Kultur

Dette er den eneste skeive hovedpersonen i alle norske filmer de siste årene

Norsk film er helt streit. Det viser en ny rapport fra Norsk Filminstitutt, som har gått gjennom alle 230 norske kinofilmer siden 2013, og bare funnet en ikke-heterofil hovedperson.

– Det er synd at skeives liv ikke er synlig i norsk film, kommenterer leder i FRI Inge Alexander Gjestvang.

– Dette tallet er oppsiktsvekkende lavt, mener direktør i Norsk filminstitutt Kjersti Mo.

I den nye rapporten «Mangfold på lerretet 2013-2020» har Norsk filminstitutt gått gjennom alle de 230 norske kinofilmene i perioden, både spillefilm og dokumentar.

Gjennomgangen viser at bare en norsk film i denne sjuårsperioden hadde en hovedkarakter som ikke er heterofil. Dette er «Thelma» fra 2017, regissert av Joachim Trier.

Eili Harboe i Joachim Triers film «Thelma»

Hovedpersonen i «Thelma» er en ung kvinne som utvikler et forhold til en venninne. Venninnen til Thelma blir dermed registrert som en av to ikke-heterofile birollefigurer i alle de 230 filmene NFI har gjennomgått. Den andre er i ungdomsfilmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» (2020).

Rapporten inkluderer også dokumentarfilmer som har gått på kino.

«En film hadde en hovedrolle og to filmer minst én birolle med annen seksuell orientering enn den heteronormative. Dette utgjør 0,4 og 0,9 prosent av filmene» konstaterer Norsk filminstitutt i rapporten.

Lang vei å gå

Norsk filminstitutt er den største enkeltkilden for finansiering av film og tv-drama i Norge. Årlig deler NFI ut over 500 millioner kroner i utviklings- og produksjonsmidler til norsk film, tv og spill.

I 2019 la NFI fram en ny handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film, hvor ett av målene er å styrke kunnskapsgrunnlaget om mangfold i norsk film.

Den nye NFI-rapporten kartlegger innholdsmangfoldet i norsk film. NFI har målt hvor mange norske filmer der hoved- eller biroller har som hovedtematikk:

* Kjønnsidentitet

* seksuell orientering

* urfolk/nasjonale minoriteter i Norge

* funksjonsnedsettelse

* innvandring

* synlig minoritetsbakgrunn.

«Hvem som er representert i norske filmer, er et sentralt spørsmål for å forstå norske filmers evne til å skape identitet, inkludering og tilhørighet og relevans», heter det i NFI-rapporten.

«Det ble imidlertid ikke observert noen filmer hvor hovedrollen hadde en annen kjønnsidentitet enn den normative. Nesten ingen filmer tematiserer kjønnsidentitet» konstateres det i NFI-rapporten.

– Det er en lang vei å gå for allmenngjøring av skeive liv i norsk film, konstaterer FRI-leder Inge Alexander Gjestvang.

Inge Alexander Gjestvang, leder i FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

– Internasjonalt har vi de siste årene sett mange bra filmer som tematiserer skeive liv, og som beveger seg forbi tradisjonelle lidelseshistorier. Vi begynner å få mange gode eksempler på skeive liv og skeive hovedroller på film. Jeg skulle ønske at norsk film i større grad tematiserte skeive liv, og at det ikke automatisk er det heterofile parforholdet som gjelder.

– Denne rapporten fastslår at norsk film ikke bidrar til dette mangfoldet. Det er vanskelig å si hva som er grunnen. Er ikke norsk filmbransje bevisst å speile mangfoldet i samfunnet? spør FRI-lederen.

Ti prosent med minoritet i hovedroller

Personer med minoritetsbakgrunn har hovedroller i drøyt ti prosent av filmene, viser rapporten. 23 hovedroller og 30 biroller var personer med synlig minoritetsbakgrunn. Bl.a. filmer som «Dragevokterens jul» (2020) og «Fluefangeren» (2017). I tillegg fant rapporten fem hovedroller og ni biroller kategorisert som førstegenerasjons innvandrere, bl. a «Torden» (2020)

I 2020 kom de to eneste filmene i materialet der urfolk eller nasjonale minoriteter i Norge har hovedroller: «Flukten over grensen» og «Den største forbrytelsen» som begge handler om deportasjonen av de norske jødene i 1942.

NFI har også registrert antall filmer med kvinnelige hovedrolle. Her er andelen bortimot 50-50: 102 av 230 filmer hadde kvinnelig hovedrolle, og andelen har økt gjennom perioden, til 63 prosent i 2020.

Norsk filminstitutt har innført en egenmelding for representasjon som må fylles ut ved søknad om produksjonstilskudd. De nye NFI-forskriftene som ble vedtatt i år fastslår at man kan prioritere prosjekter som bidrar til økt mangfold ved tildelinger.

– Med vår «egenmelding inkludering», som alle som søker tilskudd fra NFI må fylle ut, ønsker vi å bevisstgjøre norske filmskapere til å tenke mangfold i alle ledd, både foran og bak kamera, understreker NFI-direktør Kjersti Mo.

Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt.

– Denne rapporten hjelper oss i vårt videre arbeid ved å vise at relevans, likestilling og inkludering fortsatt må prioriteres. Derfor er også mangfold et prioriteringskriterium i våre tilskuddsordninger, sier Mo.

Saken fortsetter under videoen

Kritikk for manglende etnisk mangfold

I en ekstern rapport lagt fram i 2020 fikk Norsk filminstitutt kritikk for manglende etnisk mangfold i tildelingene fra Norsk filminstitutt.

De siste året har NFI blitt kritisert for:

* manglende satsing på samisk film

* lav minoritetsandel både foran og bak kamera i norsk film

* underrepresentasjon av funksjonshemmede i norsk film og i NFIs talentprogram

* synkende andel tildeling av produksjonsmidler til kvinnelige filmskapere i 2020

– Mangfold og talent er viktige satsingsområder i NFIs nye strategi, og vi jobber kontinuerlig med dette, understreker Kjersti Mo.

Vi kommer ingen vei før filmbransjen selv tar ansvaret

—  Kjersti Mo

– De siste ukene har vi gitt tilskudd til flere samiske filmer, både kortfilm og dokumentar, og en ny samisk spillefilm «Árru», er på trappene med tilskudd fra både oss og International Sami Film Institute.

– Rapporten viser at bevisstgjøring og metodisk arbeid med kjønnsbalanse har manifestert seg i historiene som fortelles. Derfor har vi en tydelig forventning om at vi vil se samme effekt av arbeidet for en bredere representativitet innenfor flere mangfoldskategorier. Våre tiltak skal bevisstgjøre og stimulere, men det er viktig å understreke at vi kommer ingen vei før filmbransjen selv tar ansvaret for økt relevans på alvor, sier Kjersti Mo.

– Kvinneandelen gikk noe ned i 2020 etter at den var over 50 prosent i 2019 – men at det er litt variasjon fra år til år er helt naturlig. Denne rapporten viser også at kvinner er godt representert foran kamera, og bekrefter det vi egentlig vet; at det er en klar sammenheng mellom hvem som befinner seg bak kamera – både i utviklings- og produksjonsleddet, men også i beslutningsleddet – og hva som skildres på lerret og skjerm.


Fire skeive ungdommer i ny film

Hovedpersonene i dokumentarfilmen «Hei verden»: Øverst fra v. Runa. (12), Joachim (14). Nederst fra v. Viktor (13) og Dina (13)

Denne uka uke viste TV 2 den nye norske dokumentarfilmen «Hei verden». Regissør Kenneth Elvebakk har fulgt fire norske ungdommer gjennom tre år på ungdomsskolen, de de bestemmer seg for å stå fram som skeive. Filmen hadde premiere på festivalen Oslo Pix tidligere i juni, og var opprinnelig tenkt som kinodokumentar. På grunn av pandemistengte kinoer ble planene om ordinær kinodistribusjon lagt bort, og dermed faller «Hei verden» utenom NFIs statistikk.

– «Hei verden» er banebrytende. Vi følger fire skoleungdommer gjennom flere år, alle fire har stått fram som homofile i ung alder. Den er et unikt stykke filmarbeid og viser hvilke utfordringer som kan møte skeiv ungdom, mener FRI-leder Inge Alexander Gjestvang.

«Hei verden»-regissør Kenneth Elvebakk mener statistikken fra NFI er nedslående.

– Det er for lite mangfold i hvem som får støtte fra NFI, mener Elvebakk.

– NFI må oppmuntre til større mangfold både blant dem som lager historiene og dem som deler ut prosjektmidlene. NFI og filmbransjen har lenge hatt diskusjonen om hvordan man skal få fram flere kvinnelige regissører og kvinnelige hovedroller i norsk film. Det har hatt effekt. Nå er det på tide å gjøre det samme for å få til et større mangfold, mener Kenneth Elvebakk.

– Rundt i verden lages det mange skeive filmer som holder høyt nivå, får stort publikum og vinner Oscar-priser. «Moonlight» er ett eksempel. Netflix og HBO lager serier om skeive liv. Det er ikke sånn at det blir mindre populært om du har en skeiv hovedperson, påpeker Elvebakk.

– «Fucking Åmål» er blitt en ikonisk film fra Norden, den handler om to skeive jenter. Det er fullt mulig å nå et bredt publikum med historier om skeive, sier Elvebakk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen