«Det var her vi en gang gikk/som den første lille klikk/spyttet etter, geipet av og spottet./ Tenk å optre som en tolk/ for det gråe smalgangsfolk/ her på selve veien op til slottet!»
(Utdrag fra Rudolf Nilsens dikt «1. mai på Karl Johan», 1929).
– På Rudolf Nilsens tid var det ikke vanlig at det gikk noe annet enn 17. mai-tog på Karl Johan. Det var helt fremmed den gangen. De første arbeiderne som gikk i 1. mai-tog på Karl Johan ble ganske uglesett, forteller visesangeren og musikeren Jon Arne Corell. Han har tonesatt diktet «1. mai på Karl Johan» som kommer på plate til høsten.
Saken fortsetter under bildet
Arbeiderne paraderer på Karl Johan 1. mai 1915. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV
«Gyselig og fjottet»
– Når arbeiderne kom langs Karl Johan, ble de hetset av borgerskapet som sto på sidelinja og så på, forteller Corell.
– Det var veldig mye hets. Også borgerlige aviser som Aftenposten og Tidens Tegn gjorde et stort nummer ut av dette. De syns det var ille at arbeiderklassen, som var imot både kristendom og kongehus, tross alt paraderte på den gaten som førte opp til selveste Slottet. «Fedrelandssvikere» ble de kalt, sier Corell, og legger spøkefullt til:
– Dette med slottet var visst det verste! Det var harde tider den gangen. Du kan merke at Rudolf Nilsen er litt bitter i det diktet, sier Corell, og siterer: «Og den røde klut vi svang/og den stygge råe sang – fy så frekt og gyselig og fjottet!»
– Nilsen var veldig sarkastisk – og humoristisk. Han hadde alltid mange treffende poenger, mener Corell.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Gjengen fra 1973
Corell har laget melodi til Rudolf Nilsens dikt «1. mai på Karl Johan», som altså skildrer det hatske stemningen som kunne oppstå på fortauet langs Karl Johan når arbeiderne paraderte opp mot selveste Slottet. Den nye viseplata «På gjensyn» er en oppfølger til vise-klassikeren «På stengrunn», som kom i 1973.
Med på den nye plata er foruten Jon Arne Corell kjente «På stengrunn»-navn som Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Steinar Ofsdal og Carl Morten Iversen.
Ny av året er den unge artisten Pål Moddi Knutsen, som i oppveksten skal ha hatt et sterkt forhold til «På stengrunn»-plata fra 1973.
– På denne nye plata kommer vi til å vise mer av den lyriske Rudolf Nilsen. Han hadde mange sider som poet som bør vises mer fram. Han skrev blant annet vakre dikt om kjærlighet, sier Corell.
Les også: Rudolf Nilsens Kristiania
«Nr. 13»
Rudolf Nilsens kanskje mest berømte dikt, «Nr. 13» er også med på plata. Det ble første gang trykt her i Dagsavisen, som den gang het Social-Demokraten, i magasinet Lørdagsavisen. Tegningene som fulgte med var laget av Dagfinn Hermansen. Nilsen var for øvrig nær venn med både Hermansen og Social-Demokratens Aksel Zachariassen, som altså sørget for at Nilsens dikt «Nr 13» kom på trykk.
– «Nr. 13» er mer av en novelle, enn en klassisk kampsang som «Revolusjonens røst», som gjerne synges på 1. mai, sier Corell, som medgir at «På stengrunn»-gjengen på sett og vis har brukt opp Rudolf Nilsens mest kjente kampsanger på den første plata.
Les også: – Eg synest at dei vakraste dikta er dei blyge (DA+)
28 år
Det nærmeste man kommer en politisk tekst, er «1. mai på Karl Johan», som er hentet fra Nilsens aller siste diktsamling «Hverdagen», som kom ut etter hans død i 1929. Nilsen ble bare 28 år gammel.
– «1. mai på Karl Johan» er ikke akkurat noen kampsang, men mer en slags sarkastisk kommentar til borgerskapets hets, sier Corell, som selv tenker han skal gå for palestinerne i 1. mai-toget i morgen. Etter det Dagsavisen forstår, blir det som vanlig medlemmer av NKP som bekranser Rudolf Nilsens gravstøtte på Nordre Gravlund.
