Alexandra Gjerpen: – Mitt utseende var ikke på moten

– Jeg tror mye av suksessen og snakket rundt «Unge Lovende» og «Skam» handler om at seriene har kvinnelige hovedroller som får være hele mennesker. Biroller har gjerne en funksjon, mens hovedroller viser et helt spekter. Når det er flest mannlige hovedroller i film og TV, så reduseres kvinnerollene til funksjoner. Det er veldig farlig, sier skuespiller Alexandra Gjerpen, som feiret 8. mars på forhånd i går ved å delta i en panelsamtale om kvinneandelen i norsk film, ved Deichmanske bibliotek.

Nærmest som lyn fra klar himmel kom serien «Unge Lovende» og tok både vanlige TV-seere og nett-TV-seere med storm i høst. Sesong to er under produksjon. Så kom serien «Skam», som hadde premiere på andre sesong fredag og ble en like stor snakkis. Anmelderne jubler over nye kvinneroller og en ny måte å henvende seg til unge på.

Mens «Skam» tar for seg en jentegjeng på videregående skole, tar «Unge Lovende» for seg tre venninner i tjueårene som forsøker å finne sin bane i livet. Begge seriene har vært sammenliknet med Lena Dunhams suksesserie «Girls».

Les anmeldelse av Unge Lovende: Serien har en alminnelig råhet som gjør både historiene og dem som personer fascinerende å følge

Kjønnskvotering

– Jeg synes det er en uheldig sammenlikning, for er det virkelig den eneste serien man kan trekke paralleller til? «Girls» er en utrolig suksess, den er interessant, og den har kvinner som hele mennesker i rollene. Det er forfriskende å se kvinner som ikke bare er den kjipe kjæresten eller kona som vil ha flere barn. Men stilmessig synes jeg ikke den likner de norske seriene i det hele tatt, og derfor er det litt trist at det er den eneste serien folk har fantasi til å sammelikne oss med. Men sånn er det kanskje når det ikke finnes så mange andre serier med bare kvinner i hovedrollene, sier Gjerpen.

Kvinneandelen både foran og bak kamera har vært et hett diskusjonstema det siste året. Såpass skjev kjønnsbalanse er det, at det har blitt tema også i Stortinget. Nå må regjeringen finne tiltak for å øke andelen kvinner i nøkkelroller i filmproduksjon.

– Jeg synes det er synd at vi trenger tiltak, men vi gjør det. Hadde du spurt meg for en uke siden om jeg var for kvotering av kvinner ville jeg nok ikke vært det. Det hadde ikke føltes kult hvis jeg skrev noe og fikk penger til å satse på det på grunn av kjønnskvotering. Men jeg har tenkt den del rundt denne debatten nå, og jeg mener at hvis det er et tiltak som kan fungere, så trenger vi det. For vi må ha flere kvinner som skriver for film og TV, sier Gjerpen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Dum blondine»

Hun har bodd seks år i New York, der hun har både utdannet seg og tatt jobber som skuespiller.

– Jeg har vært mest en underdog, særlig i USA. Jeg hadde en kjæreste som gikk på samme skole som meg. Vi hadde samme agent. Det var påfallende hvor mange flere auditions og roller han fikk enn meg. Jeg fikk ofte funksjonsrollene, og jeg fikk gjerne tilbakemeldingen om at «vi har veldig mange som ser ut som deg». Mitt utseende var ikke på moten. Så banalt kan det være. For all del: Det finnes kule kvinneroller, men det har vært mange tilbud om å spille «prostituert 1», «kjæreste» eller «dum blondine», sier Gjerpen.

Kari Jacquesson på kvinnedagen: – Kvinner må kle på seg

Slå tilbake

Gjerpen har i tida etter at hun kom hjem til Norge forsøkt å ta igjen en del av det hun har gått glipp av innen norsk film og TV-drama. Noen av de nyere skandinaviske produksjonene vekker optimisme.

– «Staying alive» med Agnes Kittelsen er jo helt fantastisk. Og en scene fra den siste «Broen»-sesongen brant seg fast i meg: Det var egentlig en type scene vi har sett tusen ganger før med menn, der far ber sin sønn om å slå tilbake mot mobberne. Her var det en mor som gjør det samme med sin datter. Det gikk rett inn i krokodillehjernen min, og jeg skulle ønske jeg hadde sett dét da jeg var liten, sier Gjerpen. Men fortsatt er det en lang vei å gå for norsk film og TV-drama, mener hun.

– De største, mest interessante kvinnerollene spilles av svenske og danske damer. De gjør en veldig god jobb, men finnes det ingen her i Norge. Jeg skjønner at man prøver å lage ting for hele Skandinavia nå, men det er ikke akkurat en tillitserklæring til norske kvinnelige skuespillere, sier Gjerpen.

I tillegg til tiltak som kvotering, må også kvinner skrive og produsere mer selv, mener hun.

– Kvinner må tørre å ta mer plass, selv om det kan være skummelt. Jeg har vanskelig for det selv. Hvis jeg går inn i en lønnsforhandling med like spisse albuer som en mann, så har han kanskje to andre mulige jobber å gå til om han mister den ene. Jeg har ingen, sier hun.

Les kommentar: Derfor teller vi kvinner på TV (Bente R. Gravkleiv)