Annonse
Nei, det er ikke plass til hundretusenvis av turister her i Lofotens små fiskevær. Infrastrukturen må uansett forbedres kraftig. FOTO: CHRISTINE BAGLO

– Beklager, det er fullt!

Reiselivsnæringen jubler etter nok en norsk rekordsommer. Men nå er mange steder smekk fulle. Og både turister og lokalbefolkning begynner å murre. Så hva gjør vi da?

Annonse
Reise

 

Den mest utbredte ekstremporten i friluftsparadiset Lofoten i juli, er å reise dit uten å ha bestilt hotell minst et halvår i forveien. Selv med eget telt i bagasjen, skal man visstnok helst rekke å sette det opp før klokken 16 for å få en attraktiv plass. Andre har satt opp telt på kirkegården og i hagene til folk.

– Det er fullt! Vi har en kjempeutfordring. Lofoten har begrensede landområder, og per i dag har vi ikke kapasitet til å ta imot flere turister, uttalte en fortvilet Flakstad-ordfører, Hans Fredrik Sørdal, til E24 etter årets rekordsommer.

KOMMENTAR:Bærekraftig turistvekst? (Christine Baglo)

Ekstrem slitasje

Hvert år kommer det mer enn en million turister til Lofoten, som har 25.000 fastboende. Men tallene er antakeligvis mye høyere. Folk kommer i bobiler, på sykler, de telter og stadig flere benytter seg av private overnattingstjenester som Airbnb, og noe godt tellesystem finnes ikke. Og de aller fleste kommer i løpet av noen korte sommermåneder.

– Lofotnaturen rammes av ekstrem slitasje. Det tråkkes stadig opp nye stier, og det blir mye søppel når fuglene går løs på overfylte søppeldunker. Vi er helt avhengige av skjerpede løsninger for å bevare lofotnaturen. Ellers blir den ødelagt, advarer Flakstad-ordføreren.

Og neste år kan det fort bli enda flere. Innspillingen av storfilmen «Downsizing» – med stjerner Matt Damon i rollene, kan føre til nok et nytt rush.

Les også: Overbooket: Vårt sted - eller turistenes?

Ikke tilrettelagt for massene

Også på andre nordlandsidyller, som Senja, har deler av lokalbefolkningen vært i harnisk over flodbølgen av turister som tramper inn i hagene, skiter i buskene og skaper trafikkorker på underdimensjonerte veier.

– Vi jubler over turisttilstrømningen, som har økt vanvittig de siste fem årene. Men vi opplever at det overhodet ikke er regulert og tilrettelagt for å ta imot så mange turister som vi har i høysesongen nå, sier Line Miriam Sandberg, som er reiselivssjef i Destinasjon Senja.

Hun mener at det må kanaliseres mer midler til reiselivsutvikling og oppbygging av nødvendig infrastruktur både fra regionale utviklingsmidler og Innovasjon Norge, og at både lokal-, fylkes- og stortingspolitikere nå må våkne opp og ta grep.

– De må slutte å se på reiselivsnæringa som en hobbynæring, og lage en langsiktig strategi. Vi har en regjering som sier at de skal satse på reiselivet som en ny fot å stå på i framtida, spesielt for distriktene. Men vi har ikke engang en egen statssekretær for reiselivsnæringen, som er en tverrsektoriell næring som faller inn under mange ulike departementer, påpeker Sandberg, som ønsker seg en egen reiselivsminister – og en ny reiselivsmelding.

Den meldingen er etter sigende på vei – og skal komme i løpet av høsten.

Fullt på Vestlandet

Også på Vestlandet, utlendingenes yndlingsdestinasjon i Sommer-Norge, er det nå mer enn fullt på mange av de mest populære stedene. Mer enn en tredjedel av de to millioner utlendingene som besøkte Norge i juli la turen til Vestlandet, ifølge NRK. Veksten i området var på 16,2 prosent.

– For reiselivsnæringen har det, fram til i fjor, vært om å gjøre å ha en kritisk masse med turister som har vært stor nok til å oppnå lønnsomhet i den korte i høysesongen. Men nå ser vi at noen destinasjoner har nådd og til dels kommet over denne kritiske massen, sier Kristian Jørgensen, som er administrerende direktør i Fjord Norge, landsdelsselskapet for de fire Vestlandsfylkene, og peker på reisemål som blant annet Geiranger, Flåm, Preikestolen og Trolltunga.

Ikke markedsføre sommeren

Derfor har selskapet nå besluttet drive mindre markedsføring av Vestlandet badet i sommersol – og heller fokusere på skulder- og vintersesongene, for å øke trafikken der i stedet.

– Da kan vi også få opp lønnsomheten ytterligere, og skape flere helårlige arbeidsplasser, sier han.

I tillegg mener han at trafikken må spres utover flere reisemål.

– Mange steder har jo fortsatt kapasitet til å ta imot flere turister, spesielt mange av byene og knutepunkt som Nordfjord, Hardanger og Lysefjorden, utenom Preikestolen, som har nådd et metningspunkt. Men også her og på Trolltunga kunne man ha guidede turer i skuldersesongene, som kunne spredd tilstrømningen og skapt muligheter for kommersiell utvikling, sier han.

Les også: Turismen beveger verden - må tas på alvor.

Bruk prisjusteringer

Jørgensen mener også at mange flere aktører må ta i bruk prisjusteringsmekanismer for å regulere turisttrafikken, med lavere priser utenfor høysesong

– Hotellene er dyktige på det allerede, men flere andre reiselivsbedrifter bør også gjøre det, som opplevelsesbedrifter og lokale transportselskaper innenfor regionen, for eksempel hurtigbåten til Flåm og Flåmsbanen. Noe av det aller viktigste vil være å differensiere havneavgifter i forhold til cruise, med høyere avgifter i høysesongen og rimeligere i skuldersesongen, så man sprer anløpene og forlenger sesongen, påpeker Jørgensen.

For det blir neppe færre turister i årene som kommer. Hvert imot. Jørgensen viser til at UNWTO signaliserer at den globale turismen kan vokse med så mye som 50–60 prosent i årene framover – også i Norge.

– Derfor er det viktig å ligge i forkant, og tenkte på hvordan vi eventuelt skal kanalisere den veksten, påpeker han.

Jørgensen etterlyser også en bedre helhetlig og langsiktig strategisk plan for vekstutviklingen i norsk reiseliv, som ikke bare fokuserer på kvantitet, men også mer på kvalitet og lønnsomhet.

Turistfellen Bergen

For hvilke turister er det Norge egentlig vil ha? I turistmagneten Bergen, som har 300 cruiseskipsanløp i år, merkes nå trengselen. Selv om både direktøren av Fjord Norge og reiselivsdirektør Ove Warberg i Bergen Reiselivsråd mener at byen har plass til mange flere turister, også om sommeren, er slett ikke alle like enige i det.

Christine Gaffney, gründer av The Travel Designer i Bergen, forteller til Stavanger Aftenblad at flere agenter nå ber henne utelate Bergen på de norske rundreisene de selger til rike amerikanere, som de mener «ligner mer og mer på en turistfelle». På dager med flere cruiseskip inne, er det så tettpakket i byen, at det ikke an å bevege seg på Bryggen, og køen til Fløibanen kan gå langt ned mot sentrum, påpeker hun.

– Da utbryter gjerne turistene «få meg bort herfra», sier hun til avisen.

Hun mener at det skader Bergens omdømme, og at medisinen er en regulering av cruisetrafikken og å begrense hvor mange besøkende man kan ha på samme tid.

Dopet på cruise

Også Ålesund og Stavanger opplever lignende problemstillinger. Nylig ankom mer enn 7.000 cruiseturister Stavanger på én og samme dag. I løpet av årets travleste cruiseuke besøkte nær 25.000 cruisegjester byen. Da blir det trangt i de gamle, hvitmalte trehusgatene.

Det gjør det også i små fjordbygder, som Geiranger og Flåm, der lokale aktører som forsøker å bygge opp landbasert reiseliv, er kritiske til den enorme passasjertilstrømningen. Lille Flåm, med rundt 300 fastboende, får besøk av rundt en kvart million turister i året.

– Aurland er dopet på cruise. Vi bør begrense antall passasjerer og fokusere mer på turister som blir lenger og bruker mer penger og benytter seg av lokale tilbud, som også kommer lokalbefolkningen til gode, påpeker Tone Vike Rønning, som driver overnattingsbedriften Aurland 29/2.

– Gjestene våre reagerer negativt på masseturismen. Ingen turisme forurenser mer enn cruise, og det er rett og slett litt flaut å se smogen henge over fjorden på dager med flere cruiseskip i Flåm. Vi har en verdensarv å forvalte og må satse på bærekraftig turisme, sier hun.

Omdømme ødelegges

Den amerikanske reiselivseksperten Christopher Doyle, som er direktør i Adventure Travel Trade Association, et selskap som driver med rådgiving innen internasjonal opplevelsesturisme, tror at turistkvoter og besøkstak må til for å bevare særegenheten til mange norske reisemål, som Lofoten.

– Masseturisme vil ødelegge Norges egenart. Dere må tenke strategisk i dag, for framtida, sier han til NRK, og etterlyser en langsiktig strategi, som ikke bare går fem-ti år fram i tid – men 50 år, om man vil at veksten innen næringen i Norge skal være bærekraftig.

Turistskatt

Mangel på midler til adekvat infrastruktur gjør også at mange reisemål nå står i reell fare for å få en vesentlig reduksjon i opplevelsesverdi, mener daglig leder Trygve Steen i Arktisk Kompetanse.

– Slitasje og manglende infrastruktur utenfor de kommersielle anleggene er en stor utfordring. I dag er det kommunene som sitter med regningen, og lite og ingenting blir gjort. Ikke fordi det ikke er vilje, men fordi det mangler penger, sier han til NRK.

Flakstad-ordfører Hans Fredrik Sørdal mener, i likhet med en rekke andre aktører og reiselivssjefer, samt Innovasjon Norge, at turistskatt kan være en vei å gå – øremerket utvikling og drift av turisttilbud.

Reiselivsdirektør i NHO, Kristin Krohn Devold, ønsker heller ingen turistskatt.

– Norsk reiseliv allerede er mye tyngre skattet enn våre nordiske konkurrenter, og næringslivet kjemper daglig for redusert serveringsmoms og selskapsskatt, ned mot nivåene til andre land, sier hun.

Les også kommentar: Bærekraftig utvikling i norsk reiseliv?

Åpner for begrensninger

Devold mener at vi i stedet må bli mye flinkere til å jobbe smartere, markedsføre alle sesonger, og at markedsføringsaktivitetene må brukes mer bevisst for å spre trafikken på flere attraktive norske reisemål enn de mest kjente.

– I dagens digitale verden er kanalisering av turister blitt mye enklere, men de regionale destinasjonsselskapene må selv ta grep her. På flere attraktive destinasjoner med god plass er det også godt grunnlag for flere reiselivsbedrifter, og da må nyetablering stimuleres, ikke hindres, påpeker hun.

Men Devold er også åpen for kvotebegrensninger på noen områder.

– Hvis sårbare naturområder overbelastes, kan trafikken selvsagt reguleres, slik trafikk inn til særskilte verneområder er regulert allerede. Dessuten bør langt flere steder ha restriksjoner på bil- og bussbruk, og baseres på at gjestene kommer gående eller syklende, påpeker hun.

Reiselivsnæringen hadde fem prosent økning i antall kommersielle gjestedøgn mellom mai og juli i år, og endte på totalt 12,6 millioner gjestedøgn. Økningen kommer på toppen av fjorårets rekordsommer. Totalt har Norge hatt en økning på 9 prosent de to siste årene.

Veksten kommer spesielt takket være utenlandske gjestedøgn, som økte ti prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og som har hatt en økning på hele 19 prosent de to siste årene.

 

Annonse