Kultur

«Crying In The Rain» ble av av Norges kjæreste sanger. Nå er begge Everly-brødrene døde

Don Everly døde lørdag, 84 år gammel. Broren Phil gikk bort i 2014. Som The Everly Brothers lagde de den mest harmoniske popmusiken som finnes,

Everly Brothers tilhører nå bare historien. Men det er litt av en historie, nåtr minnene om noen av popmusikkens aller fineste sanger kommer tilbake for fullt.

– Når vi hører på Everly Brothers, så høres det ut som det er så enkelt for dem å synge i harmoni, sa søstrene i First Aid Kit til oss for noen år siden. De har perfeksjonert kunsten selv, og mente at det hjelper å være i familie for at to eller flere stemmer skal smelte sammen i perfekt harmoni. Vi har også hørt det fra Louvin Brothers, Carter Family, The Judds og Beach Boys, og Don og Phil Everly hører sammen med de aller, aller fineste. Phil Everly døde 3. januar 2014, 74 år gammel. Han var to år yngre enn broren Don. De to var bare smågutter da de begynte å opptre i familiens radioprogram i Shenandoah, Idaho.

Mye senere, i et land langt unna: 6. mai 1966 kom det omreisende radiosirkuset «Ti i skuddet» til min barndoms by, for å la ungdommene stemme over ukas beste plater. Jeg hadde ikke stemmerett selv, det var vel minst tiårsgrense for å få være med, men «Ti i skuddet» var vår eneste dør inn til den store popmusikken, og programmet ble fulgt med ekstra interesse den uka. Og rett inn på førsteplass kom Everly Brothers, med «Crying In The Rain». Siden har den alltid vært en av mine aller største favorittsanger. Hadde jeg visst litt mer om popmusikkens gang hadde jeg forstått hvor rar hendelsen var. «Crying In The Rain» var en fem år gammel plate, plukket fram av programleder Vidar Lønn-Arnesen for å få en ny sjanse. Og der ble den liggende på Ti i skuddet hele resten av 1966, et av popmusikkens aller beste år, mens klassiske singler som «Sunny Afternoon», «Paperback Writer», «Summer in The City» og «Paint It, Black» kom og gikk rundt den. Ingen plater lå lenger på «Ti i skuddet» på 60-tallet. Dette har gitt «Crying In The Rain» en spesiell plass i norsk pophistorie, og var nok en medvirkende årsak til at a-ha spilte inn sangen mange år senere.

Sånn lærte også vi yngste The Everly Brothers å kjenne. De aller best orienterte hadde visst om dem i nesten ti år allerede. De to brødrene med de tetteste harmoniene, og de mest strøkne hårsveisene, som kom inn på listene med den ene slageren etter den andre mot slutten av 50-tallet. Med fengende fartsfylte rockelåter som «Bye Bye Love», «When Will I Be Loved» og «Till I Kissed You», og smektende ballader som «Ebony Eyes», «Devoted To You» og «Let It Be Me». Mange av dem skrevet av Felice og Boudleaux Bryant, som også lagde «Love Hurts», som de riktignok ga til Roy Orbison før The Everlys lagde den definitive versjonen. Everly Brothers sto fram som svært pene og pyntelige, men «Wake Up Little Suzie» ble visst forbudt i Boston, og hvordan er det med «All I Have To Do Is Dream»? Er den egentlig en sang om å tilfredsstille seg selv? Ikke at det er noe galt med det …

Etter den første rekka av imponerende singler, ofte med kvalifiserte hitlåter på begge sider, gjorde Everly Brothers en dristig vri. De spilte inn albumet «Songs Our Daddy Taught Us», gamle folkesanger som faren hadde sunget for dem. Den slo ikke an i markedet, men er blitt deres mest kjente album, en helt fantastisk hyllest til fortida. Det var dette albumet som ble nyinnspilt i sin helhet i 2013 av Billy Armstrong og Norah Jones, fint nok, men uten å komme i nærheten av originalen. Også Bonnie Prince Billy og Dawn McCarthy gjorde et helt album med gamle sanger av Everly Brothers i 2013.

Tidlig i 1963 fikk The Beatles sin første nr. 1 med «Please, Please Me». En sang der John Lennon og Paul McCartney gjorde alt de kunne for å etterligne Don og Phils harmonier i «Cathy s Clown». – Jeg var Phil, John var Don, skrev McCartney på nettstedet sitt etter at Phil døde. Men den nye tida ble også slutten for Everly Brothers som store popstjerner. Senere i 63 kunne de fortsatt reise rundt i Storbritannia med The Rolling Stones som oppvarmingsgruppe, men deres rekke av singelsuksesser var slutt. De fortsatte å turnere, og lagde albumet «Two Yanks In England», hjulpet av The Hollies og studiomusikere som Jimmy Page og Elton John. Men forholdet brødrene imellom var stadig mindre harmonisk. Under en konsert i 1973 var samspillet spesielt dårlig, de begynte å krangle på scenen, og det endte med at Phil stormet av scenen, mens Don måtte forklare at The Everly Brothers egentlig hadde vært oppløst i ti år.

Ti år senere igjen var sårene leget. En timelang comeback-konsert fra Royal Albert Hall i 1983 ligger på YouTube, og viser at stemmene fortsatt var i svært fin form. Åpningslåten på albumet «EB 84» var «Wings Of A Nightingale», spesiallevert av Paul McCartney. Produsent var Dave Edmunds, som noen år før hadde gitt ut EP-en «Nick Lowe And Dave Edmunds Sing The Everly Brothers», bl.a. med en fin «Crying In The Rain». Lista over store stjerner som står i stor gjeld til Everly Brothers er lang. Aller øverst står Simon & Garfunkel, som spilte inn «Bye Bye Love» på sin store svanesang «Bridge Over Troubled Water». Svært lenge etter, da de dro ut på gjenforeningsturné i 2003, tok de med seg The Everly Brothers som svært spesielle gjesteartister, med en egen følelsesladet avdeling midt i konserten. Slik kom The Everly Brothers til Oslo Spektrum også, og for noen var de vel så store som hovedattraksjonene.

Don Every var med og koret da Jonas Fjeld Band spilte inn albumet “The Tennessee Tapes” i Nashville i 1977. En stor fjær i hatten for et band fra lille Norge. Da Phil Everly døde lå det et helsides minneord om Phil Everly på hjemmesiden til a-ha. Det viste seg at gruppas første manager, Terry Slater, før hadde spilt bass for Everly Brothers, og tok a-ha med for å møte brødrene i Royal Albert Hall etter den omtalte gjenforeningskonserten i 1983. – Hver av brødrene bidro til et musikalsk livsverk som fortsetter å fascinere, inspirere og trøste nye generasjoner av musikkelskere over hele verden, skrev a-ha. Ord det er lett å slutte seg til.

Mer fra Dagsavisen