Gjengen er tilbake: Sex, død og pine med Tore Renberg

– Jeg er prinsipielt uenig i at man skal la seg krenke på vegne av en tro, sier Tore Renberg.

Denne helga er han tilbake med den fjerde romanen i serien om Hillevågsgjengen, de hardt arbeidende kjeltringene med en kristenkonservativ leder. «Assalamu alaikum» heter boka, en 580 siders koloss av en kollektivroman, der tittelen kommer fra hovedpersonens religiøse omvending.

Renberg har hatt stor suksess med de tre foregående bøkene i den såkalte Teksas-serien – «Vi ses i morgen» (2013), «Angrep fra alle kanter» (2014) og «Skada gods» (2017), men fortsettelsen har latt vente på seg.

– Jeg har brukt fire år på denne boka. Jeg ville ikke komme med noe som ikke var på høyde med de tre forrige bøkene. Det har vært viktigere for meg å holde nivået, derfor har jeg brukt mye tid, sier Renberg.

Vi møter Hillevågsgjengen igjen med lik i fryseren, 15 kilo heroin i boden, og to boller i ovnen – Cecilie er gravid med tvillinger. Det hardner til, og Hillevågsgjengen vil ut: Jan Inge vil bli muslim, Cecilie vil bli sykepleier, og Rudi vil bli pornostjerne.

Men gjengleder Jan Inge er dypt moralsk motstander av pornografi, og noe av bakgrunnen gis i romanen. Jan Inge er vokst opp med 80-tallets VHS-porno, i dag er pornoen overalt, konstaterer forfatteren.

En 180-siders nynorskroman ville sikkert vært det klokeste nå

—  Tore Renberg

– Tenk på hvordan dette feltet har endret seg. Da jeg vokste opp, var porno noe som befant seg i randsonene av samfunnet. Du måtte bryte grenser og anstrenge deg for å komme i kontakt med porno.

– I dag lever vi i et superpornografisk samfunn hvor de prater om analbarbering på morgennyhetene mens vi sitter rundt frokostbordet med ungene. Jeg er nokså ublyg vanligvis, men jeg føler meg fremmedgjort i dette klimaet. Jeg tror ikke det er godt for oss, sier Tore Renberg.

[ Selma viser ny side av Dagsavisen med podkast ]

Den nye Hillevågsgjengen-romanen trekker linjer til tidligere bøker i Renbergs forfatterskap, spesifikt «Videogutten» (2006), men også til romanserien om Jarle Klepp, som ble Renbergs store gjennombrudd:

– Jeg har alltid vært opptatt av hvordan populærkulturen påvirker våre liv. Verket om Hillevågsgjengen deler tematikk med Jarle Klepp-serien på dette punktet. I Jarle Klepp-serien er det alternativ popmusikk og filmer som er påvirkningskraften, i Teksas-universet er det porno, skrekkfilmer og heavy metal.

Jan Inge måtte til islam

I bokas takkeliste er det et omfattende mengde navn på venner, konsulenter og gjennomlesere. En av grunnene er for å sikre at «Assalamu alaikum» (som betyr «fred være med deg»), trår riktig når Renberg skildrer hovedpersonen Jan Inges religiøse anfektelser og omvendelse til islam:

– Med en hovedperson som er en dypt moralsk, dypt religiøs kriminell, har kimen til denne omvendelsen ligget i fortellingen lenge. Jeg ville lesse griseri og graps på tallerken til Jan Inge til han ikke lenger klarer holde kniv og gaffel i redsel. Drap, porno og narkotika – nå sprekker det for Jan Inge. Hvor går han da? Hvor kan han ankre opp? Han søker seg til det hardeste, mest konsekvente religiøse miljøet, med den fasteste moralen, og den klareste kontrakten mellom menneske og gud. Der kravene er sterkest og der lovnaden om total kjærlighet er sterkest. For Jan Inge er dette vakkert. Moderne kristendom er for tvilende og koselig for Jan Inge. Han må til islam.

– Gjør du narr av islam?

– Nei, jeg tror ikke det, sier Tore Renberg.

– Selv forstår jeg ikke problemet med å ha det litt festlig med religion, eller lage noen morsomme tegninger. Jeg er prinsipielt uenig i at man skal la seg krenke på vegne av en tro. Men jeg anerkjenner at mange har det slik, og forholder meg til det. De som leste manuset med slike briller sa at dette må være helt OK. Romanen mobber ingen, den skildrer et fortvilet menneske som i fullt alvor søker seg til islam.

– Men dette er også en satirisk roman. Verket om Hillevågsgjengen har en dobbelt hensikt: Realisme, skildre vår tid, og samtidig voldsom overdrivelse, satire, maksimalisme, understreker Renberg.

Elendige gamle Hillevåg og vidunderlige nye Stavanger

Hillevåg er et bolig- og industristrøk såpass nærme Stavanger sentrum at det tok overraskende lang tid før slitne hus ble til dyre leilighetskompleks og kjedene erstattet småbutikker. Ved utgivelsen av forrige Teksas-bok i 2017 ble Dagsavisen med Renberg på rusletur gjennom Hillevåg. Og huset der Renberg hadde forestilt seg Hillevåg-gjengen bodde, hadde nettopp blitt revet, symbolsk nok.

– Er det plass til Hillevågsgjengen i dagens Hillevåg?

– Nei. Det er ikke plass til Hillevågsgjengen i vårt samfunn i det hele tatt, sier Renberg.

– For meg er Hillevåg både en konkret bydel i Stavanger og et symbol for alle sånne klynger av sosial nød og ulikhet. Da jeg begynte å skrive på dette verket i 2010, var Hillevåg en sliten arbeiderbydel med store sosiale problemer. Så har kommunen tatt tak i det, og nå gentrifiseres Hillevåg, selv om bydelen fortsatt har noen av de trekkene av utenforskap ved seg.

– Disse romanene er også et omsorgsarbeid. Helt siden jeg begynte å skrive om Videogutten i 2006, har jeg ønsket å studere og ta vare på det sjiktet i samfunnet som vi aldri ser ut til å klare å ta vare på. Vi prøver og prøver, likevel kommer det stadig nye ungdomsgjenger som barnevern og andre instanser ikke klarer ta vare på. Jeg syns det er så sørgelig. Helt oppriktig. Kompiser fra oppveksten som har seilt utforbakke, som vi ikke klarer å romme i vårt presumptivt vellykkede samfunn.

[ NAVN I NYHETENE: - Jeg kjenner presset uken en ny bok gis ut ]

– Rett nedi gata der jeg bor er det mange sosialboliger. Jeg treffer de hele tiden. De støtter meg og Hillevågsgjengen. De liker at jeg skriver om det, forteller Renberg.

– De superkapitalistiske lykkeårene 2000 til 2013–2014 eksponerte noen voldsomme kontraster i Stavanger. Det ble så grelt med hvem som falt utenfor. Det er en faktor som har vært med på å motivere dette verket. Du ser at byen din blir et jublende sprutende festhus, og ser samtidig de som ikke får være med på festen.

Suksess på nynorsk

I løpet av tiåret Renberg har skrevet om Hillevågsgjengen, har han også gitt ut andre bøker i jevnt tempo, og blant annet begynt å skrive på nynorsk. Det førte til en uventet suksess i 2020 med «Tollak til Ingeborg», en korthugd nynorskroman om en bitter, ensom og angrende gammel konemishandler innerst i Ryfylke.

[ – Dette er en seier for å slå ned motstanden mot nynorsk ]

Responsen fra lesere og kritikere var enorm. Renberg fikk Bokhandlerprisen som første nynorskforfatter noensinne, og i år er han tildelt både Rogaland fylkes kulturpris og Nynorsk litteraturpris.

Nå følger han opp med 600 sider på bokmål og dialekt med sex, tortur og porno:

– En 180 siders nynorskroman ville sikkert vært det klokeste nå, innrømmer Renberg.

– Men i forfatterskapet mitt har jeg aldri sett meg verken til høyre eller venstre, jeg har dundret av gårde der min nysgjerrighet og nødvendighet har ført meg. Så har jeg sett, ikke minst i fjor, at det bare er denne oppriktigheten som fører til målet. Hvem skulle trodd at en gretten fyr fra en dal på nynorsk skulle ta storeslem i fjor? Det var veldig spesielt og veldig gøy å oppleve.

[ BOKMELDING: «Tollak til Ingeborg» - god gammal gubbe ]

Så hvorfor vende tilbake til Hillevågsgjengen gang på gang?

– Det er en sagafortelling som ikke har nådd sin slutt. Det er den enkle forklaringen. Da vi dro fra dem sist var det med en gyselig cliffhanger, med et lik begravd i hagen og flere lik i kjelleren og politiet på døra.

– Og så har jeg har gledet meg lenge til å skrive denne romanen, fordi den kommer med etterlengtede innrømmelser og avsløringer i historien om Hillevågsgjengen. Det er et stort alvor her som er blitt antydet i de forrige bøkene, og som nå rulles ut. Samtidig som det er mye komikk. Jeg har klukkledd inni meg med tanken på historien som skulle fortelles.

– Leserne har spurt meg ukentlig siden 2017: Når kommer bok fire? Dette er kanskje ikke litteratur for alle. Men det er et blitt stort undergrunnsfenomen med mange harde fans. De vil ha mer. Det er motiverende.

Ut på veien igjen

Tore Renberg har også turnert både med og uten band de siste årene, gitt ut plater og skrevet for teater, og gjort sine litterære arrangementer til mer enn opplesning. Nå har han vært innestengt i skrivestua i snart halvannet år, og er klar for å dra på forfatterturné igjen. Han lanserer «Assalamu alaikum» på Sølvberget i Stavanger torsdag, og kommer til Oslo onsdag.

– De siste årene har jeg reist rundt med min Stjernepose av opplesning, musikk, utfall og innfall. Nå holder jeg på å sette opp en turné, kulturarrangørene rundt i landet er på beina igjen, de er fortsatt usikre, vi er ikke helt tilbake til normalen ennå. Men det blir turné. Jeg er så glad i å stå på scenen, så når jeg blir bedt om å komme og lese i ti minutter på en litteraturfestival, spør jeg om jeg ikke heller kan gjøre noe mer?

– Jeg har skrevet masse og jobbet bra det siste året, men jeg har det ikke så godt når jeg bare sitter aleine. Jeg må ut og treffe folk og lesere. Det er gøy å reise rundt med Hillevågsgjengen. De sprer så mye entusiasme, forteller Renberg.

– Med bøkene om Hillevågsgjengen har jeg klart å skape et nytt forfatterskap for meg selv. Et forfatterskap i forfatterskapet, om du vil.

– Hillevågsgjengen har gitt meg et litterært frirom å jobbe i. Mye av litteraturen, min egen inkludert, er middelklassebasert. Vi ser samfunnet gjennom middelklassens optikk. Her har jeg en gjeng som har sin autoritet fra et helt annet sted, fra ytterkantene, fra grøfta. For meg er det et litterært og moralsk interessant sted å snakke fra. Jeg ville vært dum om jeg slapp fra meg dette, så lenge det er energi i meg og historier å fortelle, sier Renberg, og konstaterer:

– Hvis jeg vil, kan jeg holde på med Hillevågsgjengen til jeg kreperer.

FAKTA: TORE RENBERG

Født 1972 i Stavanger.

Debuterte i 1995 med «Sovende floke», som ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris

Gjennombrudd i 2003 med «Mannen som elsket Yngve», den første av fem romaner med hovedpersonen Jarle Klepp.

I 2013 kom den første romanen i Teksas-serien, om Hillevågsgjengen i Stavanger.

Denne uka utgis «Assalama alaikum», den fjerde romanen om Hillevågsgjengen.

Har også skrevet for teater, og gitt ut to album med egne låter.

Tildelt en rekke priser, bla Bokhandlerprisen to ganger, Stavanger kommunes kulturpris, Rogaland fylkeskommunes kulturpris, Målblomen og Nynorsk litteraturpris.