Solskinnskystens smellkyss

Klokken er knapt blitt ni. Men den inne i den grønne regnskogen i Noosa Nasjonalpark, der den tilsynelatende endeløse solkysten nord for Brisbane ender, syder det av liv.

Capskledde pensjonister feier forbi i rask stavgang på de fine, brede stiene under trekronene, brune barbrystkarer jogger langs havet, yummimummies står opp-padler, småbarnsfamiliene bader i de postkortperfekte, finkornede strandvikene – og ute i havet venter allerede et dusin surfere på den perfekte bølgen.

Selv går jeg og titter opp i bladkronene på gummitrærne, for kanskje, kanskje, å få øye på en liten koalabjørn.

Les også: Naturens undervannsvidunder: Great Barrier Reef

Snerten badeby

Det er ikke for ingenting at kyststrekningen mellom Brisbane og Noosa kalles Sunshine Coast – solskinnskysten. Her skinner sola i snitt rundt 300 dager i året, og små badebyer og brede, gylne strender teppelegger hele den lange kysten.

– Sunshine Coast er roligere og hyggeligere enn Gullkysten, som går sørover fra Brisbane, der hotellene og kasinoene dominerer, mener flere vi snakker med.

Noosa Heads går for å være det litt mer elegante strandbyalternativet, helt øverst, på grensen til flere større nasjonalparker. Her har mange byfolk fra Brisbane feriehus, og boligprisene er definitivt i det høyere leiet. Sentrum er lite, lavbygd og hyggelig, pepret med små cafeer for en anstendig after beach-cappuccino, gode restauranter og fjonge boutiquer. Snertent – men ikke for snobbete heller.

Noosa Everglades

Bebyggelsen strekker seg også bakover, inn i det lave, overgrodde mangrove- og våtmarksområdet som utgjør Noosas Everglades, et av kun to slike naturområder i verden.

Her border vi en lavbunnet sightseeingbåt, som tar opp med på en tur i den grønne symfonien og over langstrakte innsjøer som speiler himmelen, som i dag er en smule grå.

Når vi ankommer lunsjstedet, får vi først prøvd ut armkreftene på en liten padletur på det labyrintiske kanalsystemet inne i bushen.

– Ta til høyre, så tar dere til venstre i elvekryss nummer to, og følger den til dere kommer til den store elven, der skal dere snu hardt mot venstre igjen, hoier den eplekjekke «kapteinen».

Takket være mer flaks, enn ferdigheter, både i forhold til veialternativer, skumle, nedfalne trefeller og padlekunnskaper, ender det heldigvis godt.

Les også: Tropisk storbyliv i Brisbane

Stranden som motorvei

Neste dag setter vi kursen videre nordover. Det føles veeeeeldig unorsk å svinge ut på den eventyrlig flotte, hardpakkede stranda i Great Sandy National Park og frese i vei oppover Great Beach Drive. De rødringete fartsskiltene, som proklamerer en maksgrense på 80 kilometer i timen, ser forunderlig malplasserte ut i den gråbrune sanden, foran hobbyfiskerne som sanker småagn i bølgene.

Men de trengs. For det går ikke lang tid før vi skjønner at dette er den lokale motorveien – der mange også benytter sjansen til å tråkke gassen litt ekstra hardt i bunn.

– Politiet håver inn når de har fartskontroll her, forteller sjåførguiden vår.

Vi suser forbi teltcampere og campervaner, som har funnet sin plass i solen, under de mektige, oransje strandklippene. Det kunne vært i en slags villmark. Men her kommer den med (inn)bakt luksus:

– «Butikkbilen» kommer forbi her hver dag med ferskt, brød, melk og nye aviser, informerer sjåføren.

Regnbuestranden

Flere mil senere, gjør vi et stopp og tusler opp til fyrtårnet Double Point Island, før vi kjører sandslalåm over sandbankene (og nesten over en to meter lang varan), til vi kommer til kjente Rainbow Beach.

Navnet har den fått fordi sanden her ligger lagvis i mange fargenyanser, fra det rødlige og oransje til det hvite og svarte.

Vi morer oss litt med å «male» med den, før vi setter kursen mot den lille, late kystbyen her. Nå skal nemlig stranden ris inn!

Les også: Cirali - ryggsekkstrand for voksne i Tyrkia

Full galopp i bølgene

Dette er hestekrefter som matcher det norske lynnet om naturlig ferdsel i naturreservater bedre – og det er ikke fritt for at hjertet dunker ganske vilt, når vi rir i full galopp i bølgekanten.

– Vi trener alle hestene vi bruker på turene jevnlig selv, for konkurranser. Så de er veldig lydige. Du trenger ikke å kunne ri for å bli med på en rolig tur, sier rideinstruktør Helen Warburton i Rainbow Beach Horse Ride.

Veien hjem går på vanligere veier, gjennom regnskog og over lysegrønne, dyrkede enger, der kenguruene og de litt mindre wallabyene spretter omkring i det lave sollyset.

Perfekte som elger i solnedgang.

Verdens største sandøy

Når du er i Noosa, bør du også få med deg en tur til verdens største sandøy, praktfulle Fraser Island. Den tolv mil lange og 2,4 mil brede verdensarvøya er en av toppattraksjonene i området, og er dekket med regnskog. Den har også 40 ferskvannsinnsjøer, et unikt økosystem og et rikt dyre- og planteliv, inkludert mange dingoer og rundt 350 ulike fuglearter. Det er flere som arrangerer dagsturer hit, men man kan også leie firehjulstrekker og ta ferjen (45 min) over og utforske øya på egen hånd. Bli gjerne over en natt eller to – det finnes både hoteller og vandrerhjem her, og det er mulige å campe (utstyr kan leies). Mellom august og oktober kan du være med på hvalsafari. www.fraserisland.net

Les også: Bli ny-ferie 

Dagsavisen var invitert av Singapore Airlines og Turistkontoret i Noosa/Australia.