Kultur

Hever seg til nye høyder

Sinikka Langeland har vært et sentralt navn i norsk folkemusikk i 25 år. Hennes nye album minner oss godt om hvorfor.

5

Sinikka Langeland

Wolf Rune

ECM

Sinikka Langelands sang og musikk er sterkt knyttet til tradisjoner fra Finnskogen, med alt det fører med seg av myter og mystikk. Det nye albumet begynner med «Moose Rune», («elgrune») og slutter med «Wolf Rune» («ulverune»), såkalte runesanger som hun har komponert selv, basert på gamle tradisjoner. Sporene på albumet har engelske titler, slik det er med Sinikka Langelands internasjonale nedslagsfelt. Igjen hører vi at det mest lokale ofte er det best globale.

De seneste albumene til Sinikka Langeland har blitt til med en rekke gode medspillere, ikke minst forgjengeren «The Magical Forest», med både jazzmusikere og Trio Mediæval i ryggen, karakterisert som «eit meisterverk» her i avisa av vår anmelder Roald Helgheim. Denne gangen er hun helt alene igjen. Alene med sangen, og det opprinnelig finske strengeinstrumentet kantele. Hun trakterer tre utgaver av dette, med 5, 15 og 39 strenger, med fingrene eller bue, noe som er med på å gi sangene forskjellige instrumentale uttrykk. Det største instrumentet gir sangene en fyldig lyd som nesten kan høres ut som et helt orkester.

Første gangen jeg kom over navnet til Sinikka Langeland var som medspiller på Savage Roses album «Sangen for livet» i 1988. At hun også er samplet av Tommy Tee på Warlocks’ norske hip hop-klassiker «Flashbacks», og var med Bigbang i Oslo Spektrum med en spesiallaget kantele der strengene var spent over et rullebrett, sier litt om allsidigheten. Men Sinikka Langelands karriere handler først og fremst om hennes egne utgivelser, som det er kommet en lang og god rekke av.

Det er noe med ulven på plateomslaget og alle naturopplevelsene i sangene som gir en miljøvennlig, bærekraftig følelse til hele uttrykket. De åndelige mysteriene i dette verdensbildet kan være vanskelig å ta inn over seg for utenforstående, men overbevisningen i uttrykket er til å ta og føle på. «Wolf Rune» rommer veldig mye fint. «Polsdans fra Finnskogen» er en sånn fengende låt som kunne vært spilt på formiddagsradio i en bedre verden. Etter Frode Haltlis «Avant folk II» et det andre gang på tre uker vi omtaler pols fra Finnskogen på disse sidene. Dere skal se det er i ferd med å slå an i stor stil!

Vi får også høre tonesatte tekster av Jon Fosse («Ro mitt hav») og Olav H. Hauge («Kom ikkje med heile sanningi»), som begge høres ut som moderne folkeviser på sitt beste. «Da je var skogen» er basert på en tekst av den tyske middelaldermystikeren og filosofen Meister Eckhardt, og er kanskje albumets fineste stund, med sine skiftende stemninger i sju minutter.

Uten at de ligner spesielt på hverandre har Sinikka Langeland en styrke og et særpreg som godt kan sammenlignes med mer populært orienterte originaler som Jeff Buckley, Joanna Newsom og Laura Marling. Albumet er spilt inn i Rainbow Studio med Sean Lewis som «recording supervisor». Manfred Eicher står som utøvende produsent, for de som liker å holde orden på ECM-historien. Her er et eksemplarisk gjennomført luftig, rent og klart lydbilde, der stemmen og spillet til Sinikka Langeland hever seg til nye høyder.

Sinikka Langeland cover





Mer fra Dagsavisen