Denne jazzen kommer som en sterk forfriskning

A Tonic For The Troops

Ambush

Odin

Ellen Brekken har spilt bass i en lang rekke sammenhenger en god stund nå, mest profilert i krafttrioen til Hedvig Mollestad. Hun høres ganske annerledes ut med Tord Gustavsens trio, i popgruppa Falkevik, med fengene barnesanger i Du Og Jeg Og Vi 2-3-4, og i senere år også med selveste Dance With A Stranger.

[ Hedvig Mollestad: Gitarmagi på sitt beste ]

Når hun nå kommer med sitt eget band kunne vi forventet noe som er litt av alt dette. I stedet får vi et stilrent album fullt av rendyrket jazz, forankret i fordums amerikansk mainstream. Vi hører også Magnus Bakken på saksofon, Espen Berg på piano og Magnus Sefaniassen Eide på trommer.

A Tonic For The Troops er et uttrykk som stammer fra det gamle britiske imperiet, der man visstnok tok seg en stiv gin & tonic mot malaria i tropiske strøk. Det er lett å lage morsomheter om sterke saker her, for det serverer bandet virkelig. Ellen Brekken har skrevet alle låtene, men det er i høyeste grad et band vi møter, både i gnistrende samspill og sterke solopartier i alle ledd. Brekken tar tidlig noen takter alene i «Marcs Lament», som kan være en hyllest til ett av hennes forbilder, bassisten Marc Johnson.

[ Tre perfekte jazzalbum fra tre saksofonlegender ]

Mange av låtene på albumet skal være inspirert av steder og historiske hendelser. Vi hører det allerede i den livlige åpningslåten «The Capitulation Of Alexandria», med sine arabiske toneganger. Geografisk er «Blue Nile» litt i samme området, men låten går sine egne veier, og finner roen som en stemningsfull ballade. Det musikalske spennet er stort hele veien. Spenningen også.

[ Petter Wettre spiller som dette var hans siste plate - og det er det! ]

«Ambush» har åtte låter, men varer i over en time. Selv med de stilmessige avgrensningene er det fullt av variasjon og overraskelser hele tiden, også innad i mange av sporene. Alt slutter med en låt som heter «Atlantic Crossing», som handler om hvordan Ellen Brekken og bandet hennes egenhendig reddet jazzen, og etterpå ble feiret landet rundt for sine gode gjerninger. Neida. Men, jo!