Kultur

Røde hunder og klimaskremsler

Noen kunstnere har jobbet så lenge at de blir aktuelle på nytt. Nå settes Inghild Karlsens mangfoldige kunstnerskap sammen med Bård Breiviks siste, ultrasterke selvportretter der sårbarheten ligger utenpå.

KUNST

Inghild Karlsen

«Krysset/X installasjoner 1979 – 2021»


Bård Breivik

«War Paint»

Bomuldsfabriken, Arendal

Til 15. mai 2022

ARENDAL (Dagsavisen): Det er aldri moro å være etterpåklok. Men med en høst preget av klimatoppmøtet i Glasgow og Greta Thunbergs kamp for klimaet, skal ungdommene som følger henne vite at de ikke er alene. Det er mange voksne som har gått foran og sloss for klimaet i årtier.

Inghild Karlsen kunne sagt «Hva var det jeg sa.» Men hun er ikke sånn, selv om hun har stått i miljøkampen i mer enn førti år. Allerede i 1979 markerte hennes tolv fugleskremsler i tovet ullfilt en sterk miljøbevissthet. Hun plasserte dem på en holme utenfor Mandal og kalte dem vernearbeidere. De skulle «skremme bort oljeboring og vassdragsutbygging fra Nord-Norge, og beskytte naturen og primærnæringene».

Men det standpunktet var ikke populært på «det blide Sørlandet». Fugleskremslene ble utsatt for hærverk og saget ned i 1984. Dagbladets legendariske kunstkritiker Harald Flor karakteriserte hærverket som «De lange baufilers natt».

Bomuldsfabrikken

I 1979 hadde Gro Harlem Brundtland allerede vært (vår første) miljøvernminister i fem år. Men å si at miljøvernsaken hadde allmenn oppslutning er en overdrivelse. Alvoret hadde ikke gått opp for folk flest. Derfor er det ikke det minste rart at mange opplevde Inghild Karlsen (født 1952) som en provokatør. I dag omtaler vi denne typen kunstnere som visjonære. Hadde et flertall av folket tatt signalene fra Inghild Karlsen og andre kunstnere på alvor, ville den klimakrisen vi står midt oppi nå antagelig vært mye mindre.

Fugleskremslene kunne fort vært ett av mange glemte kunstverk. Men takket være hærverket blir filtfigurene fortsatt husket. Installasjonen er blitt stående som en milepæl i norsk stedsbasert kunst. Og i norsk miljøbevegelse. For med tiden har dette kunstverket, hvis delvise rekonstruksjon er en sentral del av utstillingen i Arendal, fått en større betydning enn det hadde i sin samtid. Tanken var at hun skulle se hvor lang tid det tok før filtfigurene ble tæret i stykker av vær og vind. Men, som Inghild Karlsen har uttalt, hun hadde ikke regnet med at mennesker også er natur.

Bomuldsfabrikken

Det er lett å forgape seg i Fugleskremslene, som må betraktes som Inghild Karlsens viktigste bidrag til norsk kunsthistorie. Men det sentrale ved Bomuldsfabrikens store utstilling er oversikten den gir over et veldig mangfoldig kunstnerskap. Flere nye verk setter de eldre tingene i perspektiv. Den tovede ullfilten er mer enn et sentralt materiale i kunstnerskapet. Filten er også en markør av verdien av å ta vare på utryddingstruede håndverk og tradisjoner. Filt fungerer i tillegg som en rød tråd i utstillingen, der den dukker opp i ulike former og sammenhenger flere steder.

Filtingen er bare ett av et vidt spekter av Inghild Karlsens arbeidsmetoder. Det eneste savnet er at utstillingen kunne hatt flere videopresentasjoner av Karlsens mange performance- og filmprosjekter. Men det er mer enn nok, likevel, inkludert flere overraskelser. Ett eksempel er hennes store tusjtegninger på papir, som er en mønstret, koloristisk fest. Et annet eksempel er de store, fargesterke glassurnene.

Urnene er store markører i et kunstnerskap som vet å bruke volum og sette ulike størrelser i kontrast til hverandre. Det var det hun gjorde med en liten souvenirhund hun fant på et marked da hun stilte ut på São Paulo-biennalen i Brasil i 1995. Hun blåste den opp og brukte hunden blant annet i Festspillutstillingen i Bergen i 1999. Ti år etter brukte hun de rødøyde hundene i scenografien til «Hamsuns feber» ved Hålogaland teater i Tromsø. Ved hver forestillings slutt ble én figur slått i stykker. Samlingen av de 60 figurene, hele som istykkerslåtte, er et høydepunkt i utstillingen.

Bård Breivik

Denne delen av Inghild Karlsens utstilling vises i Bomuldsfabrikens andre etasje, der de vanligvis viser kunstsenterets samling. Den nye direktøren Tone Lyngstad Nyaas viser også Bård Breiviks «War Paint» (2015) for første gang i Norge. Det var hans siste prosjekt før kreftsykdommen tok livet av ham i januar 2016. Det er en serie nærgående selvportretter presentert i stort format. Fotografiene viser ham iført ansiktsmaling inspirert av urfolks krigsmaling. Dette var hans måte å møte kreften på. Bildene er usedvanlig sterke i det de viser både stolthet, sårbarhet og sorg.

Det at legendene Bård Breivik (1948 – 2016) og Inghild Karlsen presenteres sammen er ingen tilfeldighet. De har inspirert hverandre, og begge har vært opptatt av naturens verdi, urfolks kunnskaper og tradisjonelt og utrydningstruet håndverk. Breiviks prosjekt er atypisk for hans virke som skulptør, men «War Paint» oppleves som en verdig avslutning av et betydelige kunstnerskap. Der Bård Breiviks utstilling er konsentrert på grensen til det insisterende, er Inghild Karlsens «Krysset/X» et overflødighetshorn av en utstilling som byr på et mangfold av inntrykk for alle sanser. De leverer tidløs klima- og identitetskunst i to flotte utstillinger. Det er så livlig bevegende at du garantert ikke går uberørt ut fra Bomuldsfabriken.

Inghild Karlsen-utstillingen varer til 30. januar 2022. Bård Breivik-utstillingen til 15. mai 2022

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen