Han skrev roman om pandemi fra Asia. Nå ser han det skje

«Vi hadde skrudd av radioen. Den sa uansett det samme hele tiden: ’Smitten er lokalisert i Oslo. Alle innbyggere bes holde seg innendørs’. Det var som å være innesperret i et bur»

Alle uthevede sitater fra Sigbjørn Mostue: «I morgen er alt mørkt. Brages historie» (2015)

– Det er en pussig å sitte her i isolasjon og se det ene etter det andre fra boka utspille seg i virkeligheten: Der skjedde det, ja. Nå tikket det inn. Og hei sann! Der kom den også, sier forfatter Sigbjørn Mostue. Under koronakrisen har han ekstra underlige dager.

I 2015 ga han ut ungdomsromanen «I morgen er alt mørkt. Brages fortelling». Like før jul begynner en pandemi å bre seg fra Japan via Kina og vestover, og lammer samfunn etter samfunn, mens det trygge Vesten bagatelliserer etter beste evne. Inntil smitten kommer over grensen til Norge og samfunnet stenges ned.

«Hvis dette fortsetter, vil smitten kunne nå Norge før påske. Hvis den ikke er her allerede».

– Jeg fant fram igjen boka i går, det er en stund siden sist jeg leste den. Jeg leste flere utdrag høyt for familien, og det var ganske så gjenkjennelig, forteller Sigbjørn Mostue, og innrømmer:

– Til slutt måtte jeg le.

– Le?!?

– Ja. Kanskje burde jeg grått. Men det er jo absurd. Og jeg kan jo ikke sette meg ned og skamme meg over at jeg har truffet såpass bra.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

«Skolen var så smått begynt å dele seg i to leirer: De som trodde at noe katastrofalt var i ferd med å skje, og vi som forsøkte å forklare de andre at dette var noe som kun ville ramme de svake og fattige»

«Brages historie» er første del av en trilogi. Mostue fulgte opp med bøkene «Marlenes historie» (2016) og «Når historien slutter» (2017). Hoveddelen av serien handler om hvordan en gruppe ungdommer finner sammen og overlever, når parasitten som sprer seg gjør mennesker til zombie-aktige «forrykte».

– Det er en alvorlig situasjon vi står overfor med koronaviruset. Men min pandemi er mye verre. Likevel er mange av mekanismene og reaksjonene er de samme, konstaterer Mostue.

Les også: Koronakrisen har skapt en ny sjargong. Se den nye ordene (+)

«Jeg hørte fra tv-en i stua at presidenten i USA sa (...): – Det er ikke bevist at vi står overfor noen form for pandemi. Vi er derimot alt annet enn sikre på at myndighetene i Øst-Asia forteller oss den hele og fulle sannhet i denne saken. Politiske forhold kan godt vise seg å være forklaringen på de tragiske hendelsene. USA står uansett rustet til å takle enhver utfordring som kastes mot oss».

– En forfatters viktigste egenskap er forestillingsevne. Jeg prøvde å forestille meg hvordan enkeltstater ville reagere på en global pandemi. Jeg skriver også at USA bygger mur mot Mexico. Dette skrev jeg før Trump. I en slik situasjon ville det ikke være usannsynlig at dette ville være USAs reaksjon, sier Mostue, som har hovedfag i idéhistorie.

Les også: BJØRN HANSEN - President Trump går i spissen for å bedra sitt eget folk

– Som gammel idéhistoriker ser jeg at USA har tydd til disse grepene før: Isolasjonisme, USA først – dette er kjent. Europa gjør det samme. Vi stenger grensene. Det er en naturlig reaksjon. Når noe farlig sprer seg der ute, vil man prøve å holde det unna.

– I boka kommer smitten til Norge for første gang i Halden, og det første som skjer, er at man stenger grensen til Østfold. Det ser vi skje i Norge nå: Mange kommuner stenger grensene i redsel for å få smitten inn i sin kommune, sier Mostue.

Her er tre norske kvalitetsbøker om smitte, beredskap og isolasjon (+)

«Verdensøkonomien sto snart i fare for å bryte fullstendig sammen. Arbeidsledigheten i USA og Europa føyk i været, men det var likevel som om vi ikke ville ta det inn over oss. Norge klarer seg, sa vi. Vi har penger og olje»

– En av grunnene til at jeg skrev disse bøkene, var at jeg ville røske opp i unge lesere, sier Sigbjørn Mostue.

– Vi lever i verdens rikeste og tryggeste land, men se litt bakover i tid og utover Norges grenser. Jeg ville ta noe av all den grusomheten som skjer i konfliktområder og trekke inn hit i Norge. Vi er ikke immune mot dette. Vi må verne om det som gjør Norge til et godt land. Det vi tar for gitt, står vi i størst fare for å miste.

– Jeg ville skrive en dystopi, det er en fascinerende sjanger. Plutselig er alt vi tar for gitt borte, og vi må finne nye måter å leve på. Det er spennende for en forfatter.

De siste 15 årene har Mostue vært forfatter på heltid og hovedsakelig skrevet spenning og fantasy for barn og unge.

Tommy Wirkolas produksjonsselskap har kjøpt rettighetene til Sigbjørn Mostues ferske thriller. Foto: NTB Scanpix

I fjor ga Mostue gitt ut thrilleren «Himmelen skal gråte blod», som i starten av mars ble nominert til Riverton-prisen. Utdelingen er utsatt på ubestemt tid på grunn av koronakrisen. Filmrettighetene til både denne og «I morgen er alt mørkt»-serien er solgt, og arbeidet med filmatisering pågår.

Mostue begynte å skrive «I morgen er alt mørkt» etter å ha sett nyhetene om atomreaktor-ulykken etter jordskjelvet i Japan 2011, forteller han.

– Jeg hadde lest om en faktisk parasitt, og trengte en variant som muterte og gikk på mennesker. Jeg så på Dagsrevyen om kjernekraft-ulykken i Fukushima, og tenkte at radioaktivitet kunne skape mutasjoner. For handlingen i boken ville jeg at smitten bredte seg fra øst-Asia mot vest og nordover, land for land, mens man satt i Norge og var vitne til verden krakelere.

– Nå hoppet korona-pandemien fortere rett hit til Norge. Men følelsen av å se verden stoppe opp ligner. Det er guffent.

«Skjønner dere ikke at et virus kan bre seg over hele verden, akkurat som en influensa? At det kan komme til Norge også?»

«I morgen er alt mørkt. Brages historie» ble belønnet med Uprisen for beste ungdomsbok. I etterkant av «I morgen er alt mørkt»-bøkene har Mostue gjort en rekke skoleturneer og lesermøter med ungdommer, og blant annet snakket om den underliggende klimatematikken i bokserien.

– Jeg lurer på hvordan det blir å snakke om boka nå? Plutselig er dette en realitet. Plutselig sitter det en i klassen som har mistet en av sine kjære til koronaviruset.

– Trodde du at dette virkelig ville skje?

– Jeg har pleid å si at jeg er sikker på at det vil komme en pandemi før eller siden. Men jeg så ikke denne komme. Jeg gjorde ikke det.

– Bør vi egentlig lese disse bøkene nå?

– Det får være opp til hver enkelt. Jeg ser at bøker og filmer om pandemier og katastrofer er populære akkurat nå. Kanskje det er nå litteratur og film virkelig kan være til trøst. Og det er alltid betryggende å høre om noen som har det verre.

– I boka er det ungdom som representerer håpet. Det er ungdommene som går gjennom forferdelige ting, og kommer styrket ut på andre siden. Der er det definitivt et håp. Vi kommer oss gjennom.

Les også: 1.980 konserter avlyst. 7.700 permittert. Slik ser det stille musikk-Norge ut (+)