Nå blir det spillefilm av Alta-aksjonene

– Jeg er glad og takknemlig for at Norsk Filminstitutt har gitt prosjektet støtte og dermed anerkjenner viktigheten av å fortelle denne historien også for nye generasjoner, sier Ole Giæver.

Torsdag ble Giæver og filmprosjektet «La elva leve», om kampen om utbyggingen av Alta-vassdraget, tildelt ni millioner kroner i produksjonsstøtte fra Norsk Filminstitutt. Dermed er finansieringen på plass, og filmen kan til å gå i opptak. «La elva leve» var i år eneste norske deltaker på coproduksjons-markedet for spillefilm under filmfestivalen i Berlin.

Filmskaper Ole Giæver. Foto: NTB Scanpix

– Vi er klare, men vi må justere oss etter koronasituasjonen. De første opptakene var planlagt for august, så vil vi vurdere i løpet av mai om vi kan sette i gang. Det er denne uka kommet retningslinjer fra Produsentforeningen Virke for hvordan smittevern kan ivaretas under film- og tv-innspillinger, sier Giæver.

– Filmen inneholder blant annet en del massescener, vi må være sikre på at dette kan gjennomføres uten å gå på bekostning av filmens ambisjon. Alternativet er å utsette innspillingen et år. Vi håper å få filmen på kino i løpet av 2022, sier Giæver.

Les også: Filmbransjen ber om krisehjelp – skal møte Raja (+)

– Min ambisjon er å lage en episk historisk film som viser hvor stor og viktig politisk sak Alta-aksjonene var. Filmen forteller historien fra et samisk perspektiv, med en ung samisk kvinne som hovedperson.

Familiehistorie

Utbyggingen av Alta- og Kautokeino-vassdraget utviklet seg til en av de hardeste politiske konfliktene i etterkrigstidas Norge. Fra hele landet kom miljøaktivister til demonstrasjonsleire i Alta, der de lenket seg fast sammen med samiske aktivister for å stoppe utbyggingen.

– Alta-aksjonen er en del av min familiehistorie. Faren min satt i styret for Folkeaksjonen mot utbygging. Jeg bodde i Alta til jeg var fem år gammel. Selv er jeg for liten til å ha egne minner om aksjonen – jeg var to-tre år da det pågikk. Men klistremerkene, jakkemerkene og slagordene sirkulerte i hjemmet, fortalte Giæver til Dagsavisen om filmprosjektet tidligere i år.

En «La elva leve» til

Allerede i 1980 kom den norske filmskaperen Bredo Greve med en film om Alta-opprøret, som også het «La elva leve». Giæver understreker at hans filmteam har vært i kontakt med Greve og andre som var  med på 1980-filmen.
– Det er ikke noen konflikt rundt tittelen. «La elva leve» er et slagord som ble til under Alta-demonstrasjonene, det er et begrep som tilhører allmenheten, ikke en enkelt film. Vi ser ikke dette som problematisk, sier Giæver.

– Jeg har sett Bruno Greves «La elva leve» flere ganger, det er en blanding av dokumentariske opptak og fiksjonselementer, der særlig det dokumentariske materialet er sterkt. Bruno Greves film har vært til inspirasjon for meg, sier Giæver.

Dramaserier

Også spillefilmen «Sick of myself» ved Kristoffer Borgli og Oslo Pictures fikk produksjonstilskudd i denne runden, med 7. 5 millioner kroner.
Fem dramaserier fikk produksjonsstøtte: Andre sesong av suksessen «Exit» har fått 6.5 millioner kroner i produksjonsstøtte og er i opptak nå.
* Serieskaper Pål Huuse, regissør Ole Martin Hafsmo og PLAN-B TV AS får 4.000.000 kroner i tilskudd til humorserien «Kong Johan» for TV 2.
* Serieskaper Terje Solli og Seefood TV AS får 4.700.000 kroner i produksjonstilskudd til «Superheltskolen» for NRK
* Serieskaper Liv Mari Ulla Mortensen og Maipo Film AS får 1.325.000 kroner til «Jeg bor ikke her» for TV 2
* Serieskaper Tord T. Olsen og NordicStories Nord AS får 3.500.000 kroner i produksjonstilskudd til «Rabalder» for NRK Super

Les også: Siste scene for norsk film?