Jazzmusikk der alt kan skje

Whatever Happens Don’t Be Yourself

Simple Thoughts For A Troubled Mind

Lekrofon

Whatever Happens Don’t Be Yourself er et stort ensemble med musikere hovedsakelig basert i Bergen. Hva skal fansen kalle dem? Bare Whatever tenker jeg, og fortsetter med det her. Jeg skjønner heller ikke helt dette med Don’t Be Yourself, siden det høres ut som de virkelig går inn for å være noe for seg selv.

[ Jazzkonserter - nye plater med Wako og Kongle Trio tar oss ut av bobla ]

I spissen for laget er trommeslager Nils Are Drønen. Vi har før hørt ham med gruppene Jazkammer og The Last Hurrah!, men her har han laget sin egen lekeplass. Med en ganske annen besetning ga Whatever ut et selvtitulert debutalbum for fire år siden, som det kan være spennende å gjenoppdage. For ikke å snakke om bare å oppdage, siden det aldri fikk sin fortjente oppmerksomhet.

[ En diamant av et album fra Ola Kvernbergs Steamdome ]

Drønen har nå med seg Aksel Røed (saksofon), Isach Skeidsvoll (piano), Lasse Marhaug (støy), Snorre Bjerck (perkusjon), Nelly Moar (sang), Nils Henrik Sagvåg (bass), Mads Berven (guitar) og Audun Waage (trompet). På plateomslaget ser de ut som et demonstrasjonstog, og når de går til aksjon går vi gladelig med på kravene de stiller til å høre godt etter.

Åpningslåten «White Horses» antyder at gruppa kommer til å spille høyt og fritt. Derfor overrasker den etterfølgende balladen «Let Me In», fint sunget av bandlederes datter Nelly Moar, som også har sitt eget band ved siden av.

[ Jazz: Sterk forfriskning fra Ellen Brekkens A Tonic For The Troops ]

Resten av plata er instrumental igjen. Etter flere sarte toner i «Coda» braker det løs i «Midnight Gun», en sånn låt der det høres ut som hele bandet faller ned ei lang og bratt trapp, men likevel spiller videre med full innlevelse. Stor improvisasjonsglede sprites opp med Lasse Marhaugs elektroniske skru. De tre siste låtene på albumet er mer melodiøse, lettere å høre på, men alltid med friske innspill nok til at det er nødvendig å følge godt med.

«Simple Thoughts For A Troubled Mind» er et forfriskende album, med mange fasetter av jazzens muligheter. Jeg forestiller meg også at Whatever er en gjeng som kan være et syn verdt på scenen.