– Vi må tviholde på hver seier, på alt vi har fått til, ellers kan det forsvinne igjen

– Det har vært deilig å bli tvunget til å ta det mer med ro. Jeg liker godt å opptre, men jeg har ikke savnet det bevisst, sier Aurora Aksnes.

Da verden stengte på senvinteren i fjor hadde Aurora akkurat opptrådt på Oscar-utdelingen i Los Angeles, med «Into The Unknown», fra Frost-filmen. Pandemien satte alt på vent, mens den internasjonale etterspørselen var større enn noen gang i løpet av de fem årene som hadde gått siden gjennombruddet. Aurora ble ikke helt borte likevel. I vår fikk hennes fem år gamle «Runaway» et oppsving i sosiale medier, og var en stund en av de mest spilte sangene i hele verden. Den nye popkometen Billie Eilish fortalte til alle at «Runaway» var sangen som fikk henne til å bli den hun er. Det skjer alltid noe med Aurora. Og nå begynner det å skje mer, igjen.

Euforisk av ensomhet

Tirsdag reiser Aurora til Japan for å gjøre en konsert i Tokyo. Senere i høst skal hun til USA for enkelte konserter der. Men det har altså ikke vært noen bråhast, for hennes del:

– Mange andre har hatt det veldig vondt i denne tiden. Jeg har også opplevd å miste noen til korona. Men mitt foretrukne liv er ganske likt det å være i karantene. Jeg liker godt å være inne, og være alene. Jeg elsker å drive med mine egne ting, lese og male, lage musikk, og spille hele dagen. Da blir jeg helt euforisk, med en skaperglede som er så sterk at det er det nærmeste jeg kommer å være mor, sier hun.

[ Filmen om A-ha: Stor suksess, skulende blikk og tenners gnidsel ]

Når vi ser Aurora på konsert kunne vi fort tro at hun er et av verdens mest utadvendte mennesker. Hun er også ualminnelig hyggelig å intervjue. Hun ligger strak ut på gulvet da vi kommer inn på kontoret til plateselskapet hennes, fotografen får gjerne ta bilder av henne der. Hun viser Dagsavisens reporter en annen øvelse som hun synes er god for å finne roen og balansen, men som han er blitt litt for gammel for å få helt til. Det er derfor litt å overraskende å høre dette:

– Jeg hadde ikke mye tilknytning til mennesker da jeg var mindre. Jeg skjønte ikke at jeg var en del av et samfunn. Jeg hadde venner, men uansett hvor gode og snille og nydelige de var, så var jeg ikke så interessert. Jeg blir så sliten av å være med folk, sier Aurora.

Dette så vi litt av i dokumentarfilmen «En gang Aurora», som er vist på NRK gjentatte ganger, og fortsatt ligger i nettspilleren deres.

[ Lordes nye album: A være popstjerne er for jævlig ]

– Det blir så fort for mye. Statistikken i dette yrket, for folk som blir berømte, den sier oss at dette ikke er noe som gjør oss lykkelige. Det gir ikke helt mening. Å bli kjent bringer med seg mye negativt. Å være kjent er mot mine indre prinsipper. Det er en konflikt i det å godta at en skal bli tilbedt, som jeg synes er skummel og rar. Også å skulle føle at jeg fortjener det! Det beste å være rundt folk som kjenner meg, og minner meg om hvem jeg er, synes hun

Nytt perspektiv

Samtidig synes hun at denne omreisende delen av tilværelsen har gitt henne et nytt perspektiv på verden:

– Jeg har skjønt at jeg har mye å hente fra andre. Mennesker gjør opplevelser mer verdt. Man må jo være sammen. Vi er jo her sammen. Jeg har kommet mer i kontakt med det som skjer rundt meg. Nå skriver jeg mer politiske sanger enn det jeg gjorde før, sier Aurora.

– Dette er ikke noe jeg har valgt å gjøre bevisst. Men det er helt normalt å reagere når jeg har reist rundt og sett og hørt hvordan andre har det. Vi er så heldige her i Norge. Jeg må bruke stemmen min til noe godt. Når jeg har begynt å engasjere meg er det vanskelig å snu.

[ Michael K. Williams - en Robin Hood fra Brooklyn ]

Auroras seneste singel, «Cure For Me», kan godt høres som et innlegg i debatten om konverteringsterapi, ideen om at skeive mennesker kan kureres.

– Når kjærligheten får leve, så er den en så sterk kraft, for livsnytelse og velvære. En av de tingene vi har som bare er godt. Det er trist at vi må kjempe for at alle skal få oppleve det, sier hun, og antyder at det kommer flere sanger med sterke meninger framover.

– Det neste albumet mitt handler mye om oss som mennesker. Hvor heldige vi er som lever i det hele tatt. Og så gjør vi det ofte så komplisert, så vondt for oss selv, og for hverandre. Vi må kjempe så hardt, for å bli hørt, for å få respekt, og få elske. Vi må slåss for feminisme og likestilling, mot homofobi og rasisme, og balansen i fordelingen av pengene. Det blir bedre og verre, om en annen. Vi må tviholde på hver seier, holde godt på alt vi har fått til, ellers kan det forsvinne igjen. Jeg håper alle stemmer. Jeg har stemt! Jeg håper på en rødgrønn regjering, sier hun, men vil ikke gjøre det offentlig kjent hvem som fikk stemmen hennes.

– Jeg er så glad i dette landet. Men det er lett å tro at vi er perfekte. Vi kan gjøre mye mer for andre, for dem som feiler i systemet, for miljøet, flyktninger, for likestilling, og mot systematisert rasisme. Hele verden er så høyrevendt. Over alt er det de rike, de samme som blir prioritert, igjen og igjen. Det er på tide å ta vare på de andre som andre som får verden til å gå rundt, sier hun.

En kriblende, spennende følelse

Det kommende albumet er ferdig innspilt, i Baroniet i Rosendal, i Riddersalen, som ellers blir brukt til konserter der. Vi kan anta at noen av verdens store låtskriver og produsenter gjerne skulle jobbet med Aurora nå, men her isolerte hun seg i en måned med produsenten og låtskriveren Magnus Skylstad, som også spiller trommer i bandet hennes, og som har vært med henne siden gjennombruddet.

[ Aurora i 2014 : Vårt første intervju ]

– Jeg er ikke så interessert i å la ukjente ta på musikken min. Jeg er en stor tilhenger av alt som er lokalt. Derfor er det min søster Viktoria som lager klærne mine, i stedet for å bruke dyre designere, minner hun oss om. De aller fleste hun jobber med en folk hun har kjent lenge hjemme i Bergen.

Aurora regisserte for eksempel musikkvideoen til sangen «Eksistensen» for bergensgruppa Evigheten i 2019, der hennes tangentspiller Njål Paulsberg er et av medlemmene. Denne uka vant Evigheten Edvard-prisen for det mest velkomponerte populærmusikalske verket for EPen «Heten» der dette er en av sporene.

– Jeg er veldig stolt av dem. Jeg gjør gjerne en video til med dem hvis de vil ha meg, sier Aurora.

Mens hun vært alene hjemme har Aurora også begynt å skrive en bok, en fantasy-historie.

– Det er et eventyr. Kanskje mest for barn og ungdom, med en kriblende, spennende følelse. Jeg elsker alt som har en drøm om noe større, enda mer magisk enn vår verden. Og så har jeg tenkt å lage musikk som passer til boken, forteller hun.

Musikk er viktig

Det skjer alltid mye nytt rundt Aurora, med filmmusikk eller samarbeider med andre.

– Det er et prosjekt jeg er særdeles henrykt over, som noen gamle helter av meg har spurt meg om å være med på. Det er en drøm og en ære, sier hun hemmelighetsfullt. Hun har for lengst begynt å tenke på det neste albumet, og det neste etter det igjen. Men først blir høsten preget av en stille opptrapping til alt som sannsynligvis kommer til å skje i 2022.

Jeg skal få med meg noen soloppganger, og isbade, gjør mye som jeg ikke kommer til å få tid til neste år. Jeg skal tillate meg å være kald, ikke gå med skjerf, og ikke være så redd for alt som går galt hvis jeg blir syk, sier hun fornøyd. Og så blir Aurora litt mer alvorlig igjen:

– Jeg må tenke godt over min egen posisjon i verden i dag. Om jeg gjør noe som er viktig nok, og bruker tiden min riktig. I krisetider ser man hvem som virkelig trengs i verden. Jeg vil ikke måle min egen verdi etter krisetider. Men jeg vil gjøre noe som er godt for andre. Jeg har kommet til at det er viktig med musikk. Jeg vil ikke nødvendigvis være artist for alltid. Kanskje starter jeg et gamlehjem og begynner med eldreomsorg. Men nå vil jeg være artist!