Kultur

Denne kunstneren burde vært verdensberømt i Norge

Det moderne livet har koblet mennesket fra naturen. Gjert Rognli viser det dilemmaet vi lever midt oppi ved å gi landskapet en vakker og mytisk karakter.

KUNST

Gjert Rognli

«Dan maid luondu diehtá – What nature knows»

Samisk hus, Oslo, til 29/6 2021

Doldis er fornavnet: Gjert Rognli burde vært verdensberømt i Norge. Kortfilmen «Life is a two-way dream – Eallin lea guovttesuorat niehku» er vist på et stort antall internasjonale filmfestivaler. Bare denne måneden er den blitt vist på to ulike festivaler i New York. Før det er filmen tildelt ti ulike priser internasjonalt.

Nå viser han den sammen med fotografier og skulpturer på Samisk hus i Oslo. «Dan maid luondu diehtá – What nature knows» er en utstilling jeg gjerne anbefaler, selv om lokalene (som rommer både kafé og møtelokaler) ikke akkurat er særlig godt egnet som galleri/utstillingslokale.

Uten tradisjonell kunstutdannelse har Gjert Rognli hatt en lang vei inn i kunsten, der markedsføringsutdannelse og flere års jobb på produksjonssiden i NRK har tatt tid. Utstillingslisten er likevel innholdsrik og lang. Nylig ble tolv fotografier fra denne utstillingen og tidligere produksjon innkjøpt av Preus museum i Horten. Utstillingens fotoserie ble nylig tildelt førsteplass i kategorien «Professional fine art» i den britiske fotokonkurransen Fine Art Photography Award.

Dagsavisens anmelder mener Gjert Rognlis fotoserie «Dan maid luondu diehtá – What nature knows» er en estetisk nytelse.

Den prisbelønte filmen «Life is a two-way dream» er en kaleidoskopisk reise av korte filmklipp der natur og kultur settes inn i et kaotisk, men estetisk velordnet forløp. De korte klippene og lydsporet understreker tempoet, og forsterker det underliggende budskapet om at vi må handle før den veldokumenterte trusselen mot miljøet og naturen tipper over i katastrofe. Filmen er visuelt fascinerende, og den er bygget over en enkel og velfungerende dramaturgi der budskapet meisles ut, uten å bli frastøtende negativt.

Med bakgrunn i sjøsamisk slekt har Gjert Rognli et nært forhold til naturen. Han har lenge jobbet med å sette seg selv og sin ubeskyttede og sårbare kropp inn i ulike sammenhenger. Samspillet mellom natur og kropp gir presentasjonen en dramatisk nerve. I denne utstillingens fotografier opptrer han ikke selv. I stedet har han «besjelet» naturen ved å ta i bruk led-lyskilder og giftfrie fargestoffer. De fargesterke kontrastene er fotografert i skumringslys, og deler av landskapet er lyst opp ved hjelp av lommelykter og annen rimelig teknologi. Kortfilmen «Life is a two-way dream» avsluttes også med denne fargemagien, der fargestoffer får en bekk til å gløde.

Gjert Rognli bruker led-lys og giftfrie fargestoffer for å skape de stillferdig dramatiske fotografiene i serien «Dan maid luondu diehtá – What nature knows».

Gjert Rognli (født 1966) er oppvokst i Manndalen i Kåfjord kommune, som i dag er mest kjent for musikk- og urfolksfestivalen Riddu Riđđu. Før festivalen ble etablert i 1991 var Manndalen et fraflyttingsområde som nesten råtnet på rot. Bygda har vært hjemstedet til sjøsamer, kvener og læstadianere, og miljøet har vært systematisk undertrykket av den norske stat og storsamfunnet gjennom generasjoner.

Da Rognli viste bilder fra barndomstraktene for ti år siden, var det fraflyttingen som var utgangspunkt for utstillingen i Fotografiens hus. Bildene hadde estetiske kvaliteter som fremhevet skjønnheten i forfallet. Rognlis estetikk balanserte på en knivsegg, uten å vippe over. Alt er ikke like bra gjennom hans produksjon. Enkelte ganger ligger han litt for tett opptil klisjeene.

Nå fremstår han som en mer erfaren og sofistikert kunstner. Det skyldes at han balanserer de dramatiske effektene med en god følsomhet for landskapets egne kvaliteter. Som urfolk har mange samer en tett samhørighet med naturen og landskapet. Fotoseriens bruk av lys og farger antyder at landskapet også har mytiske og hellige kvaliteter, noe samene har måttet slåss for å videreføre kunnskapen om. Denne forståelsen oppstår i bildene, selv om motivene er funnet i både samiske områder og i hans nåtidige nærområder rundt hovedstaden.

Dagsavisens anmelder mener Gjert Rognlis fotoserie «Dan maid luondu diehtá – What nature knows» er en estetisk nytelse.

I Rognlis stillferdig dramatiske fotografier pares landskapets ordløse kraft med estetisk skjønnhet. Bildene gir kanskje ikke svar på spørsmålet i tittelen, men Gjert Rognlis iscenesettelse gir forholdet mellom kunst og natur en ny dimensjon. Filmen og fotografiene har kvaliteter som går utenpå effektene. Her ligger det en dypere forståelse under. Det gjør utstillingen til et fruktbart møte mellom ulike kulturer der Gjert Rognlis måte å bygge opp motivene tilfører kunsten en ekstra dimensjon. Det gir grunn for ettertanke.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!