– Vi hyller Ingmar Bergman nå. Men en kvinne kunne aldri levd det skapende livet som han fikk lov til, og som alle syntes var en selvfølge at han gjorde.
Dette fastslo Liv Ullmann (79). Tirsdag kveld var Ullmann på Cinemateket i Oslo, ved en spesialvisning av filmen «Høstsonaten», for å snakke om sitt forhold til den legendariske filmregissøren. Det var en av svært få offentlige opptredener som Liv Ullmann gjør i anledning Bergman-året 2018. Ingmar Bergman ville fylt 100 i år, og jubileet markeres over hele verden, med filmserier, seminarer, forestillinger og utgivelser.
Bergmanveckan
Mellom 1966 og 1978 spilte Ullmann hovedrollen i en serie berømte Bergman-filmer. Hun var samboer med Bergman, og de fikk datteren Linn sammen. Samtidig som Ullmann var i Oslo, arrangeres den offisielle Bergmanveckan på Fårö, der Bergman bodde og virket til sin død. Liv Ullmann er ikke på programmet under på Bergmanveckan. Hun har deltatt på svært få offentlige arrangementer i anledning Bergman-året. Det eneste i Norge var tirsdagens Filmsalongen, den faste arrangementsserien til tidligere Aftenposten-anmelder Per Haddal, som intervjuet Ullmann fra scenen før filmvisningen.
– Jeg kunne vært med på enormt masse, over hele verden, fortalte Ullmann.
– Først tenkte jeg: Flott, dette året skal jeg til Russland, Iran, Pakistan, Australia... men så tok invitasjonene aldri slutt. Og plutselig trakk jeg meg fra det aller meste. Det blir for mye for meg, og for mye for han også, hvis han legger merke til det, sa Liv Ullmann.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Bergman vs. Bergman
«Høstsonaten» fra 1978 var den siste filmen Ullmann gjorde med Ingmar Bergman, og den eneste filmen han gjorde med Sveriges store filmstjerne Ingrid Bergman. Den ble spilt inn på Norsk Films studio på Jar i Oslo, men gnisningene mellom de to Bergman-stjernene startet allerede før innspillingen, fortalte Ullmann.
– De gledet seg enormt til å lage film sammen for første gang. Men av alle samarbeidene Ingmar hadde var dette det mest mislykkede. Ikke fordi det Ingrid gjorde var dårlig, hun ble fortjent Oscar-nominert for denne rollen. Men måten de to snakket med hverandre på var ikke bra for noen av dem.
– Da gråt Ingmar
I «Høstsonaten» spiller Bergman en verdenskjent konsertpianist, og Ullmann spiller hennes datter, som bebreider henne for å ha prioritert karrieren. Ullmann fortalte at begge ble opprørt over Ingmar Bergmans manus.
– Ingrid spilte en yrkeskvinne med verdenskarriere som reiste mye og var lite hjemme, og fikk hat fra sin datter for dette. Både Ingrid og jeg spurte hvorfor er det så mye verre om en kvinne gjør dette enn en mann, men Ingmar svarte bare: Dere kan ikke forandre teksten!
– Under leseprøvene sa Ingrid «nei, jeg kan ikke snakke sånn, det er ingen mamma som snakker sånn» etter annenhver setning. Jo mer hun kritiserte Ingmars tekst, jo verre ble det. Når leseprøvene var over ba han alle de andre gå, mens jeg satt igjen. Da gråt Ingmar og sa «jeg klarer ikke dette».
Les også: Metoo-kritikk mot Bergman: - Han misbrukte sin makt
Ullmann fortalte videre om hvordan Bergman og Bergman kranglet og skrek til hverandre under innspillingen. Ingen av dem ville bøye seg. Men Ingrid måtte gi etter, «det store geniet vant», konstaterte Ullmann, med en viss ironi.
– Manuset var farget av at det var skrevet av en mann, om en kvinne som følte hun hadde sviktet sitt morskall ved å si ja til å følge sitt talent. Jeg har aldri skjønt hvorfor det er så mye verre at en kvinne følger sitt talent enn at en mann gjør det. Det er langt flere som kritiserer en kvinne som er i et yrkesliv enn en mann i et yrkesliv.
– Men jeg tror Ingmar gjorde moren i «Høstsonaten» så hjerteløs fordi han egentlig tok et oppgjør med seg selv. Her er det Ingrid Bergman som spiller Ingmar Bergman. Filmen kom sent i livet hans, han hadde giftet seg på ny, hatt problemer med skattevesenet, han hadde mistet en sønn, og hatt vanskelige opplevelser med sine barn. Han fordømte seg selv. Det er hans egen skam filmen framstiller.
Bergman hele året
Cinematekene over hele Norge fortsetter å markere Bergman-året med filmvisninger og arrangementer. Det kommer to nye dokumentarfilmer om Bergman: «Searching for Ingmar Bergman» av tyske Margarethe Von Trotta, og Jane Magnussons «Bergman – et år, ett liv», som begge har førpremiere denne uka på Bergmanveckan. I høst har Dramaten premiere på teaterversjonen av «De urolige», Linn Ullmanns erindringsroman om livet med Liv Ullmann og Ingmar Bergmans siste år på Fårö, i regi av Pernilla August. HBO er i gang med en ny versjon av Bergmans TV-serie «Scener fra et ekteskap». Forlaget Norstedts har også utgitt Bergmans filmmanus, arbeidsdagbøker, artikler og essays i bokform.
Les også: Scener fra et vennskap - det store Liv Ullmann-intervjuet (+)
– Det viktigste som skjer i dette året man hyller Ingmar, er at han blir løftet fram som en stor forfatter. Det ønsket han hele livet, sa Liv Ullmann, som selv har gjort flere av Bergmans tekster og manus for både film og teater, nå senest kritikerroste «Fortrolige samtaler» på Nationaltheatret.
– Som regissør fant Ingmar spenning i stå ved kameraet og se en skuespiller gi hans ord farger og valør – hat, sorg, glede – som han ikke hadde tenkt seg. Derfor ble han så glad i sine skuespillere, fordi de bygde videre på hans tekster. Idag blir Ingmars tekster spilt over hele verden, i teater, opera, på TV, og i fremtiden tror jeg Ingmar Bergman vil bli hyllet mer for mer hyllet for sitt enorme forfatterskap. Man kan glemme noen av filmene, men bruke tekstene. Unge mennesker kan finne noe nytt i tekstene hans, tror Liv Ullmann.
* «Det skapende arkivet»: 12. september arrangerer Nasjonalbiblioteket seminar om Ingmar Bergmans arkiv og etterlatte tekster. Blant innlederne er Jan Holmberg, direktør for Bergman-stiftelsen, aktuell med boka «Författaren Ingmar Bergman».