Kultur

Høstutstillingen gir ekstra store doser glede i år

Det siste årets store problem, covid-19, er ikke synlig til stede i årets utgave av den tradisjonsrike Høstutstillingen. Utstillingen er like bra for det.

KUNST

«Høstutstillingen 2021 / Statens 134. kunstutstilling»

Kunstnernes hus, Oslo

Fra 11. september til 17. oktober

Selv om pandemien har herjet med oss i ett og et halvt år, er virusets virkninger knapt synlig som referanse for de 118 kunstverkene som har sluppet gjennom nåløyet på Høstutstillingen. I fjor var pandemien så vidt i gang da søknadsfristen gikk ut i april. I stedet for direkte referanser til pandemien, var erfaringen at kunsten kunne fungere som et fristed og pusterom i en tid som var preget av veldig stor usikkerhet.

I år hadde vi levd med pandemien i ett år da søknadsfristen gikk ut. Juryleder Solveig Landa hevder i katalogen at «Mange av kunstnarane som søkte hadde arbeid som var relatert til covid-19 (…)» Det kan virke som ingen av disse kunstnernes arbeider ble antatt. Noen direkte påvirkning er vanskelig å se i utstillingen. Det kan ha sin naturlige forklaring i at antallet søknader var over 2.500, og at under fem prosent av søknadene er blitt antatt. Usikkerheten som har preget de siste 18 månedene kommer imidlertid til uttrykk i mellommenneskelige eller mer formale problemstillinger. Det kan virke som jurylederen har rett når hun skriver: «(…) svært mange kunstnarar har nytta ei roleg tid til å gjere store prosjekt, (og) gå lenger inn i tematikk dei er opptekne av (…)».

Antallet eldre kunstnere stiger år for år. Mange vil sikkert glede seg over Ida Lorentzens tilbakekomst på Høstutstillingen.

Dette er spesielt synlig når det kommer til fordypninger i kunstens formproblemer. Vi ser klar utvikling hos tekstilkunstneren Bente Sætrang, som er blitt forbausende fargesterk, eller i Kamilla Skrindes formsterke «Kor kan eg gøyme meg II». En annen tekstilkunstner, Nina Katrine Risåsen, leker med optiske fenomener i billedteppet «Kvadrater», mens Hilmar Fredriksen angriper geometrien på en annen måte i skulpturen «Diagonaler».

Nils Eger lar naturabstraksjonen finne nye former i maleriet «Mellom stammene», mens Petter Buhagen stiller opp resultatet av et fascinerende kopieringsforløp i sin detaljerte tegning «Shattered Horizon». Geir Egil Bergjord, Runa Boger, Paul Brand, Tor-Magnus Lundeby og Helle Mellemstrand er andre kunstnere med sterke, formalt orienterte arbeider.

Hvordan den enkelte forholder seg til den sosiale distanseringen vi er blitt tvunget inn i under pandemien, er et tema som formidles i flere kunstverk. Ett resultat er at fødselstallene har steget, noe som reflekteres i Monika Verdes datamanipulerte og morsomme fotografi av en av skulpturene i Vigelandsparken med gravid mage. Det at vi har skjermet barn og unge er tema for Hilde Svalheims maleri «Sommer», som i hennes umiskjennelige stil formidler to ungdommers nærhet. Hvordan sosial isolasjon kan påvirke vårt selvbilde får veldig ulike uttrykk i Ayo Akinsetes fotografi «Moyo» og Torgrim Wahl Sunds pussige silketrykk «Betraktninger av røyk og mose».

Skulptur av Asbjörn Andresen. i bakgrunnen installasjon av Veslemøy Lilleengen. Høstutstillingen 2021 på Kunstnernes hus i Oslo.

Høstutstillingens fremste kvalitet er det store mangfoldet og bredden i presenterte kunstverk. Den nasjonale juryen har ny sammensetting i år. De har åpnet for flere politiske og poetiske verk. Per Hess’ sølvskimrende daguerreotypier oppfyller begge kriterier: De er forførende vakre, med de viser seg å avbilde våpen fra hans fødeby Kongsbergs våpenindustri. Asbjörn Andresens spektakulært sammensatte treskulptur av den japanske billedkunstneren Hokusai (han med bølgen) er poetisk så det merkes.

Det samme kan du si om Tonje Plurs vakre tekstilverk «Purlieu (nr. 1)», hvis tittel er en henvisning til ytterkantene rundt et sted. Nicole Rafiki går ured inn i den siste tidens identitetsdebatt med fotografiet «samtaler om identitetspolitikk» av en delvis naken, svart kvinne hvis identitet er skjult bak ulike lag av tekstil kamuflasje.

Skulptur av Hilmar Fredriksen, til venstre Linda Soh Trengereid og  til høyre maleri av Ida Lorentzen. Høstutstillingen 2021 på Kunstnernes hus i Oslo.

Fjorårets tendens med et økende antall eldre kunstnere er blitt forsterket i år. Antallet kunstnere over 60 år har steget fra 27 i fjor til 35 i år, med 86 år unge Liv Dessen som den eldste deltageren. Hennes vitale kull- og pastelltegning kunne vært laget av en langt yngre kunstner. Fjorårets lave deltagelse fra mellomgenerasjonen er snudd i år, med 70 kunstnere i alderen 30 til 60. Det er godt over halvparten. Antallet debutanter har også steget fra fjoråret, fra 38 til 59.

Alle disse faktorene gir en Høstutstilling med stor bredde som dekker de fleste kriteriene man søker etter hvis man begynner å telle. Mer interessant er det at årets utgave fremstår som både vital og kunstnerisk givende, i et spenn mellom det stillferdig poetiske og det dramatisk kommenterende. Førsteetasjens presentasjon knyttet til skriftlige utsagn er en studie verdt, mens billedkunstens mange visuelle formuleringsmåter viser stort mangfold. Høstutstillingen er en unik konstruksjon i internasjonal sammenheng, og den årlige tilbakekomsten gir grunn for ekstra doser glede i år.

Installasjon av Einar Grinde på Høstutsillingen 2021 på Kunstnernes hus

Mer fra Dagsavisen