Andreas Røysum Ensemble: En hyllest til musikkens uavhengighet

Andreas Røysum Ensemble

Fredsfanatisme

Motvind

Andreas Røysum Ensemble kom inn på vår liste over fjorårets ti beste norske jazzalbum med sin debut, som var like fargesprakende på omslaget som i musikalsk innhold. Det ble omtalt som usedvanlig uttrykksfullt, både alternativt og imøtekommende på en gang. Røysum har samlet ensemblet til ny dyst, og gir oss mer av det samme, men annerledes, for å prøve å sette ord på musikk som så til de grader lever sitt eget liv.

[ De beste norske jazzplatene fra 2020 ]

Andreas Røysum har også frontet motstanden mot forbindelsene mellom Kongsberg Jazzfestival og våpenindustrien. Albumtittelen «Fredsfanatisme» er et ord han kan ha fått høre i den anledningen. Hele det nye albumet er uansett en hyllest til musikkens frie uavhengighet. Med leken påvirkning fra store deler av jazztradisjonen, men også med tydelig innflytelse fra afrikansk musikk flere steder.

[ Olga Konkova: Poetisk jazztrio med slagkraft ]

I tillegg til Røysum selv på klarinetter hører vi igjen Henriette Eilertsen (fløyte), Signe Emmeluth (altsaksofon), Marthe Lea (tenorsaksofon), Hans P. Kjorstad (fele), Joel Ring (cello) John Andrew Wilhite-Hannisdal og Christian Meaas Svendsen (begge kontrabass) og Ivar Myrset Asheim (trommer). Dette er et stort band med store individuelle kapasiteter.

Albumet åpner med «Til Tell Teigen». Tell Teigen var en berømt trapesartist i forrige århundre, og det er mye artisteri i spillet som legges for dagen her. Teigen brukte visst aldri sikkerhetsnett, og selv om fallhøyden ikke er like stor for et jazzband er musikken dristig nok. Kontrastene er store gjennom hele albumet, der liflig samspill fort bryter ut i mer konfronterende solopartier.

[ Jazz i verdensklasse fra Ingebrigt Håker Flaten ]

Som forrige gang splittes ensemblet opp et par ganger, nå i «Kvartett», som strykerne tilegner fiolinisten Leroy Jenkins, og i «Kvartett», av blåserne tilegnet saksofonisten Joseph Jarman. Her er det avant garde-tankene i gruppa som gjør seg gjeldende.

«Flipp ut» er derimot ikke så utflippa som tittelen antyder. Først etter et kvarter (!) av dette sporet antar det friere former. De som foretrekker denne gruppa i sin mest utagerende form får en høytidsstund når de til slutt setter ettertrykkelig punktum med «Jakter på røyskatten», der det virkelig høres ut som mye står på spill.

Andreas Røysum Ensemble spiller på Melahuset 22. oktober, gratiskonsert i regi av Melafestivalen.