Kultur

Tre perfekte jazzalbum fra tre legender

Charles Lloyd, Archie Shepp og Pharoah Sanders er tre av de store levende saksofonlegendene i jazzen, 246 år til sammen. De har gitt ut hvert sitt nye album som viser at de fortsatt har mye stor og god musikk på hjertet.

Noen av de største saksofonlegendene, med Lester Young, Charlie Parker og John Coltrane i spissen, gikk bort altfor tidlig. Det har også begynt å tynnes i rekkene av dem som fikk være med litt lenger. Derfor er det spesielt gledelig at Charles Lloyd (83), Archie Shepp (83) og Pharoah Sanders (bare 80) i det siste har gitt ut plater som viser dem fra deres beste sider. Tre album som legger til side et fritt ungdomsopprør, og presenterer musikk med reflektert erfaring, i nært samarbeid med yngre krefter, noen fra andre sider av musikken, som den naturligste ting av verden.

Charles Lloyd kommer fra Memphis, Tennessee, men den kulturelle ballasten dette fører med seg. Han spilte seg opp på vestkysten på 60-tallet, trakk seg tilbake, kom tilbake som ECM-artist, men har i senere år gått tilbake til sine røtter i sørstatene. I et americana-landskap, foreslått av Blue Note-direktøren Don Was. Lloyd har de siste årene laget flere innspillinger med gruppa The Marvels. Her hører vi også Bill Frisell på gitar, Greg Leisz på steelgitar, Reuben Rogers på bass og Eric Harland på trommer,

Charles Lloyd spiller videre i svært fin stil.

Charles Lloyd har fortalt om en ungdomstid med sene kvelder på en klubb hjemme i Memphis, der jazzcomboen hans gjerne gikk på scenen etter et countryband, som om det skulle være noe rart i det? Dette bærer musikken preg av nå, med en frisinnet tilnærming til jazztradisjonen. De spiller låter av Thelonious Monk og Ornette Coleman, men legger også fra seg «Anthem» på øverste hylle blant de fineste Leonard Cohen-tolkningene vi har hørt. Her er også en 11 minutter lang kosmisk jam i «Lady Gabor», med frontmannen på fløyte, som minner om hvordan det kan ha vært å oppleve Charles Lloyd i hippiemiljøet på Fillmore West i San Francisco på 60-tallet. Høydepunktet er likevel den egenkomponerte tittelåten «Tone Poem», som viser kvintetten på sitt mest lekent melodiøse.

Archie Shepps nye album er i duo med pianisten Jason Moran, som også har spilt mye med Charles Lloyd i senere år. Shepp har i det siste viet mye av sin tid til å hylle John Coltrane, som han spilte sammen med på 60-tallet. Her er det mye annet som står på programmet også, tatt opp på konserter i 2017 og 2018.

Archie Shepp gir ut enda et godt nytt album.

Mange av utspillene til Archie Shepp er politisk musikk i kraft av sin kontekst. Her ligger det implisitt i albumtittelen «Let My People Go», ord som er hentet fra den eldgamle spiritualen «Go Down Moses». Fra samme tradisjon kommer «Sometimes I Feel Like A Motherless Child», som starter albumet. Det griper umiddelbart tak når Shepp faller inn med saksofonen over de saktmodige pianoakkordene, og enda mer når han synger de velkjente tekstlinjene i hver av de to sangene. Men her er også velkjente standardlåter fra Thelonious Monk («Round Midnight»), Billy Strayhorn («Lush Life»), Duke Ellington («Isfahan») og enda en påminnelse om John Coltrane i «Wise One».

Det aller mest bemerkelsesverdige av disse tre albumene er likevel Pharoah Sanders’ samarbeid med elektronika-artisten Sam Sheperd, bedre kjent under navnet Floating Points. «Promises» er et mektig mesterverk, også akkompagnert av London Symphony Orchestra.

Pharoah Sanders kommer fra den samme tiden og mange av de samme stedene som Charles Lloyd og Archie Shepp. Shepp og Sanders var begge med på John Coltranes «Ascension»-album. På dette nye albumet er det hans mest spirituelle sider som kommer fram igjen. Floating Points legger et grunnlag som hører hjemme i samtidsmusikken. Orkesteret kommer sterkere med ettersom musikken bygger seg opp. Sanders spiller følsomt og vakkert, men det er også godt å høre når han tar ordentlig i, og viser seg fra sine frieste sider. «Promises» er et sammenhengende verk med ni satser, i 45 minutter som det er godt å unne seg når man har tid til sånt.

Tilfeldigvis har disse tre platene en felles grunnholdning som omfatter mer enn alderen på utøverne, at alle kommer fra de amerikanske sørstatene, har lignende karrierer og at de nå kommer ut med nye plater omtrent samtidig. Dette er nemlig tre perfekte jazzalbum for ettertenksomhet i den stille uken.

Pharoah Sanders & Floating Points

Promises

Luaka Bop

Archie Shepp/Jason Moran

Let My People Go

Archieball

Charles Lloyd & The Marvels

Tone Poem

Blue Note

Pharaoh Sanders cover
Archie Shepp cover
Charles Lloyd cover



Mer fra Dagsavisen