Kultur

Ryggsekkstrand for voksne

Tyrkiske Cirali er ryggsekkstranden for klodetraverne som har fått seg familie. Og godt voksne ryggsekkturister med fot for fjellturer.

Bilde 1 av 5

– Kykeliky!

I Cirali er det ikke alarmklokka, men hanegal som forkynner at det er på tide å møte dagen. Morgensolen bader den tre kilometer lange sand- og rullesteinsbukta i en gryende dags lyspoesi. Forberedelsestimen, når selv bølgene er dovne og døsige etter natten.

Den varme duften av pinjeskog, som kryper helt ut til strandkanten, ligger som en fløyelskappe mot huden og nesevingene.

Solen som smyger seg inn mellom sitrontrærne i frukthagene som skjuler de mange små trepensjonatene.

Hjemmelaget frokost

En kalkunfamilie på fem forsvinner kaklende inn under en bærbusk, når vi skal innta frokosten på blårutete duk.

Omar Cesur henter rett på rett, vannmelon, tomater, paprika, agurk, oliven, ferske rundstykker, fetaost, ost, egg i tomatsaus, og sju forskjellige typer hjemmelaget syltetøy, av ingefær, sitron, appelsin, granateple, fiken og frukter vi ikke engang aner hva er.

– Syltetøyet har vi laget selv, og olivenene og sitronene kommer fra hagen her, forteller Cesur stolt.

– Og hvis dere ønsker litt krutt, kan dere bare ta herfra, sier han og bøyer seg over gjerdet. Der står det en potent chiliplante med illsinte, grønne frukter.

Nyplukkede urter, mynte, bladpersille og en utrolig mild basilikum. Det smaker vidunderlig.

Gjem deg bort

Jo da, det finnes fortsatt et litt hemmelig paradis i Antalyabukten. Tyrkias kyster er blant de hardest utbygde rundt Middelhavet. Rundt Antalya ligger brede betongmurbånd av ferieleilighetskomplekser og alt inkludert-giganter som svelger millioner av solhungrige turister hver eneste sommer.

Men åtte mil sørvest for millionbyen ligger en liten, passe slepen perle i enden av en sju kilometer lang, tynn og svingete vei, omfavnet av fjell som rager mer enn to tusen meter over havet.

Godt beskyttet

Grunnen til at vi kan nyte denne uberørte perlen, heter Caretta Caretta, og kommer svømmende hver sommer for å legge egg. Havskilpadden har nemlig langt lenger historie enn oss her – noen mener inntil fire millioner år!

Og her tas det heldigvis hensyn til akkurat det. Små, beskyttende stålbur står spredt rundt i det store verneområdet, med sirlig antegnede steinplakater som forkynner når eggene ble lagt. Det er ikke lov til å sette opp solparasoller i sanden, grave dype hull, bygge hus eller ha synlig lys 35 meter unna stranden, slik at ungene ikke skal gå feil vei når de klekkes. De guides av lyset fra månen og stjernene.

Foreløpig er det heller ikke lov til å bygge høye, store hoteller.

– Jeg håper at Cirali vil forbli slik, men vi vet jo ikke. Det handler jo om politikk, sier Osman Cesur.

Inch´ Allah.

Gå på fjelltur

Og du kan bare nyte frokosten med god samvittighet. Det er nemlig flust med muligheter for å gå av deg kosekaloriene – med fantastiske fjell på alle kanter.

– Vi har akkurat gått deler av den lykiske veien, som går forbi her. Det var kjempeflott! forteller tre jenter fra Storbritannia.

De bor i Olympos, en gammel backpackerdal en kilometers gange fra stranden, som ble berømt for sine populære trehytter.

– I dag morges gikk vi over det høye fjellet på vestsiden av stranden her, og på toppen satt det en mann som solgte kaffe og te! fortsetter Jessica Stitt.

Hos søte Tülin Adem på Ipek Pastisserie, som daglig baker noen av strandens aller beste søtsaker, møter vi en godt voksen tysk søskengjeng med hver sin gigantkake.

– Jeg har funnet mitt paradis. Det er så avslappet og deilig her, ikke for mye folk og heller ingen store hoteller. Og så er fotturmulighetene fantastiske, sier Margrit Erwis, som har vært her ti-tolv ganger.

Indiana Jones-ruiner

På strandens vestside ligger ruinene Olympos, som var en av de seks ledende byene i Det lykiske forbundet. Den skal ha eksistert siden 200 år før Kristus, og fram til 1400-tallet.

Her får du skikkelig Indiana Jones-følelse når du utforsker den tette, grønne «jungelen» for å komme inn til gamle kirker, mosegrodde mosaikker og mystiske sarkofager gjennomhullet av gravrøvere.

– Se, et skjelett!

Datteren min kommer plutselig løpende, og mor sier så klart «ja da, ungen min».

Men da vi kommer bort, stikker det faktisk ut beinpiper inne blant potteskårene i den store nekropolisen.

På vei tilbake til snubler vi også over en ekte vill skilpadde.

Trill rundt

På stranden er det blitt litt fullere enn før. Det er søndag, og stranden er et populært utfluktsmål for lokale familier.

Noen lager morsomme tegninger og tårn i sanden av de finslepne steinene. Andre padler knallgule havkajakker på det turkisblå vannet. Eller bare ligger og titter opp på snørennene som fortsatt ligger på Tahtalifjellet som ruver 2365 meter over oss.

På stiene og småveiene sykler de mange barnefamiliene som ferierer her forbi med smil om munnen, de fleste av dem tyske. Mange på tandemsykler.

Det er topp å leie sykkel her, og barnesykler og hjelmer er tilgjengelige overalt. Etterpå kan man slange seg i sofabingene på en av de mange små, enkle restaurantene, som nesten alle har god, fersk mat.

Den evige flamme

Om kvelden setter vi selv sykkelkursen innover en «hemmelig» dal, for å se naturmirakelet som de tidlige greske oppdagerne kalte opp etter sitt trehodede mytologiske monster – Chimera.

Etter en kilometers trappegange, ser vi et 20-talls små flammer slikke ut av små hull i fjellsidene. Det lukter svakt av gass. Og det ser virkelig temmelig overnaturlig ut.

På vei ned treffer vi en norsk familie som skal opp og grille marshmallows på naturlig bål.

– I fjor var vi her i lyset, men i år bestemte vi oss for å dra etter at det blir mørkt. Det er enda mer magisk, sier Rebekka Severinsen.

Strand og kulturskatt

Hun anbefaler også strekt en tur til Phaselis, en annen antikk ruin med blant annet et stort teater i nærheten, som også har en langgrunn sandstrand.

– Husk badetøy, for vannet der blir alltid så varmt og godt! tipser hun.

Vel nede på stranden igjen er det rukket å bli månelyst, mens natten ennå bare er dyp, dyp blå. Nå er det kaprifolene og jasminblomstenes tur til å parfymere tilværelsen.

Vi rusler ut på den sølvskimrende sanden, der vi kan kikke på stjernene uten forstyrrende lys fra mennesker, hus og biler. Det er dørgende stille, bare havets lave puls. Kommer det noen skilpadder i kveld, tro?

Oppe i de svarte fjellene blunker Chimeras to ildglødene øyne god natt.

Se & gjøre

1. Besøk den antikke, lykiske ruinbyen Olympos.
2. Se Chimera, de evige flammene som står rett ut fra fjellet. Gå opp etter solnedgang (husk lommelykt), fenomenet er enda mer magisk i mørket. Ta med marshmallows!
3. Bli med på båttur til andre fine bukter i området. Er du heldig, kan du svømme med havskilpadder.
4. Lei sykkel (også tandemsykler, barnesykler/hjelmer, mountainbikes og elektriske sykler, fra cirka 20 kr/dagen), moped eller bil og utforsk lokalområdet.  
5. Besøk de stemningsfulle ruinene i Phaselis. Husk badetøy til den langgrunne sandstranden.
6. Ta en av Europas lengste gondolbaner til toppen av Tahtalifjellet, 2365 m.o.h. (32/16 euro).
7. Dra på utforskning til andre perler i nærområdet, som Kas, den antikke byen Myra, den sunkne byen Kekova, slottsruinene Simena og den fine strandbukta Aspendos. Det går også organiserte turer.
8. Leie bil og utforske ting på egen hånd, fra cirka 300 kr dagen.
9. Det er supert å gå fjellturer i nærheten. Fotturleden Den lykiske vei går også gjennom Cirali. Det er også flott å gå sommerfuglleden i Göynukkløften.
10. Du kan også snorkle, fiske, klatre, dykke, leie havkajakk og kjøre ATV, eller besøke basaren i Kemer. I Göynuk er det en dinosaurpark for familier.

Mer fra Dagsavisen