Kultur

Kritiserer norsk Cannes-film for fordomsfull fremstilling av minoriteter

Eskil Vogts film «De uskyldige» får kritikk for fordomsfull fremstilling av minoriteter. – Det kan være ubevisst, men vi må si ifra, sier filmskaperne Adel Khan Farooq og Shan Qureshi.

Varmt under premieren på «De uskyldige» i Cannes, her regissør og skuespiller i møte med fotografene. Fra venstre Ellen Dorrit Petersen, Rakel Lenora Flottum, Mina Yasmin Bremseth Asheim, Alva Brynsmo Ramstad, Eskil Vogt og produsent Maria Ekerhovd.

Regissør Eskil Vogt har fått internasjonal oppmerksomhet for sin spillefilm «De uskyldige», som hadde hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Cannes i juli. Søndag var «De uskyldige» årets åpningsfilm på filmfestivalen i Haugesund. Dette var den første offisielle visningen av filmen i Norge.

I kinosalen satt de norske filmskaperne Adel Khan Farooq og Shan Qureshi, og reagerte på det de så.

– Vi sendte hverandre forundrede blikk i salen, og til slutt begynte vi å hviske til hverandre: Hva er dette for noe? sier Adel Khan Farooq.

De var i Haugesund blant annet som inviterte deltakere på filmpolitisk konferanse om mangfold og demokrati, der de presenterte sin kommende spillefilm «Ulven». I en panelsamtale under konferansen denne uka fortalte de om sine reaksjoner på fremstillingen av minoriteter i Vogts «De uskyldige», og uttalte at filmen forsterker fordommer.

Filmskaperne Adel Khan Farooq og Shan Qureshi

– I filmen er det tre familier, en hvit, og to med minoritetsbakgrunn. Den hvite familien gjør alt riktig. De er mye mer til stede i livet til barna sine. I de svarte familiene får barna ikke mat, den ene moren er voldelig, neglisjerer sønnen og tar dårlig vare på barna. Det ene barnet ender opp som voldelig antagonist i filmen, og da blir kontrasten mellom «svarte» og «hvite» tydeligere, kommenterer Shan Qureshi til Dagsavisen.

– Selv om det ikke er filmens mål å problematisere omsorgssvikt i minoritetsfamilier, blir det likevel effekten, synes Qureshi.

– Man kan sitte igjen med et inntrykk av at utlendinger er dårlige foreldre. Og da hadde jeg foretrukket at rollebesetningen var helhvit, sier Adel Khan Farooq.

Han har også bakgrunn som journalist og dokumentarfilmskaper, sammen med Ulrik Imtiaz Rolfsen laget han dokumentarfilmen om Ubaydullah Hussain, som senere ble dømt for IS-rekruttering, og i 2016 ga han ut oppvekstromanen «Mine brødre».

Fra Eskil Vogts spillefilm «De uskyldige», her med barneskuespillerne Sam Ashraf og Rakel Lenora Fløttum


Som manusforfatter har Eskil Vogt samarbeidet med Joachim Trier på flere filmer, nå senest Cannes-prisvinneren «Verdens verste menneske». «De uskyldige» er Eskil Vogts andre spillefilm som regissør, og har norgespremiere 3. september.

Filmen er en thriller med overnaturlige elementer, og skildrer en gruppe barn som kommer sammen når en tobarnsfamilie flytter til en drabantby øst i Oslo. Søstrene Ida og Anna blir de venner med en jente og en gutt, Aisha og Ben, begge med minoritetsbakgrunn.

Shan Qureshi: – Det handler ikke om hvorvidt «De uskyldige» er god eller dårlig. Det vi stusser over, er at ingen har reagert tidligere i prosessen på manus og på castingen av minoriteter

Adel Khan Farooq: – Dette kan være ubevisst gjort. Men da må vi si fra om at filmen bekrefter og forsterker fordommer mot minoriteter.

Shan Qureshi: – Minoriteter er inkludert i rollebesetningen, men filmskaperne har glemt sitt overordnede ansvar. Barna i filmen er kjempegode skuespillere, det har ikke noe med det å gjøre. Men regissør og castingansvarlige må være mer bevisst på hvordan de fremstiller minoriteter.

Eskil Vogt er dobbeltaktuell foran filmfestivalen i Cannes. – Noen tror kanskje at jeg «heier» litt ekstra på «De uskyldige», men jeg er like stolt av «Verdens verste menneske». Jeg legger igjen et stort personlig avtrykk og engasjement i filmene jeg skriver sammen med Joachim, understreker Vogt. Foto: Torstein Bøe / NTB

Regissør Eskil Vogt svarer:

«I mine filmer streber jeg etter å gjøre alle karakterene komplekse, slik vi alle er. Og ingen av de voksne i filmen gjør alt riktig. Alle begår de feil som gjør at de ikke ser barna sine» – se fullstendig svar lenger ned.

Filmens produsent Maria Ekerhovd kommenterer:

«Mer Film jobber bevisst med likestilling og mangfold i alle våre prosjekter. “De uskyldige” er ikke noe unntak, snarere tvert imot. Det var helt avgjørende for filmen å ha en helt åpen casting – uten noen på forhånd satte krav til kjønn eller bakgrunn» – se fullstendig svar lenger ned.


«Mangel på synlig mangfold»

Norsk filminstitutt, det statlige forvaltningsorganet som årlig fordeler over 500 millioner kroner i produksjonsstøtte til film og tv-drama, har de siste årene fått kritikk for å satse for lite på mangfold og minoriteter i norsk film. I 2019 la NFI fram en ny handlingsplan for mangfold, med obligatorisk rapportering på både etnisitet, kjønn og seksualitet i NFI-støttede prosjekter. En FAFO-rapport fra 2020 bestilt av NFI fastslo bl.a.:

« Filmbransjen og filmbyråkratiet i Norge er i liten grad preget av etnisk mangfold», og «mangel på synlig mangfold i norsk film kan bidra til manglende rekruttering og gjøre at stereotypier opprettholdes».

En NFI-undersøkelse av rollefigurer i norsk film, lagt fram tidligere i år, viste at bare en av de 230 norske kinofilmene laget siden 2013 har hovedperson med skeiv legning. Ti prosent av filmene hadde personer med minoritetsbakgrunn i hovedrolle.

Ved åpningen av filmfestivalen i Haugesund kom kulturminister Abid Raja (V) med seks millioner i ekstrabevilgninger til NFIs mangfoldsarbeid.

Kinohøsten: Ingen regissører med minoritetsbakgrunn

Farooq og Qureshi er glade for NFIs nye mangfoldssatsing, men er skeptisk til hvordan den vil bli håndtert av norsk filmbransje.

Adel Khan Farooq: – Etablerte regissører og store produksjonsselskaper kan putte inn to-tre utlendinger i rollebesetningen og si «vi er opptatt av mangfold.» Det er ikke reelt mangfold, det er utnytting av mangfoldskrav for å få støtte, og vi er redd det vil bli mer av dette framover.

Shan Qureshi: – Det viktige er historiene som fortelles, ikke bare karakterene. Historiene i norsk film er majoritetsstyrte. Norsk minoritetsungdom kjenner seg ikke igjen på kinolerretet. Det forsterker følelsen av å være marginalisert i det norske samfunnet.

Sist uke presenterte NFI høstens 14 norske kinofilmer. Ingen av filmene har regissør med minoritetsbakgrunn. Ingen av filmene har manusforfatter med minoritetsbakgrunn. Bare «De uskyldige» og barnefilmen «Clue: Maltesergåten» har skuespillere med minoritetsbakgrunn i hovedroller, og i begge filmene er det grupper av barn og ungdom som er hovedkarakterene.

– Dette er skuffende tall. NFI innfører tiltak for mer mangfold, samtidig ser vi den samme helhvite dominansen gang på gang. Jeg tror mange med minoritetsbakgrunn blir skremt bort fra å søke om filmstøtte. De tenker at de ikke får lage film uansett, mener Adel Khan Farooq.

– Det har skjedd en endring i debatten om mangfold i norsk film. Det er bra. Men den urbane hvite middelklassen som er beslutningstakerne i filmbransjen trenger en større forståelse for norske minoriteters liv. For å fornye norsk film, må de tenke utenfor sine konvensjonelle rammer, mener Shan Qureshi.

Iram Haq. Norsk-pakistansk skuespiller, regissør, filmmanusforfatter og sanger.

Våren 2017 regidebuterte Izer Aliu med «Fluefangeren», som fikk Amanda for beste regi og ble nominert til Nordisk Råds filmpris. Høsten 2017 hadde Iram Haq suksess med «Hva vil folk si», som ble sett av over 100.000 på kino, og fikk fire Amanda-priser. Verken Aliu eller Haq har fulgt opp med spillefilmer, begge har jobbet med tv-drama.

– Iram Haq og «Hva vil folk si» skulle være starten på noe nytt. Først fem år etter får hun lage ny kinofilm. I mellomtiden er det ingen andre norske regissører med minoritetsbakgrunn som har laget spillefilm, konstaterer Adel Khan Farooq.

I oktober 2020 fikk Iram Haq produksjonsstøtte fra NFI til filmatiseringen av suksessromanen «Tante Ulrikkes vei». I desember fikk Hisham Zaman 5.9 millioner kroner fra NFI i produksjonsstøtte til «A happy day», som blir hans tredje spillefilm.





Eskil Vogt svarer: – Glad de tar opp dette

«De uskyldige»-regissør Eskil Vogt har svart skriftlig på kritikken fra Adel Khan Farooq og Shan Querishi. Her er svaret i sin helhet, hvor Vogt forteller om arbeidet med å finne skuespillere til filmen:

«Jeg er glad Farooq og Querishi tar opp dette og gir oss anledning til å dele litt av våre tanker. Mangfold i film og TV er et viktig tema som fortjener å diskuteres grundig og seriøst, og som bransje har vi lang vei å gå».

«De uskyldige»-regissør Eskil Vogt under NFI- presentasjonen av Filmhøsten 2021.

«I arbeidet med filmen ville vi først og fremst finne de aller beste barneskuespillerne, vi ville ikke gå glipp av gull ved å være opphengt i ideer om utseende. Alle fire barna i filmen (og deres familier) var i manus opprinnelig skrevet som etnisk norske, og tre av dem gutter. Likevel gjorde vi et bevisst valg om å være helt åpne i hvem vi så etter til alle roller – kjønn og bakgrunn skulle ikke bestemme» kommenterer Eskil Vogt.

«Vi satte inn store ressurser til å gå utenfor opptråkkede castingstier og arbeidet målbevisst for å få innpass i underrepresenterte miljøer. Etter en omfattende castingprosess på over et år, endte vi opp med å endre enten kjønn eller etnisitet til alle de fire barna og flere med dem. Mangfoldet som kom ut av denne prosessen gjorde bare filmens univers rikere og mer troverdig. Og det forandret ingenting av filmens essens.

Historien er en fabel om barndom, så hvorfor kan ikke barna se forskjellige ut?»

«Det vil ikke si at vi var naive på at filmen ikke kunne tolkes i et annet perspektiv enn det vi intenderte, men jobbet for at det var store nok forskjeller mellom familiene med minoritetsbakgrunn til at de ikke kunne skjæres over en kam og for at karakterene var nyanserte nok til at folk så menneskene og ikke hudfargen.

I mine filmer streber jeg etter å gjøre alle karakterene komplekse, slik vi alle er. Og ingen av de voksne i filmen gjør alt riktig. Alle begår de feil som gjør at de ikke ser barna sine, at de ikke er der for dem når de trenger dem. Det er dette filmen handler om: det gode og onde i oss alle og avstanden mellom foreldre og barn som finnes i alle familier.

Nå tilhører filmen tilskuerne, og jeg er veldig glad for å høre nye perspektiver på det jeg har laget. Det lærer jeg av. Jeg håper folk går og ser filmen og gjør seg opp sin egen mening».

Produsenten svarer: Kjenner oss ikke helt igjen

Filmens produsent Maria Ekerhovd, daglig leder i MER Film, kommenterer kritikken fra Adel Khan Farooq og Shan Querishi slik:

«‘De uskyldige’ har fått fantastisk mottakelse fra publikum og journalister fra hele verden og med svært ulike bakgrunner under filmfestivalene i Cannes og Haugesund. Det er spennende og velkomment at filmen også diskuteres på denne måten, selv om vi ikke kjenner oss helt igjen i beskrivelsen av filmen.

«Mer Film jobber bevisst med likestilling og mangfold i alle våre prosjekter. “De uskyldige” er ikke noe unntak, snarere tvert imot. Det var helt avgjørende for filmen å ha en helt åpen casting – uten noen på forhånd satte krav til kjønn eller bakgrunn».

«Vi etterstreber alltid å lage filmer med komplekse karakterer og i «De uskyldige» gjør fire barneskuespillerne som aldri har spilt i film før, helt ekstraordinære skuespillerprestasjoner som karakterer vi ikke har sett på norsk film tidligere».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen