra for store konserter i Drammenshallen. Samtidig åpnet nemlig Oslo Spektrum med plass til nesten dobbelt så mange i salen, og med det var det brått slutt for Drammenshallen som spillested. I det nye århundret åpnet Telenor Arena på Fornebu, med plass til over dobbelt så mange som Oslo Spektrum igjen. Når Elton John gjør to konserter for nærmere 50.000 der ute i mai neste år er det rart å tenke på at det i 1982 var nok med 5.000 plasser i Drammenshallen.

Denne saken er skrevet av Geir Rakvaag, som er sitert flere steder i boka etter gamle konsertomtaler i Nye Takter og Arbeiderbladet. Han har ingen personlige interesser i utgivelsen.