Kultur

Islandsk turistboom til besvær

Turismen på Island øker med 20–40 prosent i året. Men nå opplever den sårbare sagaøya seriøse vokse­smerter. Selv turistmyndighetene begynner å bli bekymret.

Den blå lagune. Dampende, isblå bassenger mot svart lava. Selvsagt må du. Og så stå minst en halvtime i kø bare for å komme inn – selv med forhåndsbookede billetter. Langs «The Golden Route» blir det trafikkaos når turistbussene skal gå i skytteltrafikk mellom sprutende geysirer og frådende fosser. Fra 2010, da rundt en halv million turister besøkte landet, har turistveksten vært på 21,6 prosent årlig i snitt fram til 2015, da det kom nesten 1,3 millioner turister, ifølge nettstedet Skift. I år forventes det at opp mot to millioner turister vil besøke øya. Det er i ferd med å bli for mye for de 350.000 islendingene. «Det er turisttsunami. Det er helt umulig å finne et ledig hotellrom på hele øya i sommermånedene», sier ledende reiseagenter på øya.

I løpet av de siste sju årene har antallet flyselskaper på det lille landet økt fra sju til 25, og fram mot 2018 er skal det bygges minst 2.450 nye hotellrom. Det kan bli for lite. Ifølge en analyse fra Bloomberg, vil turistveksten fortsette med ytterligere 35 prosent neste år, skriver Travel News. Turisme er blitt Islands viktigste næring, foran fiske- og aluminiumsindustri. Men selv om det er turismen som har fått øyas økonomi på fote igjen etter finanskrisen, har islendingene funnet ut at de kanskje må tråkke inn bremsen. «Inntil nå har vi bare tenkt på hvor mange flere turister vi kan tiltrekke oss. Men nå er vi blitt så schizofrene at vi fremdeles ser på antall turistankomster som et mål for suksess, samtidig som vi er veldig bekymret over det høye antallet turister som kommer» sier Ólöf Ýrr Atladóttir, som er direktør for Islands turistkontor til avisen The Guardian.

Les også:  Beklager fullt! Også i Norge er mange reisemål i ferd med å bli overfylte.

Hadde det ikke vært for alle Airbnb-utleierne, som skal ha økt med minst 124 prosent det siste året, hadde ikke øya hatt kapasitet til å ta imot alle. Bare i hovedgata tilbys det nå mer enn 100 leiligheter. Smarte utleiere kjøper det som er av små bosteder, og har gjort det vanskelig å finne boliger for islendinger selv, noe som har fått myndighetene til å stramme inn på reglene for korttidsutleie. «Dette er ikke Island. Dette er Turistland», klager studenten Halldor Mar, som er en av mange som er blitt kastet ut av leieboligen sin, på nettstedet pbs.org. I den lille bygda Vik har de like godt forbudt korttidsleie helt. Og hva skjer når nye tomter og sentrum av Reykjavik sakte, men sikkert kjøpes opp av hoteller og -kjeder, og sentrumsbutikkene forvandles til grelle «lundefuglsjapper»?

Restauranter og uteliv bli dyrere, samtidig som lokale lønninger ikke henger med. Lokalbefolkningen klager over at de nå henvises til kjøpesentrene, mens turistene har overtatt sentrum. Det er stadig uhell på det overbelastede og utilstrekkelige veinettet. Og «turistfelle»-stempelet dukker stadig oftere opp i anmeldelsene på Trip Advisor. Dessuten blir lokale naturperler invadert av horder av turister, som også sliter ned den ekstremt sårbare naturen på den purunge øya, og stadig må reddes ned fra flott – men også farlig – natur. Dråpen som fikk begeret til å renne over for mange sindige islendinger, er at køene nå er så lange at det er umulig å få kjøpt seg ei pølse på den elskede pølseboden «Byens beste», som har operert siden 1937 – etter at flere reisemagasiner og The Kardashians har gjort den berømt. Så nå har islendingene laget en serie videoer for å «oppdra turistene». Men det må nok hardere lut til.

Les også: Har vi en bærekraftig turistvekst?

Mer fra Dagsavisen