Granatmannen kommer

Dokumentarfilmen er produsert av Indiefilm og går på NRK1 i morgen kveld, men allerede i dag blir det førpremiere på Colosseum kino.

Stedet er på ingen måte tilfeldig valgt. Det var nemlig utenfor denne kinoen Granatmannen slo til med en utspekulert granatfelle for femte og siste gang 1. april 1965. Etter det forsvant han så mystisk ut av norsk offentlighet. Han ble aldri tatt og aldri straffet.

Men de glemte ham aldri, alle de som opplevde denne skremmende våren 1965, enten de nå var granatofre, politietterforskere, journalister, framtidige forfattere som Lars Saabye Christensen, eller bare mørkredde ungdommer på vei hjem.

Les historien om Granatmannen: Påsken 1965 trengte ikke folk i Oslo lese krim for å oppleve uhygge.

«For lettvint»

I over fire år har regissør for filmen, Karianne Berge, gått opp Granatmannens gamle spor for å finne ut mer om ham. Ved hjelp av blant annet gamle klipp fra datidens nyhetssendinger, aviser og intervjuer med dem som opplevde dramaet, har hun forsøkt å gjenskape våren 1965 i Oslo, og forsøkt å komme så nær en løsning som det er mulig, over 50 år etter at alt skjedde.

– Jeg er fornøyd med filmen, og får vist hvor nær jeg kommer en mulig løsning på mysteriet. Jeg syns jeg har kommet så nær jeg kan nå, sier Berge til Dagsavisen.

I filmen peker hun ut en sannsynlig gjerningsmann, men kommer samtidig med motforestillinger. Hun er også tydelig på at datidens politi ikke gjorde nok for å oppklare saken, selv om politietterforskningen i sin tid ble omtalt som «den største og mest omfattende etter krigen».

– De slapp saken for lett, mener Berge.

– Da Granatmannen så brått sluttet å legge ut feller etter hendelsen ved Colosseum kino, og en mistenkt politimann tok sitt eget liv i begynnelsen av 1966, så var det som om Oslo-politiet tenkte: «Ja ja, da har han slutta, og ingen menneskeliv har jo gått tapt». Det ble for lettvint, sier hun til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det første offeret

– Jeg håper denne filmen kan skape samfunnsdebatt. Jeg tenker blant annet på det rent etiske, det at politiet har tatt mindre hensyn til Granatmannens ofre og de som har blitt uskyldig mistenkt, sier Granatmannens aller første offer, Lasse Birkeland, til Dagsavisen.

Han var bare 19 år gammel da han nesten mistet livet i en granatfelle i Thunes vei på Skøyen. Dette var en kald februardag i 1965, en stille, tidlig morgenstund med nysnø, og Birkeland var på vei til et studentfagkurs på Oslo Handelsgym. Birkeland gikk rett inn i den tynne snubletråden Granatmannen hadde lagt ut, og granateksplosjonen var øredøvende i den stille gaten. Birkeland ble «blåst» bortover av lufttrykket, og kjente et hardt slag i ryggen. Da han seinere kom på skolen, oppdaget han at han blødde. Politiet oppsøkte ham der, og en stund følte han at de mistenkte HAM for å være Granatmannen.

Nå har Birkeland fått sett dokumentarfilmen.

– Jeg syns den ble fin, og det var mye der jeg ikke visste fra før. Regissøren peker på en mulig løsning på hvem som er gjerningsmannen. Men fortsatt henger det ubesvarte spørsmål i luften, mener Birkeland.

Dagsavisen anmelder: Gåten Granatmannen