Nye takter

Plateanmeldelse: Bob Dylan: «Murder Most Foul» er et lys i mørket

Plutselig gir Bob Dylan ut den lengste sangen i sin 60 år lange karriere. Den dystre beskrivelsen av drapet på John F. Kennedy treffer sterkt i nye, mørke tider.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 3

6

«Murder Most Foul»

Bob Dylan

Columbia

«Murder Most Foul» lå der uten forvarsel fredag morgen. En 17 minutter lang sang som hovedsakelig handler om drapet på John F. Kennedy i 1963. Den varer i 17 minutter, et halvt minutt mer enn«Highlands» fra «Time Out Of Mind» i 1997. Enda viktigere er at den umiddelbart gjør et like sterkt inntrykk som monumentale «Desolation Row», som «bare» varte i 11 minutter.

– Dette er en sang vi spilte inn for en stund siden, melder Dylan på sitt eget nettsted. En referanse i teksten til hendelser for 50 år siden kan tyde på at den er fra rundt 2013. Vi vet jo at de riktig gamle arkivene til Dylan nærmest er utømmelige, men nå kan vi lure på hvor mye han fortsatt spiller inn, som bare blir liggende. Denne sangen er i alle fall så godt som genial.

«Murder Most Foul» er en frase fra Shakespeares «Hamlet», senere brukt igjen av Agatha Christie om en stor udåd. Den nye sangen med samme tittel er stille og saktmodig, slik det sømmer seg i forhold til innholdet. Dylan ved pianoet, diskrete strykere og slagverk i bakgrunnen. Den fortsatt uforlignelige stemmen gjentar ei enkel melodilinje med små variasjoner. Men det skaper altså en stemning som gir gåsehud i over et kvarter.

Beskrivelsen av hendelsen starter sangen. «It was a dark day in Dallas/November ‘63». Men Dylan bruker også dette bakteppet til assosiasjoner rundt musikkhistorien, mest fra 60-tallet, men også før og siden.

Her er stadige beskrivelser av steder og omstendigheter rundt drapet som vi kjenner fra utallige dokumentarfilmer og konspirasjonsteorier, Lee Harvey Oswald, Jack Ruby, Zapruders tilfeldige smalfilmopptak, Parkland-hospitalet der presidenten ble erklært død, innsettingen av Lyndon B. Johnson som ny president klokka 2.38 om natta, og så videre. Han slår over i noen linjer der hendelsen fortelles fra Kennedys eget perspektiv: «I’m riding in a long, black limousine/Riding in the backseat next to my wife», før han plutselig innser at han er lokket inn i ei felle.

Sangen tar en ny retning i tredje vers, med en samtidig hendelse: «The Beatles are coming/They’re gonna hold your hand». Ankomsten til The Beatles ble for mange en oppløftende hendelse i etterdønningene av presidentdrapet. «Murder Most Foul» inneholder videre over et halvt hundre (!) referanser til sanger, sangere, noen filmer og bøker og enda litt mer. Her er spor av Van Morrison i måten Dylan lar tankene strømme fritt rundt gammel musikk. «Murder Most Foul» høres på denne måten også ut som en mørk og dyster «American Pie» (Don McLean), uten sammenligning for øvrig. Noen ganger kobles de gamle sangene direkte til hendelsene i 1963: «What’s new, pussycat?/What’d I say?/I said the soul of a nation been torn away».

Det var nå gått åtte år siden sist vi hørte en ny sang fra Bob Dylan. I mellomtida har han gitt ut de tre Sinatra-inspirerte jazzplatene sine, og fortsatt å turnere. Han skulle vært i Japan i disse dager, men disse planene er som alt annet satt på vent.

Bob Dylan presenterer den nye, ikke helt nye sangen som en hilsen til lojale fans, som en takk for støtte og lojalitet i årenes løp. «Murder Most Foul» er en sang om gamle harde tider, for nye harde tider som rammer USA med full styrke. «Stay safe, stay observant, and may God be with you», skriver Dylan til slutt i sin korte melding til alle sine venner. Dette er sangen hans mange gamle venner kommer til å huske best fra den spesielle tida vi er inne i.