6
Sondre Lerche
Dead Of The Night
PLZ
Sondre Lerche var vår favoritt til å være årets artist i 2020, etter årets fineste sang, et av årets beste album, og ikke minst utrettelig konsertaktivitet det vanskelige året rundt. Når han nå gir ut en ny singel er det verdt å høre etter igjen.
Tidligere i høst antydet Sondre Lerche for sine følgere at han hadde noe stort på gang. Dette viser seg å være den ti minutter lange sangen «Dead Of The Night». Å gi ut en sånn sang en forretningsmessig veldig dårlig ide. «Dead Of The Night» blir umulig å få spilt på alminnelig radio, og er langt utenfor det strategisk ideelle formatet for strømmetjenester, i ei tid da gjennomsnittslengden på sanger blir stadig kortere. Desto bedre! Den varer ikke et minutt for lenge. Denne kunne godt gått til 11 for min del.
[ Sondre Lerche: Spellemann i 20 år ]
Sondre Lerche la ikke skjul på hvor imponert han var av Bob Dylans episke fortellinger fra i fjor, spesielt «I Contain Multitudes», som han ikke bare framførte på konserter, men også ga ut en offisiell versjon av. Denne var riktignok bare fem minutter lang. Dylans «Murder Most Foul» var 17, uten dødpunkter.
Bob Dylan utfordret en gang lengden på singelplater med seks minutter lange «Like A Rolling Stone». «Hey Jude» med The Beatles var sju, men den var egentlig bare en tre minutter lang sang som ble etterfulgt av fire minutter repeterende lalling. Det store mesterverket innenfor formatet var den samtidige «MacArthur Park», sju og et halvt minutt komponert av Jimmy Webb, spilt inn med Richard Harris, en sang som utnytter den tida den har til rådighet til fulle ved å ta stadig nye vendinger. Og den ble en hit!
[ Bob Dylans "Murder Most Foul" er et lys i mørket ]
Sondre Lerche holdt selv på i over åtte minutter i «Dial Away» på sin første EP for over 20 år siden. Han går enda et par minutt lenger nå, uten å lage progrock for oss. Dette er altså ikke en begivenhet i seg selv, det er så visst ikke lengden det kommer an på, men måten han gjør det på får det til å bli en stor opplevelse.
«Dead Of The Night» skal være skrevet i innestengt tilstand i vinter. Den er en lang strøm av tanker om tingenes tilstand, både innenfor og utenfor husets vegger, slik de kan trenge seg på midt på natta. Sangen starter i tropicalia-sporet som Sondre Lerche er så glad i, med to akkorder (ifølge ham selv, jeg har ikke forsøkt å spille den selv) på akustisk gitar, før sangen begynner å bygge seg opp.
Etter tre minutter og fire vers kommer refrenget. Dette refrenget kommer bare denne ene gangen. Derfor kunne sangen ha fadet ut etter fire minutter, i den stille meditasjonen der sangeren ber sin nærmeste om å stoppe tiden. De fleste hadde akseptert at den med dette var en komplett sang.
Men Lerche har tenkt større. Til å begynne med har han delt sine egne tanker om livet og sånn. Nå går sangen over i virkeligheten utenfor. Her er det verdenssmerten som trenger seg på: «Every set of lies and false equivalence/every theory of conspiracy/is someone elses common sense», synger han. Det er det siste årets viktigste debatt i et par sanglinjer.
Etter seks minutter synger han om «that moment when we stopped time», og så stopper sangen helt i et kort sekund. Også der kunne det vært naturlig å gi seg, men det er nå Lerche og hans trofaste medprodusent Kato Ådland bygger sangen opp til sitt virkelige klimaks. De drar på med store effekter. Synthlydene gir meg assosiasjoner til sen Simon & Garfunkel, men kanskje bare fordi sangen kommer ut samtidig med at Paul Simon blir 80. Det er ikke noe nytt og moderne her, men klassiske virkemidler utnyttet på beste måte.
[ Paul Simon er 80 - fortsatt fantastisk etter alle disse årene ]
«Dead Of The Night» er også en forseggjort utgivelse, med coverkunst av Nikolai Torgersen, som også har skrevet ut hele teksten for hånd. Sangen kommer likevel ikke ut i fysisk format, men vi får vite at det visuelle uttrykket blir en del av kommende utgivelser fra Sondre Lerche. Som det kan være god grunn til å se fram til.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
