Filminstitutt-sjef i mangfoldsdebatt: – Vi trenger flere som «Bridgerton»

– Bridgerton er et eksempel på hvilke resultater man kan oppnå ved å satse på mangfold. Det burde være inspirerende for norsk film- og tv-bransje, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt, til Dagsavisen.

Kulturminister Abid Raja åpnet filmfestivalen i Haugesund søndag kveld med å tildele ekstramillioner til NFIs mangfoldsarbeid (se under).

Mangfold i norsk filmbransje var temaet for mandagens filmpolitiske konferanse under Filmfestivalen i Haugesund.

– Mangfold og integrering er ikke lenger et politisk korrekt pålegg fra regulerende myndigheter, men noe som samfunnet er levende opptatt av. Mangfold er et konkurransefortrinn, sa Kjersti Mo ved åpningen av konferansen. NFI-direktøren viste til Netflix-suksessen «Bridgerton», hvor svarte skuespillere spiller kongelige og adelige i 1800-tallets overklasse-London. Resultatet ble en seersuksess.

– Det er ikke tilfeldig at Netflix lagde «Bridgerton». De brukte dyp publikumsinnsikt for å produsere serien, sa Kjersti Mo i sin innledning.

– «Bridgerton» trekkes fram som en mangfolds- og publikumssuksess uten like, hvor serieskaperne har latt mangfold gå foran historisk korrekthet. Det har de fått kritikk for. Men vi trenger flere slike eksempler. En afroamerikansk mann får rollen som lord, ikke slave. Det skaper identifikasjon for nye publikumsgrupper, og har bidratt til at serien er blitt sett av 82 millioner seere i 83 land, sa Mo.

Rapport: «Mangel på mangfold»

Norsk filminstitutt er den største enkeltkilden for finansiering av norsk film, og fordeler over 500 millioner kroner årlig til produksjon og utvikling av norsk spillefilm, dokumentar og tv-drama.

NFI har de siste årene fått kritikk for å satse for lite på mangfold og minoriteter. I 2019 la NFI fram en ny handlingsplan for mangfold i norsk film, med obligatorisk rapportering på både etnisitet, kjønn og seksualitet i NFI-støttede prosjekter.

En FAFO-rapport bestilt av NFI i fjor fastslo bl.a.: « Filmbransjen og filmbyråkratiet i Norge er i liten grad preget av etnisk mangfold», og «mangel på synlig mangfold i norsk film kan bidra til manglende rekruttering og gjøre at stereotypier opprettholdes».

En NFI-undersøkelse av hovedroller i norsk film, lagt fram tidligere i år, viste at bare en av de 230 norske kinofilmene laget siden 2013 har hovedperson med skeiv legning. Ti prosent av filmene har personer med minoritetsbakgrunn i hovedrolle.

[ Savner mangfold i norsk film ]

Null filmer med minoritet-regi

Av høstens 14 norske kinofilmer, presentert av NFI sist uke, er det ingen regissører med minoritetsbakgrunn, og ingen manusforfattere med minoritetsbakgrunn. Dette omfatter både spillefilmer og dokumentarfilmer.

– Det er viktig å ikke bare se på kinofilm, vi må se på helheten i det som lages og presenteres for publikum. Mange flere ser TV-serier enn kinofilmer, og i tv-drama er bildet litt annerledes. Kanskje norske kinofilmskapere kan lære noe av serieskapere, om hvordan tiltrekke seg et større publikum ved å ha større mangfold representert, kommenterer Kjersti Mo til Dagsavisen.

Store tv-dramaprodusenter som NRK og Netflix har hatt flere større satsinger på dramaserier om og med minoritetstematikk. «Skam» ble løftet fram som et eksempel i debatten på Haugesund-konferansen. «Bridgerton» et annet.

– Vi ser en økende bevissthet rundt mangfold i film og tv. Flere ser at det er kommersielle og kunstneriske muligheter i å tenke mangfold, det er ikke bare politiske føringer og noe man må krysse av på et skjema. Samtidig hører vi filmfolk med minoritetsbakgrunn fortelle at den produserende delen av bransjen har berøringsangst overfor mangfoldsproblematikk. Til nå har det mest vært NFI som snakker om mangfold, mens bransjen selv er noe mer avventende. NFI som legger til rette, tilbyr insentiver, så må bransjen selv gjøre jobben. VI kan ikke bare vedta større mangfold i norsk film, kommenterer Kjersti Mo.

[ En ny generasjon kuppet Amanda-prisene ]

Raja: Forsterker filmsatsing

Ved åpningen av filmfestivalen søndag kveld kom kulturminister Abid Raja med millionløfter til å styrke mangfoldsarbeidet i Norsk filminstitutt. Seks millioner kroner til mangfoldsarbeidet i NFI fordelt på:

* 4.5 millioner kroner til å styrke mangfoldsarbeid, først og fremst gjennom NFIs nye talentordning NEO, tatt fra tippemidlene for kultur.

* 1.5 millioner fra filmfondet til nytt internasjonalt fond for filmmangfold, foreslås på statsbudsjettet for 2022.

* I tillegg gir departementet 2.5 millioner kroner til å promotere norsk film i utlandet, av restmidler fra stimuleringsordningen.

– Norsk film holder høy internasjonal kvalitet, det fikk vi ytterligere bevis på i Cannes i år. Den norske filmbransjen har momentum i en svært krevende tid, og det har regjeringen og jeg lyst til å satse videre på. Det er også viktig for Venstre å anerkjenne at kultur også kan være næring, og at Norge kan vokse seg større på kreative arbeidsplasser og kultureksport. Derfor forsterker vi satsingen med disse midlene, kommenterer kulturminister Abid Raja (V), gjennom kulturdepartementets kommunikasjonsenhet.

NFI-direktøren er glad for ekstrabevilgningen:

– Vi har allerede planlagt en større satsing på mangfold. Nå får vi mere midler til å gjennomføre, sier NFI-direktør Kjersti Mo.

– Det største nye tiltaket er talentordningen NEO, vi vil også komme med nye tiltak for formidling og rekruttering. Pengene fikk vi i går, så budsjettet er ennå ikke lagt.

– Vi har vært med å utvikle en internasjonalt mangfoldsfond, sammen med filminstituttet i Sverige. Det er et godt virkemiddel for å sette filmskapere med minoritetsbakgrunn i kontakt med internasjonale nettverk og internasjonale produksjonsmidler. Med ekstrabevilgningen kan vi nå også å investere i fondet, kommenterer Kjersti Mo