Kultur

Feirer Bergman i 100

Linn Ullmanns roman «De urolige» om faren Ingmar Bergman skal dramatiseres for scenen av Pernilla August. Det er et ledd i en storslått feiring av at Bergman ville fylt 100 år i 2018.

Bilde 1 av 3

LONDON (Dagsavisen): – Jeg skulle ønske Ingmar hadde levd, da ville han opplevd dette og fått lov til å bli feiret som forfatter, som han alltid ønsket, men ikke fikk lov til å være, sier Liv Ullmann til Dagsavisen.

Dagsavisen møter henne på eksklusive hotell Ritz i London kvelden før hun og en rekke regissører og skuespillere lanserer Bergman100 i London, en verdensomspennende feiring av at filmskaperen, teaterkjempen og forfatteren Ingmar Bergman i 2018 ville fylt 100 år.

– Han var en dypt humanistisk kunstner, sier Ullmann, og trekker særlig fram «Det syvende segl» som et bevis på hans sterke visjon som filmskaper og forfatter.

Les også: Fører «Fortrolige samtaler» til Riksteatret

Et speil

I hjemlandet Sverige ga de han kjælenavnet demonregissøren. Men når Ingmar Bergman, som døde i 2007, ville fylt 100 år gir det gjenlyd over hele verden. Bergman-året 2018 ble lansert i den svenske ambassaden i London, med en rekke av det svenske ikonets gamle og nye støttespillere på plass, blant dem også Bergman-skuespiller Lena Endre, som fortalte om regissørens forkjærlighet for å forsøke å slå ned teaterkritikere.

Liv Ullmann holdt velkomsttalen, og fortalte om et kunstnerverk som handler om gjenkjennelse i oss alle.

– Med stor empati holder han et speil opp foran seg selv, og det han ser er en beskrivelse av deg og meg i det samme speilet, sier Ullmann, før programmet for resten av dette året og neste år rulles ut.

Ullmann selv skal ta sin teaterversjon av «Fortrolige samtaler», som opprinnelig hadde premiere på Nationaltheatret, til Washington, mens «Fanny og Alexander» nå i høst settes opp på teaterscenen i Göteborg med datteren Eva Bergman som regissør. «Scener fra et ekteskap» skal filmes på nytt av HBO-teamet bak dramaserien «In Treatment», og i tillegg vil det komme minst fem nye filmer om Ingmar Bergman, en rekke teateroppsetninger verden over og ikke minst nye bøker blant annet basert på Bergmans egne skrifter, hele seks i tallet med en rekke upubliserte tekster, essays og notater i tillegg til historier og romaner.

– Jeg skal ikke drepe festen, men jeg tør si at om 100 år vil kanskje ikke filmene hans lenger finne sitt publikum, slik stumfilmene ikke lenger har et naturlig publikum, men manusene hans og skriftene hans vil leve. Han var en stor forfatter på linje med Strindberg og Ibsen, sier forlegger Håkan Bravinger i Norstedts forlag.

Pernilla August, selv Bergman-skuespiller på film og Dramaten i Stockholm, skal regissere teateroppsetninger basert på Linn Ullmanns «De urolige», romanen der hun med utgangspunkt i opptak hun gjorde med faren og farens dødsleie, forteller sin versjon av det å være datter av Bergman og Liv Ullmann. Stykket blir en del av Dramatens årlige Bergman-festival høsten 2018, som teatersjef Eirik Stubø poengterer vil dominere mye av det kongelige svenske teatrets program gjennom hele 2018.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Søkte ensomheten

Liv Ullmann er også i denne jubileumssammenhengen en ambassadør for Bergmans arbeider. Hun spilte i en rekke av hans mest kjente og betydningsfulle filmer, fra «Persona» til og med den aller siste filmen Bergman regisserte, «Sarabande, der han i en alder av 85 år lot rollefigurene fra «Scener fra et ekteskap», spilt av Ullmann og Erland Josephson, møtes igjen, midt i et nok et opprivende familiedrama. Ullmann forteller at etter at innspillingen av «Sarabande» var over, og alle skulle ut å feire, snudde Ingmar Bergman i døren, sa ha det og dro hjem.

– Slik var han, han ble en øyboer etter hvert som han ikke gikk noen steder. Han ville ikke vært her på lanseringen av hans egen 100-årsfeiring heller om han levde. Han ville sagt han kom, men så ville han latt være å dra, sier Ullmann, som forteller om en mann som søkte ensomheten på sitt Fårö.

– Han har forlatt oss, men han er veldig til stede, sier Ullmann, og minnes Ingmar Bergman på dødsleiet.

– Jeg kom til øya hans den siste natten, han var allerede på vei bort, og den siste reisen måtte han ta alene, men jeg håper han visste hvor mye hans kunst hadde reist, ut i verden.

Les også: Takker Ullmann og Breien

Fårö

Ullmann levde sammen med Bergman på svenske Fårö i fem år, og sammen har de datteren Linn Ullmann. Parets kunstneriske samarbeid og gjensidige beundring stanset ikke selv om forholdet tok slutt. Ingmar Bergmans manus «Fortrolige samtaler» ble til film med Liv Ullmann som regissør, senere teaterstykke. Og opp gjennom årene har hun vært en mer eller mindre frivillig talsmann for hans livsverk, enten offisielt i forbindelse med retrospektive serier av hans filmer eller i intervjuer og annet der Bergmans navn og virke alltid har kommet opp. Bøker har hun også skrevet, som «Forandringen» fra 1976 som ble forelegget til dokumentarfilmen «Liv & Ingmar».

Nå skal også filmene til Bergman få evig liv. Den svenske kulturministeren Alice Bah Kuhnke mener arbeidet til Ingmar Bergman er en verdensskatt som fortjener å ivaretas, og den svenske staten har bladd opp millioner for at både Fårö, Bergman-stiftelsen og det svenske filminstituttet skal kunne preservere arbeidet etter regissører.

Les også: Scener fra et ekteskap

Personlig film

– I dag har svenske myndigheter gitt permanent støtte til det svenske filminstituttet for arbeidet med å digitalisere alle hans 41 spillefilmer samt kortfilmer og andre filmarbeider, kunne Anna Serner, direktør for Det svenske filminstituttet fortelle, mens SVT i Sverige lanserer sin store satsing på Bergman med å vise alt han gjorde for TV og den kjente tyske filmskaperen Margarethe von Trotta er en av flere som skal lage nye filmer om Bergman.

– Da jeg ble spurt om å lage film om Ingmar Bergman, lurte jeg på om det var noe usagt igjen. Og kunne jeg legge noe til, men siden Bergman inspirerte meg til å bli filmskaper kunne jeg ikke takke nei til oppdraget, sier von Trotta om det som vil bli hennes første dokumentarfilm, om nettopp Bergman.

Hun sier det blir en svært personlig film.

– Jeg møtte han første gang i München, da han satt som juryformann for European Film Award som han selv var med på å starte sammen med Wim Wenders. Han sa til meg at han likte mine filmer veldig godt, og da han så dem var han i en depresjon, men mine filmer hadde gitt ham motet til å fortsette. Og like etter kom han med «Fanny og Alexander».

Les også: Sjarmerende og nådeløst fra Linn Ullmann

Mer fra Dagsavisen