Charlie Watts var hjertet i The Rolling Stones. Nå har det sluttet å slå

«Det er med uendelig tristhet vi kunngjør dødsfallet til vår kjære Charlie Watts. Han gikk bort på et sykehus i London tidligere i dag, omgitt av sin familie», het det i en uttalelse fra hans talsmann tirsdag. Dødsårsaken er foreløpig ikke oppgitt. Etterpå strømmet hyllestene på, fra resten av The Rolling Stones, fra de gamle hovedkonkurrentene i The Beatles, og hele resten av musikkverdenen.

Tidlig i august ble det kunngjort at Charlie Watts måtte stå over den kommende turneen til The Rolling Stones i USA. Det ble sagt at han hadde gjennomgått behandling for en uspesifisert sykdom, og trengte hvile. Selv kom han med en uttalelse om at han ikke ville at fansen skulle oppleve enda en utsettelse, etter alle konsertavlysningene av covid-19-grunner det siste året. Gruppa tok inn vikar for Watts, Steve Jordan, og regnet med at han ville være tilbake ved neste anledning. Det er fortsatt ikke kjent hva som skjer med denne turneen, eller med gruppas framtid i det hele tatt. The Rolling Stones har vært symbolet på rockens tilsynelatende evige liv. Bortgangen til Charlie Watts er enden av en æra.

[ Rolling Stones-trommeslager Charlie Watts er død ]

Charlie Watts ble glødende opptatt av jazz fra tidlig i tenårene, og bygde en banjo (!) om til en tromme. Han fikk et mer ordentlig trommesett av foreldrene som 15-åring. Han ble fort en del Londons pulserende jazz- og bluesmiljø, og spilte en stund i Alexis Corners Blues Incorporated. The Rolling Stones starter sin tidsregning i 1963, da Charlie Watts ble med i gruppa. Visstnok en kveld Mick Avory, etterpå i The Kinks, ikke dukket opp. Watts var skeptisk til å bli med i Stones på fast basis, fordi han var skeptisk til at det ville betale seg like godt som jazzbandene han hadde vært med i.

I sin selvbiografi «Livet» skriver Keith Richards at Charlie Watts er hjertet i The Rolling Stones. Mye i The Rolling Stones har handlet om Mick Jagger og Keith Richards, men mannen bak trommene fikk minst like mye applaus hver gang navnet hans ble nevnt på konsertene deres. Jeg glemmer ikke en kveld på Stockholm Stadion i 1995, der jubelen for Watts varte så lenge at det var like før publikum tok bølgen. Jagger grep inn og mente at nok var nok. Mens trommesettene i rocken vokste og vokste satt Watts der bak sitt enkle, lille “batteri”, og holdt gruppa sammen bedre enn noen andre kunne gjort. Både som fjellstø holder av takt, men også med et fleksibelt, dynamisk spill der sangene hadde godt av sånt.

[ Beatles mot Rolling Stones igjen ]

Mens de andre i Rolling Stones har tviholdt på sine ungdommelige framtoninger har det aldri vært tvil om at Charlie Watts ble eldre. Den aller kuleste i The Rolling Stones, når alt kom til alt. Watts sto langt fra de alminnelige mytene om gruppa. Alltid kledd som en engelsk adelsmann, stillferdig og tilsynelatende utilpass i bakgrunnen hver gang de viste seg fram utenfor scenen. I selvbiografien sin skriver Keith Richards også om en natt Mick Jagger kom hjem til hotellet, ringte rommet til Watts og spurte «hvor er trommeslageren min». Watts tok denne formuleringen som en fornærmelse. Han sto opp, barberte seg, kledde seg like standsmessig som vanlig, og etter 20 minutter var han klar for å banke på døra til Jagger. Han klinte til sangeren så han holdt på å falle ut av hotellvinduet. – Kall meg aldri trommeslageren din igjen, skal han ha sagt.

[ Don Everly er død. Nå er begge Everly-brødene borte ]

– For meg er dette bare en jobb, sa Charlie Watts i en dokumentarfilm fra gruppas konsert i Hyde Park i 2013, etter at Jagger og Richards hadde bedyret hvor viktig det er for dem å stadig overgå seg selv på scenen. Dette betydde ikke at musikken ble uvesentlig for Charlie Watts. Han har i årenes løp gitt ut en rekke plater der han dyrker sin store lidenskap, å spille trommer med langt mindre kjente jazzband. Vi må anta at dette ikke er noe han behøvde å gjøre for pengenes skyld. Allerede i 1964 laget han barneboka “Ode To A Highflying Bird”, om saksofonisten Charlie Parker, som sannsynligvis var hans aller største forbilde.

I en filmsketsj (!) i forbindelse med Monty Pythons comeback i 2014 satt Jagger selvhøytidelig i en sofa og beklaget seg over fenomenet. «Gamle menn som går i ungdommen for å tjene penger, med bare gamle nummer, ideer som var friske på 60-tallet, men som er gått ut på dato nå», sutret han. Ved siden av lå Charlie Watts og himlet oppgitt med øynene. The Rolling Stones blir aldri det samme uten ham.

[ Herfra til evigheten med The Rolling Stones ]