«La elva leve» – nå som spillefilm

Faren var en av lederne for Alta-aksjonen. Nå vil sønnen lage spillefilm om miljøkampen som endret historien.

– Jeg har hatt et ønske de siste årene om å lage en politisk film, sier filmregissør Ole Giæver.

– Etter de siste par filmene mine tenkte jeg på hva vi savner i vår samtid – kollektiv mobilisering, solidaritetstanken, å skape endring gjennom personlige offer – og oppdaget at Alta-saken ropte til meg. Historien om Alta-utbyggingen er svært relevant for vår tid.

Ole Giæver langfilmdebuterte med «Fjellet» (2011), og fulgte opp med de personlige, essaystiske «Mot naturen» (2014) og «Fra balkongen» (2017).

Nå jobber han nå med en bredt anlagt spillefilm om Alta-utbyggingen tidlig på 1980-tallet. Filmen har tatt tittelen fra slagordet «La elva leve», som aksjonistene brukte i kampen mot utbyggingen av Alta-vassdraget.

Regissør Ole Giæver. Foto: NTB scanpix

Til Berlin

Nå drar Ole Giæver til den internasjonale filmfestivalen i Berlin, hvor «La elva leve!» er det eneste norske filmprosjektet som er valgt ut til samproduksjonsmarkedet. Her møter han internasjonale produsenter som er ute etter gode filmprosjekter.

– Det er svært gunstig å være tatt ut til Berlin. «La elva leve!» er det eneste prosjektet fra Norden, det gir ekstra oppmerksomhet i seg selv. Dette er et stort prosjekt som trenger co-produsenter i flere land, og co-produsentmarkedet i Berlin er en god anledning til å finne internasjonale samarbeidspartnere, sier Giæver.

Les også: Denne utstillingen drar deg tilbake til Alta-konflikten (DA+)

På European Co-Production Market under Berlinalen ifjor var den norske deltakeren «Alle utlendinger har lukka gardiner», som nå er premiereklar, og går opp på kinoer 6. mars. Giæver trenger litt mer tid for å få «La elva leve» på kino.

– Målet er at «La elva leve» kan være klar vinteren 2022. Vi merker stor interesse og entusiasme rundt dette prosjektet. Vi vil lage en episk film som løfter fram denne viktige delen av vår nære historie, sier Giæver.

Politi fjerner demonstranter foran Regjeringsbygget under Alta-aksjonene i 1981. Foto: NTB Scanpix

Politi fjerner demonstranter foran Regjeringsbygget under Alta-aksjonene i 1981. Foto: NTB Scanpix

Lenket seg fast

Utbyggingen av Alta- og Kautokeino-vassdraget utviklet seg til en av de hardeste politiske konfliktene i etterkrigstidas Norge. Fra hele landet kom miljøaktivister til demonstrasjonsleire i Alta, der de lenket seg fast sammen med samiske aktivister for å stoppe utbyggingen.

– Alta-aksjonen er en del av min familiehistorie. Faren min satt i styret for Folkeaksjonen mot utbygging. Jeg bodde i Alta til jeg var fem år gammel. Selv er jeg for liten til å ha egne minner om aksjonen – jeg var to-tre år da det pågikk. Men klistremerkene, jakkemerkene og slagordene sirkulerte i hjemmet, forteller Giæver.

– Til nå har jeg laget nære, konseptuelle samtidsdrama. Et historisk-episk drama er en ny utfordring for meg som regissør. «La elva leve» har et mye høyere budsjett enn noe jeg har gjort tidligere. Det er nødvendig for å fortelle historien i hele sin bredde. Det var 600 politibetjenter som bar bort demonstrantene i Stilla. For å filme sultestreiken utenfor Stortinget må vi gjenskape et Oslo for 40 år siden.

– Dette er også et tett, personlig drama, jeg vil ikke lage Wikipedia på film. Hovedpersonen i filmen er en ung samisk kvinne. Vi opplever Alta-aksjonene gjennom henne. Dette er også hennes personlige kamp.

Les også: I hodet til Ole Giæver

Viktig skille

Etter flere runder i rettsvesen og Storting var kampen tilslutt tapt vinteren 1981, og kraftdammen ble bygd. Det går dermed ikke mot noen happy ending i Giævers film.

– Det er en bittersøt slutt på historien om Alta-utbyggingen. Man tapte kampen om elva. Men kampen satte søkelyset på hvordan samer ble behandlet av norske myndigheter. Alta-aksjonen gjorde at vi fikk utredet samiske rettigheter, og i 1989 kom Sametinget. Det var et viktig skille i samisk og norsk historie.

– Før Alta-aksjonene var det skamfullt å være same i Norge. Det snudde etterpå. Man kunne være stolt av å være same. I dag ser vi at nye generasjoner unge samer opplever en helt annen anerkjennelse.

– Men samer blir fortsatt utsatt for diskriminering, og den norske staten ekspropierer fortsatt samiske landområder for kommersielle interesser. SÅ kampen er ikke over.

Rovdrift

Samisk kultur og samisk kamp er blitt løftet fram i litteratur og populærkultur de siste årene på nye måter. Nå sist fjorårets største kinofilm verden over, «Frozen 2».

– Jeg tror den økte interessen for samisk kultur henger sammen med det vi ser skje med miljøet. I samisk kultur skal man etterlate seg jorda slik man arvet den. Det er en respekt der for at jorda skal være en evig ressurs. Nå drives det rovdrift på naturressursene over hele verden. Vi har mye å lære av samer og andre urfolks tilknytning til naturen.