Vil ha den nære, grønne kulturen

Klokkeklang og en fargeeksplosjon av et blomsterbed, men samtidig en folketom Rådhusplass er det som omgir Miljøpartiet De Grønnes førstekandidat i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg, når hun forteller Dagsavisen om den grønne kulturpolitikken. Har Miljøpartiet De Grønne noen kulturpolitikk? Svaret er ja.

– Vi er opptatt av at byen ikke skal vokse som en stor masse i det uendelige, men at den skal ha sterke bydeler med trivelige nabolag. Vi vil ha egne prosjekter i bydelene som bidrar til lokal identitet. Derfor vil vi øke bevilgningene til bydelene, så de får mer rom, sier Nguyen Berg.

LES OGSÅ: Vil ha mer lavterskelkultur

Melafestivalen

I sommer har Dagsavisen intervjuet en rekke personer knyttet til kulturbyen Oslo. Nguyen Berg har valgt å ta oss med til Rådhusplassen for å synliggjøre det hun mener er et viktig kultursted i byen.

– Plassen har en spesiell betydning for meg, fordi jeg har vært tilknyttet Melafestivalen. Jeg var der første gang i 2007, og har jobbet som frivillig og vært ansatt der. Mitt første møte med festivalen var som konferansier, sier Ngyuen Berg.

Mela er et godt eksempel på en viktig kulturell møteplass, mener hun.

– Det er ikke alle som vet hva Melafestivalen er, men likevel er det rundt 400.000 som besøker den hvert år. Det er gratis, det er lett å ta med barna dit om du har brukt opp feriepengene. Slike aktiviteter tror jeg vi har stort behov for i Oslo. Se også på sjøbadene ved Tjuvholmen og Sørenga, hvor populære de har blitt, sier hun.

Det er ikke bare Melafestivalen som gjør Rådhusplassen viktig, mener Nguyen Berg.

– Plassen brukes også til VG-lista-showet, Oslo-Filharmonien har gratiskonsert om sommeren og det er matfestival her. Når vi bruker byrom til slike ting så gir vi folk en grunn til å bli glad i byen. Miljøpartiet De Grønne vil bruke byen mer gjennom flere lokaler til kultur, scener og større rom for gatekunst, sier hun.

LES OGSÅ: Frykter rasering av bykaoset

Gatekunst

Gatekunst er en av sakene Miljøpartiet De Grønne har markert seg på i Oslos kulturpolitikk. Det var bystyrerepresentant Harald Nissen (MDG) som fikk gjennom vedtaket om å lage en plan for gatekunsten i byen.

– Det er viktig at vi støtter opp om grasrotinitiativene som dukker opp, for eksempel gatekunsten. Denne reflekterer det som skjer i befolkningen, og er en spontan kunstart. I Oslo er det lettere å sette opp et reklametårn enn å få male på en vegg. Sånn skal det ikke være, sier Berg.

– Kunst og kultur i offentlig rom, skapt av innbyggerne: Hvordan kan man sørge for det kulturpolitisk?

– Det må oppstå organisk, etter initiativ fra folk. Men vi kan for eksempel legge til rette for at det skal bli lettere å arrangere festivaler i bydelene. Vær Stolt-festivalen på Holmlia er et eksempel på en samlende aktivitet. Furusetfestivalen er en annen. Det er viktig at vi har scener der man ikke må ha de største artistene eller alkoholsalg for å kunne overleve.

Kunstnerpolitikk

Med utredningen om kunstnerøkonomien, som kom for et halvt år siden, satt regjeringen søkelys på hvordan flere kunstnere skal kunne tjene penger på kunsten sin. Nguyen Berg tror en del av svaret er tilgang på steder å stille ut.

– I Gamle Oslo, der jeg bor, har vi flere kunstnerdrevne gallerier der kunstnere som ikke kan leve av kunsten sin kan stille ut. Der slipper de at mye av pengene de eventuelt tjener går til galleriet. Kommunen bør stille til disposisjon flere rimelige eller gratis lokaler, eller kommunale bygg til scener, øvingslokaler, skrivestuer, atelierer og utstillingslokaler. Kunstnerne vet selv best hva som skal til for å skape sine uttrykk. Det kommunen kan gjøre er å legge best mulig til rette slik at det blir lettere å være kunstner i Oslo, som er en dyr by å bo og jobbe i, sier hun.

Nguyen Berg mener også Oslo bør undersøke muligheten for å være friby for kunstnere, slik byen i dag er friby for forfattere som er forfulgt i sine hjemland.

– Jeg tror det kunne bidratt til kulturutveksling, ved at vi får nye impulser til Oslo, men også at vi får bidra til at forfulgte kunstnere fra andre steder kan utøve sin kunst. Vi har sett at enkelte forfattere har blitt litt alene som friby-forfattere, men hvis vi klarer å bygge et miljø rundt, så kan vi skape rom for å utveksle erfaringer. Kunstnere som har opplevd å bli forfulgt, truet, fengslet og kanskje torturert på grunn av kunsten sin viser oss hvor viktig kunst- og kulturuttrykk er som en del av ytringsfriheten, og i kampen for menneskerettigheter og demokrati.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Leder for én dag

– Hvis du var byrådsleder for én dag: Hva ville du gjort innen kulturfeltet?

– Jeg ville først sett på den kommunale stipendordningen for kunstnere, som er ganske liten i dag. Den bør utvides. Så ville jeg sett hvordan vi kan tilrettelegge for mer lokal kultur i bydelene, som for eksempel utleie av utstyr, øvingslokaler, scener og arrangementsstøtte, sier Berg.

– Ville du kuttet i noe?

– Generelt så er kulturlivet en viktig del av den grønne politikken, så jeg kan ikke se for meg at vi vil redusere noe i midlene til kultur. Lokale opplevelser er en grønn måte å leve på.

– Realisering av kulturbygg som det nye Munch-museet har vært viktig i denne perioden. Hvor står Miljøpartiet De Grønne i den saken?

– Vi ønsket at Munch skulle være på Tøyen. Det er fint å ha gode bygg for kulturlivet, men det viktigste er driften og det som skal fylle dem. Det har vært mye fokus på kulturhus også nasjonalt, men lite på hva de skal inneholde. Det er jo dumt å bruke alle pengene på bygg og ikke innhold, sier Nguyen Berg.

Hvem: Lan Marie Nguyen Berg

Hvorfor: Førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Oslo

Tidligere intervjuer: Karianne Bjellås Gilje, Runar Eggesvik, Ida Faldbakken, Martin Eia-Revheim, Victoria Marie Evensen (Ap)